• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hva makt gjør med oss

Et av de mer negative utslagene av makt er tendensen til økt selvopptatthet og svekket vilje og evne til å innta andres perspektiv, skriver Linda Lai i boken «Makt og påvirkningskraft».

TOMME TRIBUNER: Om man beholder makten eller blir desertert, kommer an på hvordan man håndterer det å få makt, antyder Linda Lai i dette utdraget fra boken Makt og påvirknings­kraft. Foto: Aurora Nordnes.

Linda Lai

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 10.04.15

Makt og påvirkningskraft
Linda Lai
Cappelen Damm Akademisk, 2014
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Linda Lai

Linda Lai er professor i organisasjons­psykologi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Hun forsker på makt og påvirkning, beslutninger, motivasjon og kompetanse, og hun har blant annet skrevet bøkene Makt og påvirkningskraft og Strategisk kompetanseledelse.

Sosialpsykologen David Kipnis (1972, 1976) var en av de første som systematisk undersøkte påstanden om at makt korrumperer – det vil si forandrer den som har makten, på en negativ måte.

Tidligere studier av effektene av å oppleve makt hadde sett mest på maktpersoner i helt spesielle, høye stillinger eller fremskutte roller, og personer som kunne kontrollere uvanlig store ressurser, for eksempel kongelige, statsledere eller svært rike personer. Kipnis så derimot på makt i helt vanlige settinger og situasjoner, i både personlige og jobbrelaterte relasjoner.

Kipnis gjennomførte lab-eksperimenter og feltstudier for å kunne skille årsak fra virkning på en pålitelig måte. Hvis man bare sammenligner personer som har makt med personer som har lav eller ingen makt, er det vanskelig å skille mellom effektene av selve makten og effektene av individuelle forskjeller som bidrar til at noen lettere får større makt enn andre, for eksempel et ønske om makt, høy selvtillit og dominerende atferd. For å studere effektene av makt er det derfor gunstig å gjennomføre eksperimenter der ellers like deltakere blir delt inn i sammenlignbare grupper som enten får stor makt eller liten makt i en gitt situasjon, slik at man kan studere forskjellene mellom gruppene.

Eksperimentene og feltstudiene til Kipnis viste at de som fikk størst makt, gjennomgående hadde en tendens til å utnytte den makten de fikk, og til å velge tøffere og mer pågående påvirkningsteknikker, for eksempel ordrer, krav og trusler, enn personene som fikk lavere makt. Og de som brukte de tøffeste og mest pågående påvirkningsteknikkene, mente også i størst grad at de selv forårsaket og kontrollerte atferden til andre, og at de andre ikke ville ha oppført seg på samme, ønskede måte uten påtrykk fra nettopp dem selv. Denne opplevelsen av å kunne kontrollere atferden til andre førte i neste omgang til at de andre med lavere makt ble nedvurdert og tatt avstand fra, samtidig som de med mye makt så mer positivt på seg selv.

Fem viktige effekter av opplevd makt

Tilsvarende funn har blitt gjort av andre forskere og i andre grupper, for eksempel blant fengselsvoktere i Philip Zimbardos berømte eksperiment fra 1973 (Haney, Banks & Zimbardo, 1973). Mønsteret som ble funnet, ble kalt den metamorfiske effekten av makt. Denne effekten gjenspeiler at makt har en tendens til å forandre den som har og opplever makt, på en ganske dyptgripende måte.

Senere forskning har vist at økt sosial makt ofte fører med seg fem viktige og selvforsterkende effekter:

  • Økt handlingsorientering og positiv affekt.
  • Økt målorientering og mer instrumentell atferd.
  • Større grad av selvorientering og hemningsløs atferd.
  • Større grad av stereotypisering av andre.
  • Større grad av psykologisk distanse og abstrakt tenkning.

Disse effektene bidrar også til at makten blir selvforsterkende, slik at den som har makt, lettere får enda mer makt sammenlignet med andre.

Et av de mer negative utslagene av makt er nettopp tendensen til økt selvopptatthet og svekket vilje og evne til å innta andres perspektiv. Et eksperiment viser for eksempel at når man ber noen om å tegne en stor E i sin egen panne – vel å merke med en vannløselig og lett fjernbar tusj – så tegner personer som opplever stor makt, tre ganger så ofte E-en slik at de selv kan lese den, sammenlignet med personer med liten makt. I den siste gruppen er det mye mer vanlig å tegne E-en slik at andre kan lese den. Nærmere en tredjedel av personene med stor makt tegnet en selvorientert E, mens bare rundt en tidel av personene med liten makt tegnet E-en slik (Galinsky, Magee, Inesi & Gruenfeld, 2006).

Personer som opplever å få makt, blir ofte dårligere til å vurdere andre personers ansiktsuttrykk og anslå hvilke følelser som ligger bak. Dette kan tyde på at makt reduserer evnen til å være empatisk, det vil si sette seg inn i andres situasjon og opplevelser. Effektene av makt når det gjelder å vurdere andres følelser, ser ut til å være like sterke for menn og kvinner, men mange studier tyder på at menn gjør flere feil når de skal sette seg inn i hva andre føler, enn kvinner (Galinsky mfl., 2006; Gonzaga, Keltner & Ward, 2008).

Mindre empati?

Empatiske evner er viktig på flere måter. Folk med gode evner til å lese andre gjør det bedre i forhandlinger, er mer effektive som ledere, er mer sosialt tilpasningsdyktige, og har lavere blodtrykk når de interagerer med andre på jobb og ellers (Elfenbein, Foo, White, Tan, & Aik, 2007; Gleason, Jensen-Campbell & Ickes, 2009; Levenson & Ruef, 1992; Rubin, Munz & Bommer, 2005).

Ny forskning viser at makt også kan øke evnen til å lese andre, forutsatt at man har en sterk prososial orientering. Personer med høy prososial orientering blir bedre til å vurdere andre når de har stor makt enn når de har liten makt (Côté mfl., 2011). Disse funnene har interessante implikasjoner for ledelse og for utvelgelse av ledere, også fordi vi vet fra en rekke andre studier at prososial orientering er svært gunstig for å oppnå gode resultater på egne og andres vegne.

Flere studier tyder også på at personer som opplever makt, blir dårligere til å sette seg inn i andres situasjon og ta hensyn til hvilken informasjon andre har tilgang til. For eksempel tar personer med stor makt det i større grad for gitt at en annen person vil forstå om en kommentar er ment sarkastisk eller ikke, selv om mottakeren åpenbart ikke har nok bakgrunnsinformasjon til å forstå det (Galinsky mfl., 2006).

For eksempel kan replikken «Flott jakke!» bli tolket enten som en kompliment eller som en tilslørt fornærmelse, avhengig av hvilke forkunnskaper mottakeren har om den som sier det. Galinsky og hans kolleger fant at personer med makt i større grad enn andre regnet med at andre ville oppfatte om en replikk var ment sarkastisk, for eksempel hvis man sa at en restaurant var utrolig bra, men egentlig mente at den var dårlig.

Makt, berøring og flørt

Når makt gir økt handlingsorientering og sterkere selvopptatthet, øker også sannsynligheten for at man mister noen hemninger og nærmer seg andre personer på en mer direkte måte. Personer som får makt, tar derfor ikke overraskende også oftere initiativ til fysisk kontakt med andre (Henley, 1973a; 1973b), og de gjør det på en annen måte enn personer med lavere makt. Personer med stor makt tar ofte på andre på en vennlig måte, for eksempel ved å ta på armen eller skulderen til den andre. Personer med lavere makt initierer derimot oftere fysisk kontakt som er mer formell, for eksempel ved å håndhilse (Hall, 1996). Fysisk berøring kan i mange tilfeller øke sannsynligheten for at en person blir velvillig innstilt og sier ja til det man ber om.

Et eksperiment fra et kjøpesenter viste at mannlige kunder som akkurat hadde svart på en kundeundersøkelse med en kvinnelig intervjuer, nesten alltid hjalp til helt uoppfordret hvis den kvinnelige intervjueren mistet papirene sine på gulvet rett etter å ha tatt dem lett på armen. Mannlige intervjuere oppnådde derimot ingen effekt i det hele tatt, hverken med mannlige eller kvinnelige kunder. Og kvinnelige intervjuere fikk dårligere respons på berøring hos kvinnelige kunder enn mannlige (Pausell og Goldman, 1984).

Fysisk berøring kan vel å merke også virke negativt, avhengig av situasjonen og relasjonen mellom den som berører og den som blir berørt. For eksempel kan berøring ha en direkte negativ effekt på samarbeidsviljen hvis to personer er i en situasjon der de konkurrerer med hverandre (Camps, Tuteleers, Stouten, & Nelissen, 2013).

Studier tyder på at personer med makt, blir dårligere til å sette seg inn i andres situasjon.

Kunder reagerer også ofte negativt på at andre kunder kommer borti dem. Kunder som tilfeldigvis ble berørt av en annen kunde mens de så nærmere på et produkt i en forretning, ble mer negative til selve produktet og mindre villige til å betale godt for det, og de brukte kortere tid i forretningen enn kunder som ikke ble tilfeldig berørt. Berøringen hadde med andre ord en negativ effekt ut over den som sto for berøringen. Både mannlige og kvinnelige kunder reagerte dessuten mer negativt på å bli berørt av en mann enn av en kvinne (Martin, 2011).
Makt og risikofylt atferd

Makt kan også føre til tap av hemninger på andre områder. Flere studier viser også at en opplevelse av makt, så vel som et høyt behov for makt, øker sannsynligheten for gambling, høyt alkoholforbruk og seksuell promiskuitet (Nell og Strümpfer, 1978; Winter og Barenbaum, 1985). Personer med stor makt bryter også oftere uformelle regler og normer for høflig kommunikasjon, for eksempel ved å avbryte, snakke selv om det ikke er deres tur, og styre andres muligheter til å gi utrykk for det de mener, snakke nedsettende om eller til andre, eller bruke en upassende tiltaleform (Keltner, Young, Heerey, Oemig & Monarch, 2003).

Det er liten tvil om at makt gjør noe med de aller fleste, på en eller annen måte. For dem som er mest opptatt av å mele egen kake, har makt en tendens til å virke negativt og korrumperende. Men for dem som er opptatt av å bidra til at andre når sine mål, har makt en motsatt og positiv effekt. Disse forskjellene har også betydning for om man klarer å beholde makten eller ikke.

Kilder

Camps, J., Tuteleers, C., Stouten, J. & Nelissen, J. (2013). A situational touch: How touch affects people’s decision behavior. Social Influence, 8(4), 237–250. doi: 10.1080/15534510.2012.719479.

Côté, S., Kraus, M. W., Cheng, B. H., Oveis, C., Löwe, I., Lian, H. & K. D. (2011). Social power facilitates the effect of prosocial orientation on empathic accuracy. Journal of Personality and Social Psychology, 101(2), 217–232. doi: 10.1037/a0023171.

Elfenbein, H., Foo, M., White, J., Tan, H. & Aik, V. (2007). Reading your counterpart: The benefit of emotion recognition accuracy for effectiveness in negotiation. Journal of Nonverbal Behavior, 31(4), 205–223. doi: 10.1007/s10919-007-0033-7.

Galinsky, A. D., Magee, J. C., Inesi, M. E. & Gruenfeld, D. H. (2006). Power and perspectives not taken. Psychological Science, 17(2), 1068–1074. doi: 10.1111/j.1467-9280.2006.01824.x.

Gleason, K. A., Jensen-Campbell, L. A. & Ickes, W. (2009). The role of empathic accuracy in adolescents’ peer relations and adjustment. Personality and Social Psychology Bulletin, 35(8), 997–1011. doi: 10.1177/0146167209336605.

Gonzaga, G. S., Keltner, D. & Ward, D. (2008). Power in mixed-sex interactions. Cognition and emotion, 22, 1555–1568. doi:10.1080/02699930801921008.

Hall, J. A. (1996). Touch, status, and gender at professional meetings. Journal of Nonverbal Behavior, 20(1), 23–44. doi: 10.1007/BF02248713.

Haney, C., Banks, C. & Zimbardo, P. (1973). Interpersonal dynamics in a simulated prison. International Journal of Criminology and Penology, 1, 69–97.

Henley, N. M. (1973a). Body politics: Power, sex, and nonverbal communication. Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice-Hall.

Henley, N. M. (1973b). Power, sex, and nonverbal communication. Berkeley Journal of Sociology, 18, 1–26.

Keltner, D., Young, R. C., Heerey, E. A., Oemig, C. & Monarch, N. D. (1998). Teasing in hierarchical and intimate relations. Journal of Personality and Social Psychology, 75(5), 1231–1247. 10.1037/0022-3514.75.5.1231.

Kipnis, D. (1972). Does power corrupt? Journal of Personality and Social Psychology, 24(1), 33–41. doi: 10.1037/h0033390.

Kipnis, D. (1976). The powerholders. Chicago: University of Chicago Press.

Levenson, R. W. & Ruef, A. M. (1992). Empathy: A physiological substrate. Journal of Personality and Social Psychology, 63(2), 234–246. doi: 10.1037/0022-3514.63.2.234.

Martin, B. A. S. (2011). A stranger’s touch: effects of accidental interpersonal touch on consumer evaluations and shopping time. Journal of Consumer Research, 39, 174–184. doi: 10.1086/662038.

Nell, V. & Strumpfer, D. W. (1978). The power motive, n power, and fear of weakness. Journal of Personality Assessment, 42(1), 56–62. doi: 10.1207/s15327752jpa4201_8.

Pausell, S. & Goldman, M. (1984). The effect of touching different body areas on prosocial behavior. The Journal of Social Psychology, 122, 269–273. doi: 10.1080/00224545.1984.9713489.

Rubin, R. S., Munz, D. C. & Bommer, W. H. (2005). Leading from within: The effects of emotion recognition and personality on transformational leadership behavior. Academy of Management Journal, 48, 845–858. doi: 10.5465/AMJ.2005.18803926.

Winter, D. G. & Barenbaum, N.B. (1985). Responsibility and the power motive in women and men. Journal of Personality, 53(2), 335–355. doi: 10.1111/j.1467-6494.1985.tb00369.x.

Redaksjonen anbefaler

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025