• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Min erfaring

Tør du å formidle håp?

Ved å dele egne erfaringer og lytte med begge ører er vi med og gir håp til andre. Livsviktig håp! skriver Solveig Bartun Rob.

DELER SIN ERFARING: Første gang jeg ble innlagt, var jeg så dårlig, og hadde så lite erfaring med psykisk sykdom, at jeg trodde jeg aldri ville bli frisk igjen, skriver Solveig Bartun Rob. Nå har hun vært bra i over fem år. Foto: Katrine Sunde / Helse Bergen.

Solveig Bartun Rob

Sist oppdatert: 23.05.15  |  Publisert: 23.05.15

Forfatterinfo

Solveig Bartun Rob

Solveig Bartun Rob er erfaringskonsulent ved Kronstad distriktspsykiatriske senter i Bergen.

Mange pasienter i psykiatrien har lite eller intet håp. De har gitt opp alt, og er slitne av å kjempe mot angst og mørke, depresjon og ensomhet. Når de blir innlagt på psykiatrisk, opplever mange at det er få som forstår dem.

Møter vi pasientene våre på en verdig måte når de blir innlagt? Møter vi dem som mennesker, eller som en diagnose? Ser vi dem, eller ser vi bare sykdommen? Våger vi å gi håp, eller er vi for redde og lar være fordi vi forveksler håp og garantier? Det er forskjell på å si: «Jeg vet du blir frisk» og «Jeg vet du kan bli frisk.»

Første gang jeg ble innlagt, var jeg så dårlig, og hadde så lite erfaring med psykisk sykdom, at jeg trodde jeg aldri ville bli frisk igjen. Da jeg spurte en pleier om dette, fikk jeg følgende svar: «Dette er noe mange må leve med livet ut.» Dette trykte meg ned og tok bort mitt lille håp om å bli bra.

Jeg synes jeg fikk mer hjelp av mine medpasienter enn av de ansatte, men én pleier skillet seg ut. Jeg hadde mistet mange jeg var glad i, og var så deprimert og full av angst. En dag satt jeg på gulvet og gråt. Så kom denne pleieren og satte seg ned på gulvet med meg. Jeg la ut om mine problemer og sorger, og han sa: «Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si», og så bare satt han der på gulvet med meg. Det hjalp faktisk!

Når du som hjelper ikke vet hva du skal si eller gjøre, er det nettopp det du skal si eller gjøre.

Når vi gjør oss bedre enn vi er, blir vi verre enn vi trenger å være. Vi må tørre å vise svake sider. Ikke mange vil åpne seg for vellykkede perfekte mennesker. Åpenhet er viktig – og det å være litt personlig. Å lytte er òg en del av kommunikasjon. Vi har fått to ører, men bare én munn, og det er det gjerne en mening med! Vi må tåle å være stille, vise interesse, gå litt ut over det som forventes. Bekrefte personens opplevelser, og være respektfull.

MB-utdanningen i Bergen

Jeg har hatt mange innleggelser, men nå vært bra i over fem år. I 2013/2014 tok jeg MB-utdanningen. MB står for medarbeider med brukererfaring, og dette er et ettårig studium som for tiden i Norge kun finnes i Bergen. Det førte meg dit jeg er i dag. Man lærer å bruke sine egne erfaringer fra psykisk sykdom som kompetanse til å hjelpe andre. Studiet drives av tiltaksbedriften ALF og er et samarbeid med NAV og Bergen kommune. Studiet er på 50 % og består av 20 uker teori og 20 uker praksis. Praksisplasser er bofelleskap, aktivitetssenter og distriktspsykiatrisk senter. Om man fullfører og oppgaven blir bestått, får man et kompetansebevis – et tilnærmet fagbrev som helsefagarbeider innenfor psykisk helse. Jeg fikk praksisplass på Kronstad DPS og fikk videre fast jobb der som erfaringskonsulent i 60 % stilling.

Jeg skulle ønske det var en MB-er eller en erfaringskonsulent der jeg var innlagt. En som kunne gi meg håp. En som hadde gått veien før meg og kommet seg igjennom det. Jeg opplever i min jobb å få innpass hos pasienter, og mange gode samtaler. Flere sier de føler jeg forstår dem på en annen måte siden jeg har kjent dette på kroppen selv. En av pasientene kalte meg for «en av dem», og flere sier at jeg er et håp. En pasient takket for alt jeg hadde delt, og fortalte at hun nå så lysere på livet. Mennesker uten håp skaper kroniske pasienter. Det er veldig viktig å gi håp til mennesker som er i krise. Håp omdannes til energi.

Det er så lett å tro at få blir friske. En opplever kanskje pasienter som blir innlagt igjen og igjen og blir «svingdørspasienter». Mens de personene det har gått bra for, legges det ikke merke til. Nettopp fordi det har gått bra for dem, får de ingen oppmerksomhet. Det vises ikke på dem at de i lange perioder har fått behandling på en psykiatrisk institusjon, og at de har vært preget av lammende angst og uutholdelig depresjon. Det synes ikke at noen en gang i tiden anså dem for å være «håpløse tilfeller». Det er så viktig å spre kunnskap om at bedring er mulig! En svensk undersøkelse utført av Alain Topor viser at hele to av tre mennesker med alvorlige psykiske lidelser opplevde bedring totalt eller sosialt. Dette må vi møte pasientene med!

Erfaringskonsulenter kan gjøre en forskjell

Jeg har et par råd til politikere: Vi trenger flere erfaringskonsulenter og mer kjennskap til MB-programmet. Erfarings­konsulenter kan være en ressurs på arbeidsplassen og utgjøre en forskjell for pasientene. Vi er få erfaringskonsulenter i Norge. Bergen er eneste sted i Norge som har MB-utdanningen, og det er få MB-stillinger. Noen MB-studenter søker på ordinære stillinger og får jobb fordi arbeidsgiveren ser viktigheten av brukermedvirkning og hvor nyttig vår erfaring er, mens andre arbeidsgivere er mer skeptiske.

Det er også viktig å forebygge, og ved å gi kunnskap og ha åpenhet rundt psykiske vansker tror jeg vi kan forhindre at mange blir syke. Psykologi burde bli eget fag i skolen. Flere og flere unge sliter med angst og depresjon. Psykisk sykdom er fortsatt tabu, og det snakkes altfor lite om dette temaet.

Ikke vær så redd for å slippe til oss med bruker­erfaring!

Mitt råd til fagfolk: Ikke vær så redd for å slippe til oss med brukererfaring! Vi er ikke farlige, vi er helt normale mennesker med livsviktig kunnskap og mye nyttig erfaring dere kan lære av. Og ikke minst: Vi er levende håp! Dere må heller ikke være så redde for å gi håp. Fortell om andre som har blitt bra, fortell at det går an å bli bra, og del gjerne egne erfaringer fra eget liv.

Mitt råd til alle dere andre: Vær med på å spre informasjon, og snakk om psykisk helse. Bare ved åpenhet senker vi stigma og fordommer. Og ved å dele egne erfaringer er vi med og gir håp til andre. Livsviktig håp!

Kilde

Topor, A. (2006). Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer (s. 33). Oslo: Kommuneforlaget.

Redaksjonen anbefaler

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025