• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Vi blir forført av tal og gripande forteljingar

Det kan opplevast godt å bli forført, men ingen av oss liker å vakne opp og kjenne seg lurt og manipulert, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

TUNGA PÅ VEKTSKÅLA: Nokre av oss synest tala og argumenta er skumlast til å forføre, andre av oss synest dei gripande forteljingane er verst, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Sparebank 1 / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 28.03.15  |  Publisert: 27.03.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Kva er tunga på vektskåla når nokon skal overtyde deg om korleis noko er stelt i verda: Statistiske fakta eller ei ekte forteljing om levande menneske? Politikarane våre har dei siste åra tydelegvis fått streng beskjed av rådgivarane sine om å få med begge elementa når dei skal overtyde veljarar. Rådgivarane har registrert at folk føretrekkjer litt ulikt, og at om ein skal få med seg fleirtalet, må ein femne begge variantane. Parti som tradisjonelt har vore mest på den eine sida, må understreke at dei også ser det andre perspektivet. Vi hugsar partiet Høgre sitt siste slagord: Menneske, ikkje millionar.

Apropos Høgre sitt (ut frå valresultatet å døme) relativt vellykka slagord: Er det nokon skilnad på ei vellykka formulering og eit godt argument? Dette spørsmålet fekk sosiologen Øyvind Pålshaugen av vurderingskomiteen då han skulle førelesa over oppgitt emne til doktorgraden i 1994. Året etter vart teksten til prøveførelesinga publisert i Nytt Norsk Tidsskrift. Artikkelen gjorde eit uutsletteleg inntrykk på meg. Ikkje berre fordi den var så uendeleg elegant skriven (fullstappa som den er av vellykka formuleringar!), men også fordi den gjorde meg så merksam på den grunnleggande utfordringa: Korleis kan eg la meg påverke av andre utan å bli lurt, manipulert eller forført? Pålshaugen skildrar meisterleg korleis ei vellykka formulering nett er vellykka i kraft av den effekten ho har på dømekraft, kjensler og assosiasjonar, medan eit godt argument blir godt i den grad det kan dokumenterast å vera sant og velgrunna.

Attende til spørsmålet om vi helst lar oss overtyde av analyser eller personlege lagnader. Danmarks Statistik, som svarar til det norske Statistisk sentralbyrå (SSB), stakk hovudet eit godt stykke fram då dei i 2010 gav ut publikasjonen «Statistisk talt», som rett og slett er eit 36 sider langt hefte med kjende sitat om statistikk! Ikkje overraskande handlar brorparten av sitata om korleis ein kan lyge og bedra ved hjelp av statistiske metodar. Sprek publikasjon av eit statistikkbyrå!

Ein indre konflikt

Trass i skeptiske sitat – og her kjem då naturlegvis eit argument: Etter at vi fekk maskinar som knuser tal i eit omfang ingen før kunne førestelt seg, har vi kunna produsere kunnskap vi for nokre tiår sidan berre kunne drøymt om. Eg treng ikkje gå lenger enn til mitt eige fagfelt for å sjå nytten av det. I parterapifeltet har vi no kunnskap og metodar som gjer at vi på heilt ein annan måte enn før kan hjelpe fleire og samstundes redusere sjansen for å gjera skade.

Likevel: I ei tid der vi har tilgang på storskalaforsking på par og parterapi, finn vi også dei som er skeptiske til konklusjonane frå dei store studiane, og i alle fall til å bruke dei som bakgrunnskunnskap for dei levande para dei arbeider med. Konklusjonar som har kome ut av eit talknusarmaskineri kjennest for mange framande ut, og kanskje særleg for empatisk innstilte terapeutar, som finn meining og arbeidsglede når dei nett får innblikk i menneskelagnader.

Og det er jo slik at det finst ei anna kjelde til kunnskap om verda: Forteljingane frå det einskilde levde livet. Når vi lyttar til desse, blir vi slått av kor gripande og unik kvar historie er. Det er ingen som har levd nett det same livet og opplevd dei same tinga! Og sjølv dei av oss som ikkje er terapeutar, kan ikkje fri seg frå å bli påverka av einskildlagnadene vi høyrer om: Historia til asylbarnet som snakkar kav norsk dialekt og likevel skal sendast til det såkalla «heimlandet» sitt i Midtausten. Dei fleste av oss får det vondt innvendig når vi les, ser eller høyrer om slikt. Det påverkar både dømekraft («Det er ikkje slik vi vil ha det!»), kjensler og assosiasjonar («Tenk om dette hadde vore meg eller mitt barn!»). Nokre av oss aksjonerer fysisk – uansett talet på kuldegrader, andre får lyst til å aksjonere, men avgrensar det til sosiale medium, og ikkje så få av oss plagast av at vi burde fått lyst til å aksjonere, men det stoppar seg sjølv av ein indre konflikt: Om eg aksjonerer for dette barnet, vil eg då samstundes formidle ei ibuande støtte til eit overordna argument eg ikkje er samd i?

Automatiske reaksjonar

Det kan opplevast godt å bli forført, men ingen av oss liker å vakne opp og kjenne seg lurt og manipulert. Derfor prøver vi å verne oss mot det. Nokre av oss synest tala og argumenta er skumlast til å forføre, andre av oss synest dei gripande forteljingane er verst. Og det er sanneleg ikkje lett å integrere dei to kunnskapskjeldene, heller. Ein studie som nyleg vart publisert i Advances in Experimental Philosophy of Mind, der det vart tatt bilete av kva delar av hjernen som var i aktivitet under oppgåver som kravde både analyse og medkjensle, gav klare indikasjonar på at det faktisk er umogeleg for hjernen vår å tenkje analytisk og medkjenslebasert på same tid.

Det er ikkje lett å tenkje analytisk og medkjensle­basert på same tid.

Det kan sjå ut til at ein del av oss temmeleg konsekvent lettast vil ta til seg tala og argumenta, medan andre blir sterkast rørt av forteljingane. Og det er alltid strevsamt å skulle stå imot si eiga innebygde slagside. Det betyr likevel at vi ikkje bør prøve, for å få det beste grunnlaget for å sjå verda frå meir enn éin vinkel, og for å kunne ta best mogelege moralske og politiske val når det er tid for det. Gjennom å øve seg på å kombinere dei automatiske reaksjonane vi først får, med deretter å ta det andre perspektivet, kan det kanskje over tid vekse fram ei form for klokskap.
Kjelder

Danmarks Statistik (2010). Statistisk talt. København: Forfatteren.

Jack, A. J., Robbins, P., Friedman, J. P. & Meyers, C. D. (2014). More than a feeling: Counterintuitive effects of compassion on moral judgement. I J. Sytsma (red.), Advances in Experimental Philosophy of Mind (s. 125–179). London: Bloomsbury Academic.

Pålshaugen, Ø. (1995). Er det noen forskjell på en vellykket formulering og et godt argument? Nytt Norsk Tidsskrift, 95(2), 128–136.

Redaksjonen anbefaler

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025