Tenk på mennesker du kjenner. Hvem er de lykkeligste og aller mest fornøyde av dem, og hva kjennetegner disse personene? Har de luksushytte på fjellet og mange millioner i banken? Antakelig ikke.
Hva med utseendet: Er dine lykkeligste venner de som er aller penest, de som ikke har en kilo for mye (eller lite), og som har klesskapet fullt av nye kreasjoner fra Dior, Dolce & Gabbana og Gucci? Hvis du ikke kjenner igjen dine lykkeligste venner i dette heller, er det helt i tråd med hva forskningen har vist.
Materielle goder gir i beste fall kortvarig lykke. I verste fall gir jakten på stadig påfyll en konstant misfornøydhet med det som er. Når vi forskere undersøker mennesker som generelt har høy livskvalitet og hverdagslykke, finner vi følgende kjennetegn ved dem:
- De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
- De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
- De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
- De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne til å utrykke takknemlighet.
- De har mentale album som inkluderer gode bilder fra fortiden.
- De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
- De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
- De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
- De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
- De har en iboende tendens til optimisme og evne til å overse bagateller.
- De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
- De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære nye ting.
Det er få mennesker som har alle disse egenskapene, men det hjelper å ha noen av dem. Hvilke kjenner du deg igjen i, og hvilke kan du ha utbytte av å styrke? Dette er egenskaper du kan videreutvikle gjennom aktiv trening. Det er også et poeng at det aller meste her er gratis.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Interesse for andre
Nå er det ikke slik at lykkelige mennesker alltid er så opptatt av lykken. De er snarere opptatt av andre mennesker, har engasjement og interesse for noe, jobber mot mål, og mestrer hverdagens utfordringer. Slik sett blir opplevelse av lykke og tilfredshet en bivirkning. Dette er en viktig påminnelse om at konstant jakt på lykkeopplevelser kan være kontraproduktivt. Lykken kommer lettere av seg selv når man ikke leter intenst, men fokuserer på andre betydningsfulle ting i livet.
Når vi forsker på livskvalitet og lykke, er det viktig først å kartlegge typiske kjennetegn ved personer som er lykkelige. Likevel sier ikke disse funnene nødvendigvis noe om årsak og virkning. Er det slik at sosiale relasjoner fører til god livskvalitet, eller fører høy livskvalitet til gode relasjoner? Begge deler, tenker du kanskje.
Og sannsynligvis har du rett. Det er ofte snakk om gjensidig påvirkning, og i så fall ser vi konturene av positive spiraler som bidrar til å øke og opprettholde hverdagslykke, livstilfredshet og entusiasme. Dette bekreftes også av nyere studier som både finner gjensidige effekter, og som har dokumentert at aktive øvelser faktisk fører til høyere livskvalitet. Det er gjennom slike studier vi nå vet langt mer om hva som faktisk bidrar til lykke, og hva som ikke gjør det.
Tenk deg at du skulle tilbringe ett år på en øde øy. Ingen andre mennesker, ikke telefon, ikke internett, ingen annen kontakt med omverdenen. Men med alt du har behov for av mat, drikke og tak over hodet. Hva ville du savnet mest? Småprat med venner? Barnesmil? Holde rundt kjæresten? Oppdatering på hva som har skjedd med hvem? Trøst og støtte? Gode historier og dype samtaler? Noen å dele bekymringer og gleder med? Latter?
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Sosiale relasjoner
Selv om forestillingen om en isolert sydhavsøy, med palmesus, krystallgrønt vann og tropevarme kan virke forlokkende for en periode, ville de aller fleste av oss blitt forferdelig ensomme etter kort tid. Dette sier noe grunnleggende om vår sosiale natur, våre sosiale behov, og relasjonenes betydning for vår lykke og livskvalitet. Sosiale relasjoner kan være kilde til glede, begeistring, omsorg, bekreftelse, kjærlighet, forståelse og trygghet. Samtidig kan relasjoner også medføre smerte, sorg, svik, irritasjon og angst. Heldigvis er totalregnskapet for de aller fleste av oss positivt.
Størst av alt er kjærligheten, heter det i Paulus’ første brev til korinterne. Kjærlighet og forelskelse er fantastiske følelser – noe av det sterkeste vi kan oppleve. Kjærlighet gjør oss glade, kjærlighet gjør oss gode. Forelskelsen setter igang en rekke kjemiske prosesser i hjerne og kropp, og vi svever på en sky – samtidig som sola ser ut til å skinne fra en skyfri himmel! I dette ligger både forelskelsens uvirkelighet og mirakel.
Hva så når den første kjærligheten og forelskelsen roer seg? Hva kjennetegner gode parforhold over tid? Psykologen John Gottman har forsket på positive og negative opplevelser og forholdet mellom disse. Er de lykkeligste parene de som krangler hver dag, eller de som aldri gjør det? Gottman har kommet frem til at de mest fornøyde parene har et fem-til-en-forhold når det gjelder positive versus negative samhandlinger.
Her er det selvsagt variasjon, noen har behov for mindre eller mer av denne ubalansen. Men poenget består, det kan være helt i orden med en vanskelig uenighet eller krangel innimellom, men for hver gang man krangler, bør man ha flere gode opplevelser sammen.
Å gi og få
Hva er så sammenhengen mellom et godt parforhold og generell livstilfredshet? Psykologen Gunvor Dyrdal har blant annet studert dette i sitt doktorgradprosjekt. Hun undersøkte fornøydhet med parforholdet og livstilfredshet blant 15 000 kvinner over en treårsperiode. Ikke overraskende viste det seg at de som var fornøyd med parforholdet på ett tidspunkt, også rapporterte høy livstilfredshet samtidig. Det var imidlertid også langtidseffekter.
De som var mest fornøyd med parforholdet i begynnelsen av studien, hadde en tendens til å bli relativt mer fornøyd med livet tre år senere. Et godt parforhold her og nå tilsier altså en relativ økning i livstilfredshet fremover. Det var også slik at høy livstilfredshet på ett tidspunkt, økte sannsynligheten for et godt parforhold senere. Funnene indikerer både gjensidige effekter over tid, og at gode relasjoner ikke bare kan opprettholde, men også øke generell livskvalitet.
Å gi og få kjærlighet i et parforhold er sentralt i mange menneskers opplevelse av et godt liv. Men for mange er kanskje den aller største kjærligheten knyttet til barn. Dette er en ubetinget kjærlighet – vi er inderlig glad i dem, nesten uansett hva de gjør. I mitt eget mentale lykkealbum har jeg flere vidunderlige bilder. To små barn som kommer løpende og kaster seg rundt halsen på pappaen sin. De samme to barna, sovende, med rolig pust, lillesøster med armen rundt storebror. Lykke. Mirakel. Heldige er vi, tenkte jeg. Og hvis du tenker at det høres en smule klisjéaktig ut, har du helt rett. Men opplevelsen blir ikke mindre verdifull av den grunn. En årsak til at mange typiske lykkestunder har blitt til klisjeer, er at de oppleves av så mange, er så gjenkjennelige – og så viktige.
Et hinduistisk ordtak sier: «Ekte lykke består i å gjøre andre lykkelige.» Her hjemme har samfunnsmedisiner Per Fugelli minnet oss på betydningen av å «ta vare på flokken vår». Å hjelpe andre gjør godt for eget selvbilde, aktiverer positive følelser og bidrar til en positiv spiral hvor alle de involverte smittes. Vi gjør vår egen sosiale verden til et bedre sted å være.
På øya Okinawa i Japan brukes begrepet Moai. Dette betegner en gruppe mennesker som reiser gjennom livet sammen, som deler gleder og støtter hverandre i vanskelige tider. De fleste av oss har vår egen Moai, mennesker vi på en eller annen måte har en felles historie med, og som vi gjerne reiser videre sammen med. Det kan være verdt å reflektere over hva du kan gjøre for å skape en god Moai.
Høy levealder
En forskningsgruppe har i samarbeid med National Geographic identifisert nettopp Okinawa som ett av fem steder i verden med spesielt høy levealder, og høy andel hundreåringer. De andre områdene er Sardinia i Italia, Nicoya i Costa Rica, Loma Linda i California og Ikaria i Hellas. Forskerne kaller disse områdene blå soner. Noen av fellestrekkene ved disse samfunnene er naturlig fysisk aktivitet, sunt kosthold og stressreduksjon. I tillegg fant forskerne en stor grad av sosial tilhørighet og fokus på familie og relasjoner.
Lykkelige personer er opptatt av andre mennesker.
I et studentprosjekt jeg gjennomførte for noen år siden, intervjuet vi deltakerne om hverdagslykken. Blant annet var vi opptatt av «lykketyver». Når forsvinner lykken, gleden og begeistringen? Et gjennomgangstema i svarene var andres negative følelser. De vanligste lykketyvene var surhet, kritikk og sinne fra andre mennesker. Dette er en viktig påminnelse, med minst tre poenger. For det første sier det noe om relasjonenes betydning for både lykkelighet og ulykkelighet. For det andre er det en påminnelse om at vi kan velge å bruke mer tid på relasjoner som gir oss energi, enn på dem som tapper oss. Og for det tredje sier det noe om smittsomhet – våre egne følelser overføres langt enklere enn en forkjølelse. Nå kan selvsagt både kritikk og sinne være berettiget. Men det påvirker andre, og det blir viktig å huske budskapet om mer av det positive.
