• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Månedens klassiker

En studie av tilknytning

Hvordan varierer barns tilknytning til foreldrene sine? Det var tema i Mary Ainsworths klassiske studie.

TILKNYTNING: Mary Ainsworth hevdet at småbarn i hovedsak har en av tre typer tilknytning til sine omsorgspersoner: trygg, engstelig ambivalent eller engstelig unnvikende. Foto: Clappstar / Flickr.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 08.05.15

Tilknytning er et varig emosjonelt bånd mellom to personer. Et kjennetegn er at man ønsker å oppnå og opprettholde nærhet til den andre. Hos små barn kan tilknytning gjenkjennes ved at de aktivt søker kontakt, klenger seg til deg, smiler eller gråter. En av de første studiene som undersøkte variasjoner i tilknytning, ble utført av den canadisk-amerikanske psykologen Mary Ainsworth (1913–1999) og kollegaene hennes i 1970, ved Johns Hopkins University i Maryland. Over 50 ettåringer og mødrene deres deltok i eksperimentet.

Ainsworth ønsket å kartlegge ulike former for tilknytning ved å utsette barna for en såkalt «merkelig situasjon» (strange situation). Denne situasjonen innebærer at barn mellom 12 og 18 måneder blir etterlatt alene i et rom med en fremmed og deretter raskt gjenforent med omsorgsgiveren sin. Hvordan barnet reagerer i den fremmede situasjonen, blir kontinuerlig observert.

Småbarna ble plassert i et møblert rom, sammen med en fremmed kvinne som satt på en stol i hjørnet. I løpet av eksperimentet ble moren bedt om å forlate rommet, slik at barnet var alene i rommet med den fremmede. Etterpå skulle moren komme tilbake. Hvordan barnet reagerte gjennom hele situasjonen, ble observert.

Tre typer tilknytning

Ifølge Ainwsorth og kollegaene viste ingen av barna tegn til angst før moren forlot rommet, selv om en fremmed var til stede. Moren fungerte som en slags trygg base, der barna kunne utforske den «merkelige» situasjonen. Da moren forlot rommet, forsvant for mange den trygge basen, og barna reagerte forskjellig. Disse reaksjonene ga Ainsworth informasjon om barnas tilknytning til moren. Hun hevdet at det i hovedsak kan skilles mellom tre typer tilknytning: trygg, engstelig ambivalent og engstelig unnvikende.

Barn med en trygg tilknytning blir stresset når moren forlater rommet og unnviker den fremmede når moren ikke er til stede, men de kan søke kontakt når moren er der. Når moren kommer tilbake, vil barn med en trygg tilknytning bli glade. Omtrent 70 % av barn faller i denne kategorien.

For rundt 15 % av barna preges tilknytningen av en engstelig ambivalens. Disse barna viser enda større tegn til uro og ubehag når moren forlater rommet enn de med trygg tilknytning, og de viser tegn til frykt for den fremmede. Når moren kommer tilbake, går barnet mot moren, men vil samtidig kunne avvise kontakt. Barn med denne tilknytningsstilen har ofte foreldre som viser inkonsistent støtte.

Gjelder også voksne

Barn med en tilknytning preget av engstelig unnvikelse viser få tegn til ubehag når moren forlater rommet. De viser også få tegn til frykt for den fremmede og kan leke normalt selv når de er alene med henne. Disse barna viser dessuten lite interesse når mor kommer tilbake. Barn med denne tilknytningen har ofte foreldre som er lite sensitive overfor deres behov, og som er utilgjengelig når de trenger emosjonell støtte.

Senere studier tyder på at de samme formene for tilknytning også gjelder hos voksne mennesker, og at det også finnes en fjerde variant: desorganisert tilknytning, som følge av omsorgssvikt. Hvilken tilknytning man har til omsorgspersoner som barn, får stor innflytelse på hvordan man knytter relasjoner til andre mennesker gjennom hele livet.

Se videoen om det klassiske eksperimentet:

Kilder

Ainsworth, M. D. S. & Bell, S. M. (1970). Attachment, exploration, and separation: Illustrated by the behaviour of one-year-olds in a strange situation. Child Development, 41(1), 49–67.

Levine, A. & Heller, R. S. F. (2010). Attached: The new science of adult attachment and how it can help you find – and keep – love. New York: Jeremy P. Tarcher/Penguin.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Kjærleik og ADHD

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      En studie av lært hjelpeløshet

                                      • Månedens klassiker

                                      Hurra for god nok lytting

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Barnehagen som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Tenkje det, ynskje det, ville det!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Dei uskuldige ytringane

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Slik oppstår fordommer

                                      • Månedens klassiker

                                      Tid for sakteterapi?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Ungdomsopprøret som forsvant

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Finn din indre journalist

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Tre råd fra en frigitt slave

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Madeleine Dalsklev

                                      Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Karen Eimot

                                      Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022