Frykten for små hull

De fleste har et forhold til fobier – kanskje frykter du edderkopper (araknofobi), en av de vanligste formene for fobier, eller du kjenner noen som er redd for tannleger (odontofobi) (Bourdon et al., 1988).

Fobier omtales gjerne som en irrasjonal og vedvarende frykt for en bestemt stimulus eller situasjon. Den psykiatriske diagnosemanualen DSM-V (American Psychiatric Association, 2013) klassifiserer fobier i tre hovedkategorier: agorafobi (frykt for offentlige og/eller åpne plasser), sosial fobi (frykt for sosiale situasjoner) eller spesifikk fobi (frykt for bestemte objekter eller situasjoner). Den sistnevnte har blitt sett på som en spesielt utbredt lidelse; ifølge en amerikansk studie utvikler over ti prosent av befolkningen spesifikke fobier, som varierer fra lett ubehag til alvorlig handikap (Kessler et al., 2005). For eksempel kan en ekstrem fobi for sprøyter eller blod hindre en person fra å la seg vaksinere eller oppsøke medisinsk hjelp, selv når situasjonen er akutt.

Det finnes mange teorier om opphavet til fobier. Et sentralt perspektiv er at vi mennesker gjennom evolusjonen har utviklet karaktertrekk som gjenspeiler viktige økologiske risikofaktorer (Fox, 2008). Et eksempel på dette er fobi for slanger (ofidiofobi). Fra et historisk perspektiv kan naturlig frykt for slanger ha bidratt til overlevelse fordi slanger kan ha vært et av de første rovdyrene som jaktet på pattedyr (Isbell, 2006). En instinktiv og sensitiv mekanisme som forhindrer at man er i kontakt med farlige arter, objekter eller situasjoner, kan ha bidratt til vår overlevelse og evolusjon som art, og dette er en av teoriene om hvorfor enkelte fobier oppstår (Öhman & Mineka, 2001).

Redsel for tallet 13

Livshendelser har også blitt ansett som en mulig årsak til hvorfor noen fobier utvikles (Merckelbach & Muris, 1997). Ifølge denne tankegangen kan skremmende opplevelser eller observasjoner bidra til å etablere frykt for spesifikke objekter eller situasjoner (Magee, 1999). Fobi for hunder (cynofobi) kan for eksempel være et resultat av et hundebitt. Spesifikke fobier er også blitt knyttet til kulturen man lever i – et eksempel på dette er frykten for tallet 4 (tetrafobi), som er utbredt i østasiatiske land (Havil, 2010), og frykten for tallet 13 (triskaidekafobi) som er utbredt i noen vestlige land (Smith, 1988). En av teoriene om hvorfor tetrafobi oppstår, er at uttalelsen av ordet «fire» ligner på hvordan man uttaler ordet «død» på kinesisk (Fortin, Hill & Huang, 2014). Derfor blir tallet 4 gjerne unngått i noen sammenhenger; for eksempel finner man etasjen 3a isteden for 4 i enkelte land.

Felles for mange fobier at de representerer en frykt for objekter eller situasjoner som er forbundet med en reell eller forestilt fare eller trussel. Men særlig én fobi passer tilsynelatende dårlig med de nevnte teoriene, nemlig trypofobi (engelsk: trypophobia), som er blitt mye omtalt i media. I skrivende stund har Facebook-gruppen «Trypophobia: Fear of clusters of holes» over 11 000 medlemmer. Her diskuterer man lidelsen som har blitt beskrevet som «en irrasjonell frykt for visuelle stimuli av sirkulære objekter i asymmetriske mønstre». Altså redselen for noe tilsynelatende helt ufarlig. Den viktigste instruksen i gruppen er å ikke legge ut bilder av slike stimuli. I en innledende studie av fenomenet ble 286 forsøkspersoner bedt om å se på et trypofobisk bilde, og omtrent 11 % av menn og 18 % av kvinner opplevde ubehag og andre symptomer, noe som indikerer at trypofobi er en utbredt lidelse på høyde med andre spesifikke fobier (Cole & Wilkins, 2013).

Det som gjør trypofobi spesielt interessant er at lidelsen er forbundet med redsel for tilsynelatende harmløse objekter, noe som gjør at mange blir forvirret av ubehaget de opplever ved å se slike bilder. Lotusplantens frøkapsel har ofte blitt brukt som eksempel. Til tross for at den ikke har noen åpenbar relasjon til noe man bør frykte, men tvert imot har blitt brukt i medisin og religiøse ritualer og til mat og ernæring (Bailey, 1975), skaper synet av frøkapselen, med en mengde små hull, en sterk og uforklarlig redsel hos enkelte (La-ongsri, Trisonthi & Balslev, 2009). Det finnes mange andre eksempler på trypofobi. En biologistudent fikk problemer med å delta i undervisningen fordi de visuelle illustrasjonene av cellene danner mønstre som er ubehagelige å se på. I urbane områder har bygninger og design gjort at enkelte føler seg direkte uvel, for eksempel arkitekturen ved Shenzhen flyplass eller en kleskolleksjon av Louis Vuitton i samarbeid med kunstneren Yayoi Kusama.

Redsel for porøs sjokolade

Også såpebobler, porøs sjokolade og stablede anleggsrør observert fra helt bestemte vinkler, har blitt rapportert som trypofobiske. Det er lite som tilsier at trypofobiske stimuli bør betraktes som farlige, like fullt kan de utløse en rekke symptomer av kognitiv (for eksempel angst), fysiologisk (for eksempel kvalme eller pustevansker) eller hudrelatert art (for eksempel kløe) (Le, Cole & Wilkins, 2015).

De færreste som lider av trypofobi, kan beskrive en bestemt hendelse eller situasjon som bidro til at de utviklet lidelsen. Mange konstaterer at de har hatt det slik så lenge de kan huske. Symptomene dukker opp hos blant barn, for eksempel har en mor fortalt at hennes tre år gamle sønn skrek og pekte mot taket på Heathrow flyplass, hvor han så et ventilasjonssystem som besto av sirkulære objekter. Gutten mente at dette var skremmende og likte ikke det han så, til tross for at moren overbeviste han om at det ikke var noe å være redd for.

Trypofobi passer dårlig med de vanligste evolusjonspsykologiske og læringspsykologiske forklaringer på hvorfor fobier utvikles. Geoff Cole og Arnold Wilkins (2013) ved universitetet i Essex har forsøkt å finne en alternativ forklaring. De merket seg at trypofobiske symptomer bare utløses når man ser direkte på stimuliene, noe som ikke nødvendigvis er tilfellet for andre angstlidelser, hvor nærværet av fobiske objekter kan være nok til å utløse angsten. Forskerne spurte om det kunne være de visuelle kjennetegnene i trypofobiske stimuli – uavhengig av hva de faktisk representerer – som utløser ubehag hos så mange mennesker.

Unaturlig sterke kontraster

Ved hjelp av omfattende analyser kom Cole og Wilkins (2013) frem til at trypofobiske stimuli har unaturlig sterke kontraster (fra mørkt til lyst) i spesifikke sykluser, noe man normalt ikke finner i naturlige omgivelser. De samme visuelle trekkene finnes likevel hos enkelte giftige dyr, for eksempel blåringet blekksprut (hapalochlaena maculosa), en av de ti giftigste dyreartene i verden (Hwang et al., 1989). De åpenbare kjennetegnene for blekkspruten er – som navnet tilsier – de blå ringene som dekker huden. Dette kontrastmønsteret tilsvarer det man finner i trypofobiske stimuli.

Trypofobiske stimuli trenger altså ikke være forbundet med fare, men har visuelle egenskaper som kan være karakteristiske for utseendet til giftige dyrearter. Cole og Wilkins antyder at fobiske reaksjoner kan utvikles som en følge av denne underliggende likheten.

Trypofobiske mønstre oppleves av mange som spesielt ubehagelige når de oppstår direkte på hudoverflater. Frykten for slike mønstre kan ha hjulpet oss mennesker å redusere risikoen for smittsomme sykdommer. Et godt eksempel på dette er vannkopper (Heininger & Seward, 2006), en svært smittsom sykdom som ofte rammer barn. Et av de viktigste symptomene er utbruddet av blemmer på huden – sirkulære objekter i asymmetrisk struktur. Uttalelser fra pasienter tyder på at ubehaget ved slike syn bidrar til at folk holder seg unna.

Hva som er mekanismen bak trypofobi er fortsatt uavklart, men forskningen til Cole og Wilkins tyder på at den merkelige frykten har sin naturlige forklaring.

Kilder

American Psychiatric Association (2013). The diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM 5. Washington: American Psychiatric Association.

Bailey, L. H. (1975). Manual of cultivated plants (15. utg.). New York: MacMillian.

Bourdon, K. H., Boyd, J. H., Rae, D. S., Burns, B. J., Thompson, J. W. & Locke, B. Z. (1988). Gender differences in phobias: Results of the ECA community survey. Journal of anxiety disorders, 2(3), 227–241. doi: 10.1016/0887-6185(88)90004-7.

Cole, G. G. & Wilkins, A. J. (2013). Fear of holes. Psychological science, 24(10), 1980–1985. doi: 10.1177/0956797613484937.

Fortin, N. M., Hill, A. J. & Huang, J. (2014). Superstition in the housing market. Economic Inquiry, 52(3), 974–993. doi: 10.1111/ecin.12066.

Fox, E. (2008). Emotion science. Cognitive and neuroscientific approaches to understanding human emotions. Basingstoke, Hampshire, UK: Palgrave Macmillian.

Havil, J. (2010). Nonplussed!: Mathematical proof of implausible ideas. Princeton: Princeton University Press.

Heininger, U. & Seward, J. F. (2006). Varicella. The Lancet, 368(9544), 1365–1376. doi: 10.1016/s0140-6736(06)69561-5.

Hwang, D. F., Arakawa, O., Saito, T., Noguchi, T., Simidu, U., Tsukamoto, K., . . . Hashimoto, K. (1989). Tetrodotoxin-producing bacteria from the blue-ringed octopus Octopus maculosus. Marine Biology, 100(3), 327–332. doi: 10.1007/bf00391147.

Isbell, L. A. (2006). Snakes as agents of evolutionary change in primate brains. Journal of Human Evolution, 51(1), 1–35. doi: 10.1016/j.jhevol.2005.12.012.

Kessler, R. C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R., Merikangas, K. R. & Walters, E. E. (2005). Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of general psychiatry, 62(6), 593–602. doi: 10.1001/archpsyc.62.6.593.

La-ongsri, W., Trisonthi, C. & Balslev, H. (2009). Management and use of Nelumbo nucifera Gaertn. in Thai wetlands. Wetlands ecology and management, 17(4), 279–289. doi: 10.1007/s11273-008-9106-6.

Le, A. T. D., Cole, G. G. & Wilkins, A. J. (2015). Assessment of trypophobia and an analysis of its visual precipitation. The Quarterly Journal of Experimental Psychology. doi: 10.1080/17470218.2015.1013970.

Magee, W. J. (1999). Effects of negative life experiences on phobia onset. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 34(7), 343–351. doi: 10.1007/s001270050154.

Merckelbach, H. & Muris, P. (1997). The etiology of childhood spider phobia. Behaviour Research and Therapy, 35(11), 1031–1034. doi: 10.1016/s0005-7967(97)00054-5.

Öhman, A. & Mineka, S. (2001). Fears, phobias, and preparedness: toward an evolved module of fear and fear learning. Psychological review, 108(3), 483. doi: 10.1037/0033-295x.108.3.483.

Smith, T. C. (1986). Conquering unspeakable fear. Business Communication Quarterly, 49(3), 28–29. doi: 10.1177/108056998604900310.