• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Abstinensglede

Noko av det som før ville gitt meg akutt uimotståeleg abstinens, gir meg no stadig oftare glede over å sleppe å måtte skaffe seg det, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

AVHENGIGHET: Vi menneske kan mellom anna bli avhengige av nye klær, nye duppedittar, «likes» på Facebook, skryt frå sjefen, kompliment for korleis vi ser ut, sex, kaffi og rusmiddel, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 01.05.15  |  Publisert: 01.05.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Eg har i veldig mange år vore motstandar av ikkje å kunne skaffe meg det eg hadde lyst på når eg har hatt lyst på det. Ikkje det at det alltid har vore mogeleg å leva ut dette prinsippet (det er det vel ikkje for så mange), men kvar gong eg kunne gjera det, har eg blitt veldig glad og lykkeleg – for ei tid. Eg har til dømes alltid elska verktøy, utstyr og tekniske innretningar, og ein ikkje ubetydeleg del av inntektene mine har funne vegen til elektro-, sports-, data- og byggvarehus. Og medan eg har hatt glede av ein del av dingsane, har nok endå fleire støva ned i kjellaren, før dei gjekk på dynga eller til Finn.no.

Om det er mental mogning, år og alder, tida vi lever i, trøyttleik av alle nyvinningane, eller lang tids innverknad frå ein stikk motsett ektefelle, skal vera usagt, men dei siste åra har gleda over slike nyinnkjøp gradvis bleikna. I staden har det dukka opp ei heilt merkeleg kjensle av fridom over å klare seg utan ein del av det eg ser dukkar opp. Noko av det som før ville gitt meg akutt uimotståeleg abstinens, gir meg no stadig oftare glede over å sleppe å måtte skaffe seg det. Og eg anar at det er fleire enn meg som opplever noko av det same. Eitt døme er vener på Facebook som har annonsert kjøpestopp av nye klede i eitt år.

Før eg går vidare, må eg understreke at det fenomenet eg no opplever, naturlegvis finn stad når eg har levd så lenge i trygge økonomiske kår at eg unekteleg har alt eg treng. Eg er skamfullt og audmjukt klar over at mange ikkje er så heldige, og at den abstinensen dei måtte ha etter ting, finst der av gode grunnar og er av ein heilt annan karakter. Men gitt at eg skriv ut frå ein svært heldig og privilegert posisjon, som også ganske mange andre i landet vårt er i, blir eg nyfiken på kva mekanismar i hjernen som eventuelt kan korrespondere med fenomenet eg – og kanskje fleire med meg – no opplever.

Ein avhengighetsspiral

Sjølve ordbruken min seier vel sitt: Abstinens er ifølgje helsebiblioteket si metodebok i akuttmedisin det vi kjenner i kroppen når vi sluttar å tilføre den eit rusmiddel den er blitt van med å få. Abstinens er ei kjensle av å mangle noko, og den motiverer oss til å skaffe det som kan dekkje trongen. Utfordringa med desse mekanismane er at dei er ledd i ein avhengighetsspiral, som både menneske og dyr er biologisk utstyrt til å hamne i når vilkåra ligg til rette for det. Vi menneske kan mellom anna bli avhengige av nye duppedittar, sko og vesker, «likes» på Facebook, skryt frå sjefen, kompliment for korleis vi ser ut, sex, kaffi og rusmiddel. Og dess oftare vi får dekt trongen, dess meir skal til for å dekkje den.

Etter kvart blir vi ikkje lenger så begeistra av å få tilfredsstilt behova. Dei hjernekrinsane som produserer godkjensler, treng stadig meir input for å produsere same mengde, og vi opplever det læringspsykologane kallar habituering. Eller skildra innanfrå: Tomleik og meiningsløyse. Midt i haugen av likes og ting som er kjekke å ha.

Det overraska mange då kronprinsessa vår, Mette-Marit, i 2008 relanserte pietismen. Dåverande debatt- og kronikkredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, peikte på motsetnaden mellom kva pietismen stod for, og det «jetsetlivet» dei kongelege tilsynelatande lever. Og det er kanskje det som er poenget: For å verkeleg kunne verdsetja atterhald og askese, må ein ha fått overdose av det motsette. Vi menneske er ikkje konstruert for eit liv i evig luksus. Ikkje eingong om jordkloden ville tolt det, ville vi tolt det. Å leva i ustoppeleg luksus er å likne med mental sjølvskading.

Kronprinsessa har engasjert seg for dei svakaste i samfunnet. Ho har funne noko større enn seg sjølv å vera opptatt av, samstundes som ho gjer jobben sin for kongehuset. Det er ein vakker måte å finne meining på, synest eg.

Korleis finn vi andre att meining når vi sit til halsen i luksus? Utan å gå heilt over i den andre grøfta, der vi erklærer heilag krig mot alt som minner om det overflatiske?

Et sjeleleg eksisterande «eg»

Ein metode for å nærme seg desse store spørsmåla, kan vera gjennom å praktisere mindfulness, eller på norsk: merksamt nærvere. Merksamt nærvære er når vi klarer å vera til stades med oss sjølve og tar imot det som måtte koma av tankar og kjensler – utan å skulle gjera noko anna enn å registrere tankane og kjenslene, og akseptere at dei er der. Og vi treng ikkje sitja med beina i lotusstilling for å oppleva dette. Mange av oss har det slik når vi er ute i naturen.

Dess meir vi aksepterer abstinensen, dess mindre masete og høgrøysta blir den.

Det er også ganske interessant å prøve å praktisere merksamt nærvære når ein er inne i eit kjøpesenter. Då kan mange av oss få direkte kontakt med kva som vekkjer abstinens (medan andre får direkte kontakt med trongen til å flykte), og vi kan trene oss i å vera venleg innstilt til desse impulsane. Merkeleg nok vil vi då ofte oppdage at dess meir vi aksepterer abstinensen, dess mindre masete og høgrøysta blir den. Og kanskje dukkar det til og med opp ei lita, roleg glede over at det som føregår, berre er ein naturleg indre reaksjon på alle freistingane rundt oss, og at vi ikkje treng la oss kommandere til å la handling (!) følgje tanke.

Når vi er merksamt nærverande kan vi lære om oss sjølve og kva som er viktig for oss. Vi får også stadfest at det finst eit kroppsleg og sjeleleg eksisterande «eg» der inne – ei oppleving som elles lett forsvinn i den heseblesande jakta på eksterne gleder. Den personen som finst der inne, og som iblant lengtar og andre gonger gler seg, kan hjelpe oss å halde ut og ta medvitne val i eit samfunn som stadig minner oss på alt vi ikkje må gå glipp av.

Redaksjonen anbefaler

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025