Solveig Bartun Rob er erfaringskonsulent ved Kronstad distrikts­psykiatriske senter i Bergen. Hun er først ut når Psykologisk.no i dag lanserer «Min erfaring», en ny spalte som skal gi rom for leseres unike erfaringer. Hun skriver om håpets enorme betydning for innlagte psykiatripasienter. For henne er håp å kunne tro på positiv endring selv når det ser som mørkest ut.

‒ Det å håpe på bedring og forandring er med og driver meg i en retning som gir mening. Håp omdannes til energi i møte med problemer, og håpet er derfor livsviktig, sier hun til Psykologisk.no.

I det sterke bidraget «Tør du å formidle håp?» forteller hun om hvordan noe så enkelt som å bli fortalt at mange andre har vært i liknende, tilsynelatende håpløse, situasjoner og kommet seg gjennom det, ga henne tro på at også hun kunne klare det.

To av tre personer med en alvorlig psykisk lidelse opplever å bli bedre. Rob var ikke noe unntak. Hun har selv erfart hva håp kan gjøre for en nedtrykt pasient, og etterlyser en endring i psykiatrien:

‒ Jeg tror det er viktig at helsepersonell setter seg inn i hvor mange som faktisk blir friske og forteller om det. At de ikke er så redde for å gi håp. Håp er ikke å love noe eller å gi garantier. Å gi håp er å fortelle at mange blir friske, sier hun.

Dybdeintervjuet pasienter

Solveig Bartun Rob er ikke alene om å se viktigheten av håp i psykiatrien. Den samme tematikken utforskes i en ny studie som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.

Knut Tore Sælør og kolleger ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold dybdeintervjuet personer som slet med en psykisk lidelse og rusproblemer og mottok kommunale tjenester. De intervjuede maler et bilde som er tilnærmet likt virkeligheten Solveig Bartun Rob opplevde da hun var innlagt: Håp er essensielt for bedring. Sælør syns det virker som en nødvendighet:

‒ Håp er viktig for alle, men man blir kanskje først klar over det når man virkelig trenger det. De som har deltatt i denne studien, ga uttrykk for at håp nærmest var en forutsetning for å klare seg. Det stemmer godt med forskning fra andre felt.

Faste holdepunkter

Den nye studien utforsket også hva som skulle til for å gi de intervjuede håp i tilsynelatende håpløse situasjoner. Det kan virke som om det ikke er så vanskelig som man skulle tro:

‒ Noe som var litt overraskende, var de tilsynelatende små og enkle tingene som noen av deltakerne pekte på som helt sentrale for å gi dem håp. Ting som ikke burde være uoppnåelige eller urealistiske for noen, som å bli møtt på en ordentlig og respektfull måte av hjelpeapparatet.

De intervjuede beskrev det som spesielt viktig å ha faste holdepunkter i en hverdag hvor utfordringer og motgang virker uutholdelig, for eksempel fast bopel og sosial kontakt. Alle de intervjuede enes om at det ga håp å ha noen som du kan stole på, noen som har tro på deg.

Søker bidrag

Omtrent hver måned vil Psykologisk.no publisere en ny tekst i spalten «Min erfaring». Alle lesere er invitert til å sende inn bidrag. Personer som har pasienterfaringer eller pårørendeerfaringer er spesielt invitert til å bidra. Redaksjonen vil plukke ut tekster til publisering.

‒ Vi vil legge til rette for den litt langsommere tenkningen, sier redaktør Pål Johan Karlsen. ‒ Vi ønsker å publisere artikler som får leseren til å tenke seg om en gang til. Vi skal løfte frem tekstene som får oss til å stille flere kontrollspørsmål. Vi håper det kan være vårt lille bidrag til å styrke psykologifaget og til å skape godt gjennomtenkt forandring i verden.