• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Et hjerte må behandles varsomt

Når et hjerte har fått mange sår, kan indre medfølelse virke helende, skriver Katinka Thorne Salvesen og Malin Wästlund i en ny bok.

OMSORGSFULL BERØRING: Vi kan øve opp en vane der vi bevisst gir oss selv støttende berøring, for eksempel ved å legge hånden på hjertet, når vi har det vondt, skriver Katinka Thorne Salvesen og Malin Wästlund i dette utdraget fra boken Mindfulness og medfølelse. Foto: Aurora Nordnes.

Katinka Thorne Salvesen & Malin Wästlund

Sist oppdatert: 18.07.21  |  Publisert: 21.05.15

Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer
Katinka Thorne Salvesen & Malin Wästlund
Pax Forlag, 2017
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Katinka Thorne Salvesen

Katinka Thorne Salvesen er psykolog­spesialist ved Modum Bads traume­poliklinikk i Oslo. Hun er blant annet sertifisert kursholder i «Cultivating emotional balance», et program som gir opplæring i oppmerksomt nærvær og medfølelse. Hun er aktuell med boken Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer.

Malin Wästlund

Malin Wästlund arbeider som terapeut med traumer som spesialfelt ved DPS øvre Telemark, Notodden, og underviser ved Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon. Hun er aktuell med boken Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer.

Omsorg og medfølelse åpner barrieren rundt hjertet. Når vi åpner for ønsket om varme og kjærlighet, vekkes ofte såre følelser og minner om situasjoner hvor vi ikke følte oss elsket eller verdsatt. Minner vekkes fra de gangene vi ikke ble behandlet bra. Og muligheten ligger der for at savn etter omsorg eller kjærlighet som manglet den gang, kan bli møtt med omsorg nå.

Å berøre gamle sår vil virke helende når vi kan møte sårene med vennlighet og medfølelse. Blir denne smerten for stor, er det lett å bli overveldet. Derfor er det nødvendig å trå varsomt og å gå langsomt i denne prosessen. Blir du fort overveldet av såre følelser, kan det være klokt å vende oppmerksomheten mot det du tror kan være til hjelp for smerten, og så se for deg at hjelpen virker.

Veien mot indre medfølelse

Uansett hvilket utgangspunkt du har, kan du utvikle og styrke evnen til omsorg. En god start kan være å lete frem og anerkjenne den evnen til medfølelse du allerede har. Kanskje må du lete litt, fordi du ikke er deg det bevisst. Kanskje føler du omsorg og medfølelse for et barn, en venn, et kjært dyr eller noe i naturen. Tenk over situasjoner der du bryr deg om hvordan andre har det. Det er din kapasitet til omsorg som snakker da. For mange er det lettest få kontakt med sin evne til omsorg og medfølelse når man tenker på noen man er glad i. Det er et fint utgangspunkt for å se de kvalitetene som vi også trenger å kultivere overfor oss selv.

Så kan du tenke på situasjoner der du selv har blitt beroliget fordi du har mottatt omsorg og medfølelse fra andre. Hvis du ikke finner en tydelig situasjon, kan du tenke på noen du tror bryr seg om hvordan du har det, eller noen du føler takknemlighet overfor. Hvem eller hva som helst som vekker en spire av god følelse i hjertet. Det kan for eksempel være en venn, en slektning, en nabo, en åndelig veileder, et dyr, en naturopplevelse, en terapeut eller annen hjelper. Gjennom å hente frem positive erfaringer knyttet til omsorg, kan vi bli bedre kjent med hvordan vi erfarer vår evne til omsorg. Det er denne evnen til omsorg vi søker å stimulere for å utvikle medfølelse med oss selv. Hvis du ikke får kontakt med noen erfaringer fra andres gode omsorg eller noe du er takknemlig for, så er det ok. Du har likevel evnen til omsorg, selv om det ikke oppleves slik nå.

Selv om vi er preget av mye selvkritikk, betyr ikke det at vi er blottet for omsorg for oss selv. Når vi for eksempel slår oss eller har vondt et sted, legger vi instinktivt hånden der det gjør vondt, og vi kan gni eller beskytte området for å lindre smerten. Vi er ikke nødvendigvis bevisst at vi da gir oss selv omsorg, og at omsorgen virker lindrende på smerten. Berøring kan frigjøre velværehormonet oksytosin på samme måte som annen god omsorg. Vennlig berøring er også en vei til å trene på indre medfølelse. Vi kan øve opp en vane der vi bevisst gir oss selv støttende berøring, for eksempel ved å legge hånden på hjertet.

Hvordan vi trener indre medfølelse

Her skal vi ta utgangspunkt i en modell utviklet av forskeren Kristin Neff. Modellen beskriver tre sentrale aspekter ved medfølelse:

  1. Komme smerten i møte med oppmerksomt nærvær.
  2. Se det felles menneskelige i å lide.
  3. Ønske å lindre og frigjøre smerten.

Vi går igjennom disse ferdighetene nå, skritt for skritt. Det er vanlig at det føles litt rart og «kunstig» i begynnelsen.

Komme smerten i møte. Først må vi bli oppmerksomme på og anerkjenne at vi erfarer ubehag eller smerte. Vend oppmerksomheten innover en liten stund. Kan du legge merke til et mildt ubehag eller en spenning? Det er nok at du får litt kontakt med ubehaget. Se om du kan tillate ubehaget å være der. Ubehaget kan for eksempel være «jeg kjenner en spenning i magen», «dette gjør vondt», «ush», eller «dette er stressende».

Se det fellesmenneskelige i lidelse. Neste trinn handler om å se sin egen smerte i et større perspektiv og åpne opp for at lidelse er en del av livet for alle mennesker og for alle levende vesener. Vend oppmerksomheten tilbake til ubehaget, din unike erfaring akkurat nå. Bring inn et større perspektiv. Tenk over at det finnes andre mennesker som føler et lignende ubehag som deg akkurat nå. Alle har sine egne unike opplevelser, men det er også mye som vi har til felles. Når vi minner oss om dette, kan det ta former som «smerte er en del av livet», «jeg er ikke alene», «vi strever alle sammen i livene våre», «alle mennesker gjør feil av og til» eller «andre mennesker føler også at de ikke er gode nok».

Lidelse er en del av livet for alle mennesker.

Ønske å lindre og frigjøre smerten. I denne fasen inviterer vi inn et ønske om trøst og lindring for det ubehaget som vi er i kontakt med. Vend oppmerksomheten mot ubehaget. Hva trenger du å høre akkurat nå? Hva kan være et godt ønske for deg selv? Kanskje du kan finne noen ord som du kan gjenta for deg selv, som du kan hvile i. Slike setninger kan være «jeg ønsker trygghet», «jeg ønsker å kunne være vennlig med meg selv» eller «jeg ønsker fred og ro».

Du kan også prøve ut hvordan det er å gi deg selv støtte med vennlig berøring, for eksempel gjennom å legge en hånd over hjertet eller stryke litt med en finger på håndryggen. Du trenger ikke å føle berøringen på noen spesiell måte. Utforsk hvordan det er å bare gjøre det. Kanskje du kan gjenta en setning eller bare et ord som gir deg litt lindring, for eksempel: «trygg», «fred og ro» eller «glede».

Er du klar for en medfølende pause? Lytt til følgende lille podkast:

https://www.wastlundsalvesen.no/wp-content/uploads/2014/09/En-medfølende-pause-K.mp3

Redaksjonen anbefaler

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026