Var det en seksuell invitt?

Menneskelig kommunikasjon er kompleks. Vi har ikke direkte tilgang til andre menneskers følelser eller tanker, men vi er stadig i sosiale situasjoner med andre og må kontinuerlig tolke signaler fra disse personene for å skjønne hvilke hensikter de har overfor oss.

Enkelte signaler er tydelige og lette å tolke, men mange viktige tilstander og hensikter kommunisereres mer eller mindre skjult, forkledd eller i det minste slik at du må kunne tolke signalene for å skjønne. Noen ganger vil du ikke få vite om du skjønte riktig eller ikke. Andre ganger vil den andre ikke engang være eksplisitt om sine intensjoner, selv om han eller hun kunne være det. Vi har sosiale spill der en del av spillet handler om ferdigheter i å anta den andres intensjoner.

Noen tolkningsfeil er mer kostbare enn andre. Dette fanges opp av den evolusjons­psykologiske teorien som kalles «error management theory» (EMT). Denne teorien antar at evolusjons­prosessen har formet mentale mekanismer for å gjøre vurderinger i usikre kontekster, der man må fatte beslutninger med ufullstendig informasjon.

EMT antar at disse psykologiske mekanismene har evolvert fordi de reduserer den samlede kostnaden ved å gjøre feilslutninger i slike usikre vurderingssituasjoner. Ett område EMT har blitt brukt på, er tolkning av andres signaler på vennlighet. Blir slike signaler forstått som akkurat det de er, eller er det slik at slike signaler kan indikere en viss interesse for sex?

To misforståelser

Foruten det å oppfatte helt presist og korrekt hva den andre part er interessert i, å ha sex eller bare være grei, er det to feilpersepsjoner man kan gjøre. Man kan misforstå vennlighet som seksuell interesse, altså overpersipere seksuell intensjon – man overvurderer den andres interesse. Motsatt kan man feiloppfatte seksuell interesse som vennlighet, og dermed altså underpersipere den seksuelle intensjonen – her undervurderer man hva den andre har lyst til.

Den amerikanske forskeren Martie Haselton publiserte i 2003 en studie av faktiske opplevelser av under- og overpersepsjon av seksuell intensjon der hypotesene var basert på EMT. Hun gjorde der det klassiske funnet at kvinner rapporterte at menn oftere enn det var grunn til, trodde at kvinnene var seksuelt interesserte, mens menn rapporterte at kvinner oftere enn det var grunn til ikke forstod at mennene faktisk var seksuelt interesserte.

Når kvinner var seksuelt interesserte, ble de i liten grad misforstått. Det samme gjaldt menn som var vennlige. Dette funnet har merkelig nok aldri vært gjenstand for fullstendig replikasjon. Det betyr to ting: Det kan hende at funnet ikke er robust, altså at det ikke er replikerbart. Det kan også hende at det er et stabilt trekk i amerikansk kultur, men ikke typisk for eksempel for et norskt utvalg.

En norsk replikasjonsstudie

Nylig publiserte Mons Bendixen, fra forskningsgruppen Evolusjons­psykologi og individuelle forskjeller ved Psykologisk institutt ved NTNU, en replikasjon av Haseltons studie. Det er to poeng som er verdt å dvele ved. For det første, denne studien er den første direkte gjentakelsen av Haselton sin studie hvor identisk metode er benyttet. Det er for tiden pinlig for psykologisk forskning etter år med en litt nedlatende holdning i de største og viktigste tidsskriftene mot replikasjonsstudier.

Det viser seg nemlig at straks man forsøker å replikere sentrale funn innenfor sosialpsykologien, så lar det seg ofte ikke gjøre. En prioritering av originale funn fremfor gradvis teoribygging gjennom replikasjon har etterlatt fagområdet med en grunnmur full av hull. Det er rett og slett nødvendig for en kumulativ vitenskap å sikre seg at originale funn lar seg gjenta av andre forskere.

Det andre poenget er at det finnes innflytelsesrike teorier som hevder at menneskets natur ikke er et resultat av evolusjons­prosessen, og at for eksempel kjønnsforskjeller ikke kan knyttes til evolverte kjønnsforskjeller i menneskesinnet (kvinners og menns psykologi). Denne tilnærmingen, som kan kalles sosial rolleteori eller sosial strukturteori, hevder at i utgangspunktet like psykologier blir formet ulikt av de kulturelt gitte sosiale rollene som kjønnene har fått historisk. Denne teorien ble lansert i USA mot funnene fra tidlig evolusjons­psykologisk forskning. Dette må, for å være en vitenskapelig teori, kunne være testbart.

To konkurrende teorier

Det er nok fort gjort å tro at en sosial teori er mer testbar og vitenskapelig enn en evolusjons­psykologisk teori, men her ser vi at teoriene konkurrerer. Sosial rolle-teori antar at enkelte kulturer vil ha store kjønnsforskjeller, som følge av store forskjeller i sosiale roller og oppgaver, mens andre kulturer vil ha klart mindre, usystematiske eller ingen kjønnsforskjeller som følge av mindre ulikhet. Evolusjons­psykologien antar at noen trekk er sannsynligvis universelle evolverte trekk ved menneskets natur, og at enkelte kjønnsforskjeller også har oppstått som et resultat av seksuell seleksjon. Noen vanlig forbehold må tas først:

1. Evolusjonspsykologien antar for det første ikke at alle kulturer er like, det finnes forskjellige økologiske forhold som vil påvirke menneskets natur og gi psykologiske og derigjennom kulturelle forskjeller.
2. Evolusjonspsykologien antar ikke at menn og kvinner er biologisk forskjellige på alle områder.

Derfor er det fascinerende å se hvor like de originale funnene til Haselton er funnene til Bendixen, ti år senere i en mer kjønnslikestilt kultur. Nå vil kanskje noen hevde at Norge ikke er helt likestilt, og det kan man være enig i. Men det er ikke poenget. Vitenskapelige teorier skal være testbare. For om ikke Norge er mer likestilt enn USA i en slik grad at det er relevant for en test, så finnes det ingen mulig test av teorien. Da er det en bare en påstand, som ikke kan testes, og rett og slett uvitenskapelig. Og i og med at de som utviklet ideen, mener at den kan testes med tilgjengelige kulturer, så bør det avgjøre saken. Norge er altså likestilt nok for vitenskapelig testing.

For å sammenfatte: Sosial rolle-teori er vitenskapelig og testbar om Norge, som er et av verdens mest likestilte land, er signifikant mer likestilt enn USA. Om man nekter for dette, så er ikke teorien testbar, og da er teorien uvitenskapelig. Det er dermed interessant å finne ut om det er EMT eller sosial rolle-teori som best predikerer funnene: Er kjønnsforskjeller i seksuell persepsjon universelle sider ved menneskets seksuelle natur, eller vil de påvirkes av likestilling?

Bendixen fant i sin studie sterk støtte for de opprinnelige hypotesene som var utledet fra EMT. For det første var det flere kvinner som hadde opplevd minst ett tilfelle av seksuell overpersepsjon enn underpersepsjon i løpet av livet og i løpet av det siste året. Sammenlignet med kvinner hadde menn klart mindre forskjell mellom overpersepsjon og underpersepsjon. Menn opplevde flere tilfeller av underpersepsjon enn kvinner.

Fascinerende nok var mønstrene for seksuell mispersepsjon mellom kjønnene nærmest identiske i de to studiene til Haselton og Bendixen. Dette støtter den evolusjons­psykologiske teorien mer enn sosial rolle-teori. Faktisk, etter hvert, ser det ut til å være konklusjonene av alle studiene våre fra 2009 og frem til i dag. Tiden er kanskje moden for å legge til side sosial rolle-teori som forklaringsmodell for partnerpreferanser og seksuell atferd mellom kjønnene. Kjønnsforskjellene som predikeres av evolusjonsteori og seksuell strategi-teori, er robuste og relevante på tvers av tid og kultur.

Spennende med tvetydighet

Utover kjønn så er det slik at Bendixen fant at de som opplever å ha blitt utsatt for mer overpersepsjon enn underpersepsjon, er unge, single og har positive holdninger til korttidssex. Det er jo litt spennende; nok en gang virker det som at folk oppfatter at man er interessert i korttidssex generelt, selv om man kanskje ikke er interessert der og da. Og ellers er det slik at de mest aktuelle og attraktive kandidatene for sex er de som opplever mest overpersepsjon.

Seksuell mispersepsjon er et spennende studieområde i seg selv. Det er fascinerende hvordan vi har gjort seksuelle skript tvetydige. Menneskelig seksualitet har et element av skjulte motiver. Det å forstå nærmere hvordan dette spillet fungerer, er selvsagt motiverende for forskere og studenter og folk flest, med den massive interessen studien har fått både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Men det finnes en mørkere og mindre uskyldig side til det å ikke forstå hva andre vil og føler. Mest sannsynlig ligger mispersepsjon også til grunn for seksuell trakassering. Dette er noe vi ser videre på i den nye trakasseringsstudien.

I evolusjonspsykologien, blant gode kollegaer og medforfattere, er det for tiden en diskusjon om hvorvidt seksuell mispersepsjon er primært en kognitiv eller en atferdsmessige bias. Er det slik at man vet eller ikke vet om den andre er seksuelt interessert? Eller handler man som om man ikke vet, av strategiske grunner, som del av det seksuelle spillet. Dette er også en problemstilling som vi kommer til å jobbe videre med fremover.

Kilder

Bendixen, M. (2014). Evidence of systematic bias in sexual over- and underperception of naturally occurring events: A direct replication of Haselton (2003) in a more gender-equal culture. Evolutionary Psychology, 12(5), 1004–1021.

Haselton, M. G. (2003). The sexual overperception bias: Evidence of a systematic bias in men from a survey of naturally occurring events. Journal of Research in Personality, 37(1), 34–47. doi: 10.1016/S0092-6566(02)00529-9.

Haselton, M. G. & Buss, D. M. (2000). Error management theory: A new perspective on biases in cross-sex mind reading. Journal of Personality and Social Psychology, 78(1), 81–91. doi: 10.1037/0022-3514.78.1.81.

Haselton, M. G. & Nettle, D. (2006). The paranoid optimist: An integrative evolutionary model of cognitive biases. Personality and Social Psychology Review, 10(1), 47–66. doi: 10.1207/s15327957pspr1001_3.

Kennair, L. E. O. & Bendixen, M. (2012). Sociosexuality as predictor of sexual harassment and coercion in female and male high school students. Evolution and Human Behavior, 33(5), 479–490. doi: 10.1016/j.evolhumbehav.2012.01.001.

Perilloux, C. & Kurzban, R. (2014). Do men overperceive women’s sexual interest? Psychological Science. doi: 10.1177/0956797614555727.