• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Bokutdrag

Hva makt gjør med oss

Et av de mer negative utslagene av makt er tendensen til økt selvopptatthet og svekket vilje og evne til å innta andres perspektiv, skriver Linda Lai i boken «Makt og påvirkningskraft».

TOMME TRIBUNER: Om man beholder makten eller blir desertert, kommer an på hvordan man håndterer det å få makt, antyder Linda Lai i dette utdraget fra boken Makt og påvirknings­kraft. Foto: Aurora Nordnes.

Linda Lai

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 10.04.15

Makt og påvirkningskraft
Linda Lai
Cappelen Damm Akademisk, 2014
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Linda Lai

Linda Lai er professor i organisasjons­psykologi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Hun forsker på makt og påvirkning, beslutninger, motivasjon og kompetanse, og hun har blant annet skrevet bøkene Makt og påvirkningskraft og Strategisk kompetanseledelse.

Sosialpsykologen David Kipnis (1972, 1976) var en av de første som systematisk undersøkte påstanden om at makt korrumperer – det vil si forandrer den som har makten, på en negativ måte.

Tidligere studier av effektene av å oppleve makt hadde sett mest på maktpersoner i helt spesielle, høye stillinger eller fremskutte roller, og personer som kunne kontrollere uvanlig store ressurser, for eksempel kongelige, statsledere eller svært rike personer. Kipnis så derimot på makt i helt vanlige settinger og situasjoner, i både personlige og jobbrelaterte relasjoner.

Kipnis gjennomførte lab-eksperimenter og feltstudier for å kunne skille årsak fra virkning på en pålitelig måte. Hvis man bare sammenligner personer som har makt med personer som har lav eller ingen makt, er det vanskelig å skille mellom effektene av selve makten og effektene av individuelle forskjeller som bidrar til at noen lettere får større makt enn andre, for eksempel et ønske om makt, høy selvtillit og dominerende atferd. For å studere effektene av makt er det derfor gunstig å gjennomføre eksperimenter der ellers like deltakere blir delt inn i sammenlignbare grupper som enten får stor makt eller liten makt i en gitt situasjon, slik at man kan studere forskjellene mellom gruppene.

Eksperimentene og feltstudiene til Kipnis viste at de som fikk størst makt, gjennomgående hadde en tendens til å utnytte den makten de fikk, og til å velge tøffere og mer pågående påvirkningsteknikker, for eksempel ordrer, krav og trusler, enn personene som fikk lavere makt. Og de som brukte de tøffeste og mest pågående påvirkningsteknikkene, mente også i størst grad at de selv forårsaket og kontrollerte atferden til andre, og at de andre ikke ville ha oppført seg på samme, ønskede måte uten påtrykk fra nettopp dem selv. Denne opplevelsen av å kunne kontrollere atferden til andre førte i neste omgang til at de andre med lavere makt ble nedvurdert og tatt avstand fra, samtidig som de med mye makt så mer positivt på seg selv.

Fem viktige effekter av opplevd makt

Tilsvarende funn har blitt gjort av andre forskere og i andre grupper, for eksempel blant fengselsvoktere i Philip Zimbardos berømte eksperiment fra 1973 (Haney, Banks & Zimbardo, 1973). Mønsteret som ble funnet, ble kalt den metamorfiske effekten av makt. Denne effekten gjenspeiler at makt har en tendens til å forandre den som har og opplever makt, på en ganske dyptgripende måte.

Senere forskning har vist at økt sosial makt ofte fører med seg fem viktige og selvforsterkende effekter:

  • Økt handlingsorientering og positiv affekt.
  • Økt målorientering og mer instrumentell atferd.
  • Større grad av selvorientering og hemningsløs atferd.
  • Større grad av stereotypisering av andre.
  • Større grad av psykologisk distanse og abstrakt tenkning.

Disse effektene bidrar også til at makten blir selvforsterkende, slik at den som har makt, lettere får enda mer makt sammenlignet med andre.

Et av de mer negative utslagene av makt er nettopp tendensen til økt selvopptatthet og svekket vilje og evne til å innta andres perspektiv. Et eksperiment viser for eksempel at når man ber noen om å tegne en stor E i sin egen panne – vel å merke med en vannløselig og lett fjernbar tusj – så tegner personer som opplever stor makt, tre ganger så ofte E-en slik at de selv kan lese den, sammenlignet med personer med liten makt. I den siste gruppen er det mye mer vanlig å tegne E-en slik at andre kan lese den. Nærmere en tredjedel av personene med stor makt tegnet en selvorientert E, mens bare rundt en tidel av personene med liten makt tegnet E-en slik (Galinsky, Magee, Inesi & Gruenfeld, 2006).

Personer som opplever å få makt, blir ofte dårligere til å vurdere andre personers ansiktsuttrykk og anslå hvilke følelser som ligger bak. Dette kan tyde på at makt reduserer evnen til å være empatisk, det vil si sette seg inn i andres situasjon og opplevelser. Effektene av makt når det gjelder å vurdere andres følelser, ser ut til å være like sterke for menn og kvinner, men mange studier tyder på at menn gjør flere feil når de skal sette seg inn i hva andre føler, enn kvinner (Galinsky mfl., 2006; Gonzaga, Keltner & Ward, 2008).

Mindre empati?

Empatiske evner er viktig på flere måter. Folk med gode evner til å lese andre gjør det bedre i forhandlinger, er mer effektive som ledere, er mer sosialt tilpasningsdyktige, og har lavere blodtrykk når de interagerer med andre på jobb og ellers (Elfenbein, Foo, White, Tan, & Aik, 2007; Gleason, Jensen-Campbell & Ickes, 2009; Levenson & Ruef, 1992; Rubin, Munz & Bommer, 2005).

Ny forskning viser at makt også kan øke evnen til å lese andre, forutsatt at man har en sterk prososial orientering. Personer med høy prososial orientering blir bedre til å vurdere andre når de har stor makt enn når de har liten makt (Côté mfl., 2011). Disse funnene har interessante implikasjoner for ledelse og for utvelgelse av ledere, også fordi vi vet fra en rekke andre studier at prososial orientering er svært gunstig for å oppnå gode resultater på egne og andres vegne.

Flere studier tyder også på at personer som opplever makt, blir dårligere til å sette seg inn i andres situasjon og ta hensyn til hvilken informasjon andre har tilgang til. For eksempel tar personer med stor makt det i større grad for gitt at en annen person vil forstå om en kommentar er ment sarkastisk eller ikke, selv om mottakeren åpenbart ikke har nok bakgrunnsinformasjon til å forstå det (Galinsky mfl., 2006).

For eksempel kan replikken «Flott jakke!» bli tolket enten som en kompliment eller som en tilslørt fornærmelse, avhengig av hvilke forkunnskaper mottakeren har om den som sier det. Galinsky og hans kolleger fant at personer med makt i større grad enn andre regnet med at andre ville oppfatte om en replikk var ment sarkastisk, for eksempel hvis man sa at en restaurant var utrolig bra, men egentlig mente at den var dårlig.

Makt, berøring og flørt

Når makt gir økt handlingsorientering og sterkere selvopptatthet, øker også sannsynligheten for at man mister noen hemninger og nærmer seg andre personer på en mer direkte måte. Personer som får makt, tar derfor ikke overraskende også oftere initiativ til fysisk kontakt med andre (Henley, 1973a; 1973b), og de gjør det på en annen måte enn personer med lavere makt. Personer med stor makt tar ofte på andre på en vennlig måte, for eksempel ved å ta på armen eller skulderen til den andre. Personer med lavere makt initierer derimot oftere fysisk kontakt som er mer formell, for eksempel ved å håndhilse (Hall, 1996). Fysisk berøring kan i mange tilfeller øke sannsynligheten for at en person blir velvillig innstilt og sier ja til det man ber om.

Et eksperiment fra et kjøpesenter viste at mannlige kunder som akkurat hadde svart på en kundeundersøkelse med en kvinnelig intervjuer, nesten alltid hjalp til helt uoppfordret hvis den kvinnelige intervjueren mistet papirene sine på gulvet rett etter å ha tatt dem lett på armen. Mannlige intervjuere oppnådde derimot ingen effekt i det hele tatt, hverken med mannlige eller kvinnelige kunder. Og kvinnelige intervjuere fikk dårligere respons på berøring hos kvinnelige kunder enn mannlige (Pausell og Goldman, 1984).

Fysisk berøring kan vel å merke også virke negativt, avhengig av situasjonen og relasjonen mellom den som berører og den som blir berørt. For eksempel kan berøring ha en direkte negativ effekt på samarbeidsviljen hvis to personer er i en situasjon der de konkurrerer med hverandre (Camps, Tuteleers, Stouten, & Nelissen, 2013).

Studier tyder på at personer med makt, blir dårligere til å sette seg inn i andres situasjon.

Kunder reagerer også ofte negativt på at andre kunder kommer borti dem. Kunder som tilfeldigvis ble berørt av en annen kunde mens de så nærmere på et produkt i en forretning, ble mer negative til selve produktet og mindre villige til å betale godt for det, og de brukte kortere tid i forretningen enn kunder som ikke ble tilfeldig berørt. Berøringen hadde med andre ord en negativ effekt ut over den som sto for berøringen. Både mannlige og kvinnelige kunder reagerte dessuten mer negativt på å bli berørt av en mann enn av en kvinne (Martin, 2011).
Makt og risikofylt atferd

Makt kan også føre til tap av hemninger på andre områder. Flere studier viser også at en opplevelse av makt, så vel som et høyt behov for makt, øker sannsynligheten for gambling, høyt alkoholforbruk og seksuell promiskuitet (Nell og Strümpfer, 1978; Winter og Barenbaum, 1985). Personer med stor makt bryter også oftere uformelle regler og normer for høflig kommunikasjon, for eksempel ved å avbryte, snakke selv om det ikke er deres tur, og styre andres muligheter til å gi utrykk for det de mener, snakke nedsettende om eller til andre, eller bruke en upassende tiltaleform (Keltner, Young, Heerey, Oemig & Monarch, 2003).

Det er liten tvil om at makt gjør noe med de aller fleste, på en eller annen måte. For dem som er mest opptatt av å mele egen kake, har makt en tendens til å virke negativt og korrumperende. Men for dem som er opptatt av å bidra til at andre når sine mål, har makt en motsatt og positiv effekt. Disse forskjellene har også betydning for om man klarer å beholde makten eller ikke.

Kilder

Camps, J., Tuteleers, C., Stouten, J. & Nelissen, J. (2013). A situational touch: How touch affects people’s decision behavior. Social Influence, 8(4), 237–250. doi: 10.1080/15534510.2012.719479.

Côté, S., Kraus, M. W., Cheng, B. H., Oveis, C., Löwe, I., Lian, H. & K. D. (2011). Social power facilitates the effect of prosocial orientation on empathic accuracy. Journal of Personality and Social Psychology, 101(2), 217–232. doi: 10.1037/a0023171.

Elfenbein, H., Foo, M., White, J., Tan, H. & Aik, V. (2007). Reading your counterpart: The benefit of emotion recognition accuracy for effectiveness in negotiation. Journal of Nonverbal Behavior, 31(4), 205–223. doi: 10.1007/s10919-007-0033-7.

Galinsky, A. D., Magee, J. C., Inesi, M. E. & Gruenfeld, D. H. (2006). Power and perspectives not taken. Psychological Science, 17(2), 1068–1074. doi: 10.1111/j.1467-9280.2006.01824.x.

Gleason, K. A., Jensen-Campbell, L. A. & Ickes, W. (2009). The role of empathic accuracy in adolescents’ peer relations and adjustment. Personality and Social Psychology Bulletin, 35(8), 997–1011. doi: 10.1177/0146167209336605.

Gonzaga, G. S., Keltner, D. & Ward, D. (2008). Power in mixed-sex interactions. Cognition and emotion, 22, 1555–1568. doi:10.1080/02699930801921008.

Hall, J. A. (1996). Touch, status, and gender at professional meetings. Journal of Nonverbal Behavior, 20(1), 23–44. doi: 10.1007/BF02248713.

Haney, C., Banks, C. & Zimbardo, P. (1973). Interpersonal dynamics in a simulated prison. International Journal of Criminology and Penology, 1, 69–97.

Henley, N. M. (1973a). Body politics: Power, sex, and nonverbal communication. Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice-Hall.

Henley, N. M. (1973b). Power, sex, and nonverbal communication. Berkeley Journal of Sociology, 18, 1–26.

Keltner, D., Young, R. C., Heerey, E. A., Oemig, C. & Monarch, N. D. (1998). Teasing in hierarchical and intimate relations. Journal of Personality and Social Psychology, 75(5), 1231–1247. 10.1037/0022-3514.75.5.1231.

Kipnis, D. (1972). Does power corrupt? Journal of Personality and Social Psychology, 24(1), 33–41. doi: 10.1037/h0033390.

Kipnis, D. (1976). The powerholders. Chicago: University of Chicago Press.

Levenson, R. W. & Ruef, A. M. (1992). Empathy: A physiological substrate. Journal of Personality and Social Psychology, 63(2), 234–246. doi: 10.1037/0022-3514.63.2.234.

Martin, B. A. S. (2011). A stranger’s touch: effects of accidental interpersonal touch on consumer evaluations and shopping time. Journal of Consumer Research, 39, 174–184. doi: 10.1086/662038.

Nell, V. & Strumpfer, D. W. (1978). The power motive, n power, and fear of weakness. Journal of Personality Assessment, 42(1), 56–62. doi: 10.1207/s15327752jpa4201_8.

Pausell, S. & Goldman, M. (1984). The effect of touching different body areas on prosocial behavior. The Journal of Social Psychology, 122, 269–273. doi: 10.1080/00224545.1984.9713489.

Rubin, R. S., Munz, D. C. & Bommer, W. H. (2005). Leading from within: The effects of emotion recognition and personality on transformational leadership behavior. Academy of Management Journal, 48, 845–858. doi: 10.5465/AMJ.2005.18803926.

Winter, D. G. & Barenbaum, N.B. (1985). Responsibility and the power motive in women and men. Journal of Personality, 53(2), 335–355. doi: 10.1111/j.1467-6494.1985.tb00369.x.

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Søsterkjærlighet

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Valgets kval

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Du blir hva du velger

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kan du holde på en hemmelighet?

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Allerede på 1800-tallet blåste hun liv i en ulmende debatt om psykiatriens rolle i samfunnet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Barnehagen som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Albert Bandura og hans berømte dukkeeksperiment

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Hva er menneskets natur?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Harlows apestudier: Psykologiens mest hjerteskjærende eksperiment?

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Flertallets makt

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Kan vi forebygge depresjon?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Linda Lai

                                      Linda Lai er professor i organisasjons­psykologi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Hun forsker på makt og påvirkning, beslutninger, motivasjon og kompetanse, og hun har blant annet skrevet bøkene Makt og påvirkningskraft og Strategisk kompetanseledelse.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023