• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Hurra for god nok sex!

Ein godt vaksen amerikansk forskar, Barry McCarthy, har tre råd til par som vil ha god nok sex, skriv Anne-Marie Fosse Teigen.

TRIVSEL: Dei para som trivst best med sexlivet sitt, gjennomlever ein del seksuelle møte som berre den eine har glede av, eller som ingen av dei opplever som særleg vellykka, skriv Anne-Marie Fosse Teigen. Illustrasjonsfoto: Viewminder / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 27.07.19  |  Publisert: 26.05.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Kva kjenneteiknar lyst og seksuell glede i varige parforhold? Kva skal til for at vi skal kjenne blodet banke og tråa leva i ein nytande, ventingsfull kropp? Mykje tyder på at det finst uendeleg mange svar på slike spørsmål, og at den seksuelle personlegdomen vår har like mange nyansar som resten av oss.

Forskjellar kan vera utfordrande, ikkje minst i sexlivet. Mangt eit par har kome til meg på familiekontoret og den eine har klaga over at partnaren ikkje tar seksuelle initiativ: «Det er alltid eg som må ta initiativ til sex! Kvifor kan ikkje den andre gjera det?» Under spørsmålet lurer ein nagande tvil på om dei framleis er attraktive for partnaren. Og sjølvsagt – nokre gonger har vi også litt å arbeide med der, men når det gjeld den konkrete klagen, kan det vera ei stor lette å finne ut at dei to har ulike «bruer» til lysta si. Den eine får stort sett lyst spontant, tilsynelatande heilt ut av det blå iblant, medan den andre treng at situasjonen er lagt til rette for at dei seksuelle kjenslene skal bløme.

Kvifor finn ikkje par ut av slike forskjellar av seg sjølve? Dei para som er gode til å vedlikehalde dei seksuelle kjærastkarta sine, gjer gjerne det. Eit seksuelt kjærastkart er alt vi veit om partnaren sin seksualitet; til dømes kva som vanlegvis skal til for at partnaren får lyst på sex, og kva partnaren liker og ikkje liker før, under og etter eit seksuelt møte. Seksuelle kjærastkart må oppdaterast, akkurat som andre kjærastkart. Då vil vi også vera i stand til å oppdaga det som kan bli problematisk for ein del par, nemleg at tenningsmønsteret til minst ein av dei to endrar seg når den fyrste forelskingsfasen glir over. Forelsking inneber at vi aldri får nok av den andre, og begge to opplever gjerne spontan og intens seksuell lyst i denne fasen.

Å oppdatere kjærastkarta

Utfordringane dukkar opp når hjernen ikkje lenger produserer like mykje av dei kjemiske stoffa forelskinga er laga av. Då fell vi attende på dei tenningsmønstra livet i utgangspunktet har utstyrt oss med, og som i hovudsak er forma av eit samspel mellom arvelege disposisjonar og ganske tidlege erfaringar. Nokre studiar tyder til og med på at vi har eit grunnlag for kven vi kjem til å tenne på som vaksne, alt før vi når skulealderen.

Par som oppdaterer dei seksuelle kjærastkarta med jamne mellomrom, har gode føresetnader for å skapa seg eit fleksibelt og godt seksualliv, som toler mellombels nedturar. Dei tar ikkje så lett slike nedturar personleg, fordi dei har eit repertoar av fysisk og erotisk kontakt som gjer at dei tar vare på gleda over kroppsleg nærleik, sjølv om dei i enkelte seksuelle situasjonar eller i visse periodar ikkje praktiserer samleie.

Andre par, som strevar seksuelt over tid, sluttar gjerne med annan fysisk nærleik også, og då kan det blir problematisk. Negative tolkingar og kjensler melder seg for dei som opplever å bli avvist kvar gong dei nærmar seg partnaren med kroppen sin. Like ille er det for partnarar som ikkje ser annan utveg enn å avvise all kroppsleg nærleik, av di dei vil unngå å risikere å hamne i ein uønskt eller smertefull seksuell situasjon.

Ein teori om sex

Den no godt vaksne, amerikanske forskaren Barry McCarthy har studert sex i fleire tiår. Minst like lenge har han vore gift med kona, Emily. Ho har journalistbakgrunn og er medforfattar på mange av bøkene hans. McCarthy har laga ein teori som han rett og slett har gitt namnet GES, som står for «good enough sex», og som er basert på det han har funne som fellestrekk ved par som klarer å ta vare på det gode seksuallivet gjennom ulike livsfasar.

Ifølgje McCarthy er hovudelementa i god sex lyst, leik og nyting. Det kan ein skape på mange måtar, og noko av nøkkelen er å ha eit utval måtar å vera erotiske eller seksuelle på. Det betyr ikkje at ein må drive med alle slags eksotiske aktivitetar, men at ein har alternativ som kan gi glede også på dagar der lysta ikkje er på topp hjå ein eller begge. McCarthy bruker metaforen med fem gir, der gira indikerer kor intens opplevinga er.

Første gir kan bestå av smil, klapp på skuldra, klem og andre venlege sansemøte (eigentleg slike møte som vi bør praktisere kvar dag med partnaren!). Andre gir inneber litt tettare kroppskontakt, men framleis har vi kleda på, og vi har ikkje nærma oss dei erogene sonene enno. Kanskje sit vi tett saman i sofaen og ser ein film.

I det tredje giret blir vi endå eit hakk meir erotiske. Kanskje dansar vi tett eller kysser og kosar med kvarandre, sannsynlegvis framleis relativt påkledde. I fjerde gir stimulerer vi erogene soner, kastar kleda og kan bruke hender eller munn for å tilfredsstille partnaren. Femte giret er samleie.

Utforsk gira

Dess fleire val vi har innanfor kvart gir, dess lettare er det å kunne finne ein seksuell aktivitet som passar til dagsforma. Dermed kan vi finne glede i kroppane våre også dei dagane vi ikkje er klare for dei høgaste gira. Når vi får det vanskeleg i sexlivet, er det lett å ende opp med å sjå sex som eit enten/eller-fenomen; enten har vi samleie eller så tel det ikkje som sex i det heile tatt. Det er ein lite leikande og lystfylt situasjon, som mest av alt inviterer til prestasjonsangst. Har ein hamna der, kan det vera lurt å starte på nytt med å utforske gira – og då byrja med å praktisere dei lågaste. Aller viktigast er å ikkje gå laus på femtegiret før ein er fullstendig klar for det. Elles kan det gjera vondt, og ein får då i etterkant endå mindre lyst enn før!

Fortel partnaren kva seksuelle ynske du har.

Kva er god nok sex i varige parforhold? Det er i alle fall ikkje eit sexliv der alle seksuelle møte er som på film, der begge partar er fylt av trå, raskt riv kleda av kvarandre og går rett laus på samleiet, seier McCarthy. Han fann i studiane sine at til og med dei para som trivst best med sexlivet sitt, gjennomlever ein del seksuelle møte som berre den eine har glede av, eller som ingen av dei opplever som særleg vellykka. Mellom 5 % og 15 % av alle seksuelle møte i par som trivst seksuelt saman, er av dette slaget.

McCarthy oppmodar til å nyte seksualiteten heile livet. Basert på eit livsverk av forsking på temaet trekkjer han fram følgjande råd for eit godt nok seksualliv:

  1. Ha positive, men realistiske forventingar til sexlivet.
  2. Praktiser seksuelle aktivitetar som har varierande grad av intensitet.
  3. Fortel partnaren kva seksuelle ynske du har.
Kjelder

Heffernan, M. E. & Fraley, R. C. (2015). How early experiences shape attraction, partner preferences, and attachment dynamics. I V. Zayas & Z. Hazan (red.), Bases of adult attachment. Linking brain, mind and behavior (s. 107–128). New York: Springer. doi: 10.1007/978-1-4614-9622-9.

McCarthy, B. W. & McCarthy, E. (2003). Rekindling desire: A step-by-step-program to help low-sex and no-sex marriages. New York: Brunner-Routledge.

McCarthy, B. W. & McCarthy, E. (2009). Discovering your couple sexual style. New York: Routledge.

Teigen, A. M. F. (2012). Kursbok til Bufferkurs for par (revidert utgåve). Upublisert kursbok, kan bestillast via Bufferkurs.no.

Redaksjonen anbefaler

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025