• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Tid for sakteterapi?

Det må ein sakteterapeut til for å avsløre dei gjennomgripande og funksjonshemmande mentale forsvars­installasjonane våre, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

UNDER RADAREN: Veremåtar som klienten sjølv kanskje ikkje legg merke til eller stiller spørsmål ved, snik seg under radaren til den tidseffektive terapeuten, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Her frå Sigmund Freuds Wien. Foto: Christian Mayrhofer / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 10.04.15  Publisert: 10.04.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Vi lever i den raskaste tidsalderen nokosinne. Dess raskare vi arbeider, formulerer oss, tar inn informasjon, gjennomfører ei verknadsfull treningsøkt, stig i gradene eller tar inn nye trendar, dess meir «vellykka» blir vi rekna å vera. Samstundes kan det sjå ut som om det veks fram ein liten sakte-revolusjon. Mindfulness og yoga er til dømes noko av det eldste og saktaste som finst, men blir stadig meir populært. Andre fenomen som nyleg har fått kultstatus fordi dei er saktedefinert, er Hurtigruten, Bergensbanen, Telemarkskanalen og salmeboka. Ein tanke melde seg hjå meg ein dag: Kanskje tida er inne for sakteterapien igjen, også?

Den mest kjende sakteterapien er den psykoanalytiske behandlingsmetoden. Den har i alle år vore utskjelt og karikert, både med og utan gode grunnar, men den har no utvikla seg og forgreina seg i løpet av dei siste hundre åra likevel. Dei metodiske skiljelinjene innanfor dei psykoanalytiske retningane har særleg handla om i kva grad analytikaren legg tilhøva til rette for at klientane (i klassisk språkbruk: analysandane) fyrst og fremst skal kunne byggje opp nye eller reorganisere eksisterande mentale strukturar. I nyare tid er det blitt meir gehør for at begge delane høyrer med i dei fleste behandlingsløpa.

Den psykoanalytiske behandlingsmetoden tar tid. Den er treg. Og det er analytikaren også. Ho hoppar ikkje i taket av noko av det materialet klienten måtte presentere, men blir heller ikkje sjokkert. Ho har sjølv vore grundig igjennom den same behandlinga for å kunne bli analytikar, og ho er i rolla si fokusert på to ting: Å tole å høyre det klienten trur seg om, uansett kor barnsleg, pinleg, platt eller smertefullt materialet vil kunne vurderast å vera ut frå sosiale kvardagsstandardar, og å analysere det ho høyrer.

Å analysere vil her seia å ha ei undersøkande, utforskande haldning og iblant foreslå hypotesar om samanhengar, andre gonger stadfeste at slik klienten skildrar det, slik er det menneskeleg å ha det.

Eit mentalt puslespel

Til grunn for ein slik arbeidsmetode ligg to hovudpremiss. Det eine er at det mentale apparatet vårt består av fleire «avdelingar» – kvar av dei ansvarleg for ulike drivkrefter eller behov. Nokre av desse «avdelingane» blir forma i samspel med omsorgsgivarane dei første leveåra. Innimellom hender det at ikkje alt blir optimalt utvikla, fordi vi får for stor ubalanse mellom gode og dårlege erfaringar. Eller utvikling stoppar opp på grunn av uløyste konfliktar. Då blir vi ikkje så psykologisk fleksible som vi kunne blitt, og det fører gjerne psykisk smerte med seg, både for oss sjølve og omgivnadene våre. I praksis viser den manglande fleksibiliteten seg ved at vi reagerer temmeleg automatisk, og på same måte, kvar gong vi møter situasjonar som vekkjer desse tidlege sakna eller konfliktane.

Det andre premisset er at for å nøste opp i desse gamle sakna og konfliktane, må i prinsippet kvar av dei meiningsberande bitane i det mentale puslespelet kunne koma til syne. Klienten må derfor ikkje sensurere seg sjølv i behandlinga, men kjenne seg mest mogeleg trygg på å la alle innfall koma fram i lyset (såkalla fri assosiasjon). Ingen veit nemleg på førehand kva puslespelbitar som er dei mest sentrale. Nokre gonger kan det ein trur betyr minst, representere nøklar til å sjå større delar av biletet på ein ny måte. Føresetnaden for fri assosiasjon er ein roleg og godlynt samarbeidspartnar som maktar å ha ei upartisk haldning til alt det mentale materialet som dukkar opp. Over tid blir då klienten vonleg i stand til å ta over aksepterings- og utforskingsfunksjonane sjølv. Det legg grunnlag for at klienten vidare kan leve eit liv som kjennest meir viljestyrt, og som gjerne også viser seg gjennom eit meir fleksibelt åtferdsrepertoar.

Desse to premissa har vidareutvikla seg i hundre år og står kanskje for tida sterkare enn nokon gong før i psykoterapihistoria, etter at hjerneforskinga tydeleg har slått fast at det skjer overveldande mykje umedvite i hjernen vår, og at det medvitne livet er ein temmeleg liten del av det heile. Altså på linje med det psykoanalysen sin grunnleggar, Sigmund Freud skreiv i sitt aller siste manuskript, i 1938: «Å være bevisst kan ikke være essensen ved det mentale, og en meget ustabil egenskap ovenikjøpet – en som langt oftere er fraværende enn til stede» (Freud, 1938, referert i Teigen, 2015, s. 188).

Fleire inngangsportar

Vi veit i dag også at hjernen er samansett av ei mengd meir eller mindre uavhengige nettverk, og at det ikkje er til å unngå at desse tidvis hamnar i konflikt. Nokre av nettverka har som hovudfunksjon å redde livet vårt, nokre gir oss evne til å elske og vise omsorg, andre minner oss om å følgje sosiale spelereglar, og nokre er meir integrerande og strategiske. Uansett – ein ting synest meir og meir klart: Går vi til krig mot ein av desse indre avdelingane, blir den ikkje borte for det! Den går heller under den medvitne radaren og kjem til syne som «symptom» – sterke negative kjensler og oppfatningar og/eller merkelege uttrykk og handlemåtar, som set seg fast og skadar interessene våre i det lange løp. Symptoma kan bli så mange at dei til slutt fyller diagnosekriteria for ei psykisk liding.

Å være bevisst kan ikke være essensen ved det mentale.

På det tidspunktet treng vi profesjonell hjelp, og heldigvis finst det hjelp å få. Psykoterapiforskinga har for lengst slått fast at psykoterapi hjelper. All slags psykoterapi hjelper, faktisk, anten den har åtferd, tankar, kjensler eller relasjonar som inngangsport. Men ikkje kva terapi som helst verkar for kven som helst.

Noko av det viktigaste er at terapeuten og klienten finn meining i metoden som blir brukt, og at klienten kjenner seg respektert og akseptert av terapeuten. Då er det iblant nok med éin relativt kort behandlingsrunde i løpet av livet. Medan det for andre må meir tid eller fleire rundar til. I nokre saker treng vi også behandlarar som har spesialkompetanse på å utforske dei tilsynelatande bagatellmessige, litt pussige veremåtane, som ved fyrste augekast ikkje synest å ha noko å seia for helsa. Veremåtar som klienten sjølv kanskje ikkje legg merke til eller stiller spørsmål ved, som snik seg under radaren til den tidseffektive terapeuten, og som fyrst etter observasjon og hypotesetesting over tid står fram som avtrykk av gjennomgripande og funksjonshemmande mentale forsvarsinstallasjonar.

For å avsløre desse, må det gjerne ein sakteterapeut til.

Kjelde

Teigen, K. H. (2015). En psykologihistorie (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Siste saker

Røntgenbilder av schizofreni-hjernen kan åpenbare ny behandling

  • Nyheter

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Livet ved Walden Pond: Et eksperiment i livskunst

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Har du noen gang angret på et engangsligg?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Slik oppstår fordommer

                          • Månedens klassiker

                          Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Var det en seksuell invitt?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Barnehagen som depresjons­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Kan du holde på en hemmelighet?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          En klassisk studie av hjernen

                          • Månedens klassiker

                          Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Finnes det håp – trøst – selv under dystre omstendigheter?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Hvordan skaper vi en arbeidsplass som forebygger depresjon?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          La oss teste en hypotese om sjalusi

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Anne Marie Fosse Teigen

                          Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021