• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Et hjerte må behandles varsomt

Når et hjerte har fått mange sår, kan indre medfølelse virke helende, skriver Katinka Thorne Salvesen og Malin Wästlund i en ny bok.

OMSORGSFULL BERØRING: Vi kan øve opp en vane der vi bevisst gir oss selv støttende berøring, for eksempel ved å legge hånden på hjertet, når vi har det vondt, skriver Katinka Thorne Salvesen og Malin Wästlund i dette utdraget fra boken Mindfulness og medfølelse. Foto: Aurora Nordnes.

Katinka Thorne Salvesen & Malin Wästlund

Sist oppdatert: 18.07.21  |  Publisert: 21.05.15

Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer
Katinka Thorne Salvesen & Malin Wästlund
Pax Forlag, 2017
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Katinka Thorne Salvesen

Katinka Thorne Salvesen er psykolog­spesialist ved Modum Bads traume­poliklinikk i Oslo. Hun er blant annet sertifisert kursholder i «Cultivating emotional balance», et program som gir opplæring i oppmerksomt nærvær og medfølelse. Hun er aktuell med boken Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer.

Malin Wästlund

Malin Wästlund arbeider som terapeut med traumer som spesialfelt ved DPS øvre Telemark, Notodden, og underviser ved Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon. Hun er aktuell med boken Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer.

Omsorg og medfølelse åpner barrieren rundt hjertet. Når vi åpner for ønsket om varme og kjærlighet, vekkes ofte såre følelser og minner om situasjoner hvor vi ikke følte oss elsket eller verdsatt. Minner vekkes fra de gangene vi ikke ble behandlet bra. Og muligheten ligger der for at savn etter omsorg eller kjærlighet som manglet den gang, kan bli møtt med omsorg nå.

Å berøre gamle sår vil virke helende når vi kan møte sårene med vennlighet og medfølelse. Blir denne smerten for stor, er det lett å bli overveldet. Derfor er det nødvendig å trå varsomt og å gå langsomt i denne prosessen. Blir du fort overveldet av såre følelser, kan det være klokt å vende oppmerksomheten mot det du tror kan være til hjelp for smerten, og så se for deg at hjelpen virker.

Veien mot indre medfølelse

Uansett hvilket utgangspunkt du har, kan du utvikle og styrke evnen til omsorg. En god start kan være å lete frem og anerkjenne den evnen til medfølelse du allerede har. Kanskje må du lete litt, fordi du ikke er deg det bevisst. Kanskje føler du omsorg og medfølelse for et barn, en venn, et kjært dyr eller noe i naturen. Tenk over situasjoner der du bryr deg om hvordan andre har det. Det er din kapasitet til omsorg som snakker da. For mange er det lettest få kontakt med sin evne til omsorg og medfølelse når man tenker på noen man er glad i. Det er et fint utgangspunkt for å se de kvalitetene som vi også trenger å kultivere overfor oss selv.

Så kan du tenke på situasjoner der du selv har blitt beroliget fordi du har mottatt omsorg og medfølelse fra andre. Hvis du ikke finner en tydelig situasjon, kan du tenke på noen du tror bryr seg om hvordan du har det, eller noen du føler takknemlighet overfor. Hvem eller hva som helst som vekker en spire av god følelse i hjertet. Det kan for eksempel være en venn, en slektning, en nabo, en åndelig veileder, et dyr, en naturopplevelse, en terapeut eller annen hjelper. Gjennom å hente frem positive erfaringer knyttet til omsorg, kan vi bli bedre kjent med hvordan vi erfarer vår evne til omsorg. Det er denne evnen til omsorg vi søker å stimulere for å utvikle medfølelse med oss selv. Hvis du ikke får kontakt med noen erfaringer fra andres gode omsorg eller noe du er takknemlig for, så er det ok. Du har likevel evnen til omsorg, selv om det ikke oppleves slik nå.

Selv om vi er preget av mye selvkritikk, betyr ikke det at vi er blottet for omsorg for oss selv. Når vi for eksempel slår oss eller har vondt et sted, legger vi instinktivt hånden der det gjør vondt, og vi kan gni eller beskytte området for å lindre smerten. Vi er ikke nødvendigvis bevisst at vi da gir oss selv omsorg, og at omsorgen virker lindrende på smerten. Berøring kan frigjøre velværehormonet oksytosin på samme måte som annen god omsorg. Vennlig berøring er også en vei til å trene på indre medfølelse. Vi kan øve opp en vane der vi bevisst gir oss selv støttende berøring, for eksempel ved å legge hånden på hjertet.

Hvordan vi trener indre medfølelse

Her skal vi ta utgangspunkt i en modell utviklet av forskeren Kristin Neff. Modellen beskriver tre sentrale aspekter ved medfølelse:

  1. Komme smerten i møte med oppmerksomt nærvær.
  2. Se det felles menneskelige i å lide.
  3. Ønske å lindre og frigjøre smerten.

Vi går igjennom disse ferdighetene nå, skritt for skritt. Det er vanlig at det føles litt rart og «kunstig» i begynnelsen.

Komme smerten i møte. Først må vi bli oppmerksomme på og anerkjenne at vi erfarer ubehag eller smerte. Vend oppmerksomheten innover en liten stund. Kan du legge merke til et mildt ubehag eller en spenning? Det er nok at du får litt kontakt med ubehaget. Se om du kan tillate ubehaget å være der. Ubehaget kan for eksempel være «jeg kjenner en spenning i magen», «dette gjør vondt», «ush», eller «dette er stressende».

Se det fellesmenneskelige i lidelse. Neste trinn handler om å se sin egen smerte i et større perspektiv og åpne opp for at lidelse er en del av livet for alle mennesker og for alle levende vesener. Vend oppmerksomheten tilbake til ubehaget, din unike erfaring akkurat nå. Bring inn et større perspektiv. Tenk over at det finnes andre mennesker som føler et lignende ubehag som deg akkurat nå. Alle har sine egne unike opplevelser, men det er også mye som vi har til felles. Når vi minner oss om dette, kan det ta former som «smerte er en del av livet», «jeg er ikke alene», «vi strever alle sammen i livene våre», «alle mennesker gjør feil av og til» eller «andre mennesker føler også at de ikke er gode nok».

Lidelse er en del av livet for alle mennesker.

Ønske å lindre og frigjøre smerten. I denne fasen inviterer vi inn et ønske om trøst og lindring for det ubehaget som vi er i kontakt med. Vend oppmerksomheten mot ubehaget. Hva trenger du å høre akkurat nå? Hva kan være et godt ønske for deg selv? Kanskje du kan finne noen ord som du kan gjenta for deg selv, som du kan hvile i. Slike setninger kan være «jeg ønsker trygghet», «jeg ønsker å kunne være vennlig med meg selv» eller «jeg ønsker fred og ro».

Du kan også prøve ut hvordan det er å gi deg selv støtte med vennlig berøring, for eksempel gjennom å legge en hånd over hjertet eller stryke litt med en finger på håndryggen. Du trenger ikke å føle berøringen på noen spesiell måte. Utforsk hvordan det er å bare gjøre det. Kanskje du kan gjenta en setning eller bare et ord som gir deg litt lindring, for eksempel: «trygg», «fred og ro» eller «glede».

Er du klar for en medfølende pause? Lytt til følgende lille podkast:

https://www.wastlundsalvesen.no/wp-content/uploads/2014/09/En-medfølende-pause-K.mp3

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025