• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Bokutdrag

Hekta på et håp om kjærlighet

Forelskelse kan være som en optisk illusjon, skriver Sissel Gran.

EN ILLUSJON: Å være hekta på «drømmeprinsen», eller «drømme­prinsesssen», kan være som å løpe med utstrakte hender mot en illusorisk oase i ørkenen, skriver Sissel Gran i dette utdraget fra boken Hekta på et håp om kjærlighet. Foto: Aurora Nordnes.

Sissel Gran

Sist oppdatert: 09.07.20  |  Publisert: 13.03.15

Hekta på et håp om kjærlighet
Nora Skaug & Sissel Gran
Aschehoug Forlag,
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Sissel Gran

Sissel Gran er psykologspesialist, foredragsholder og skribent. I flere år var hun fast samlivsspaltist i A-magasinet, der hun skrev om sjalusi, utroskap, lidenskap og kjærlighetssorg. Blant bokutgivelsene hennes finner vi Kjærlighet i hastighetens tid og Kjærlighetens tre porter.

Forelskelse og kjærlighet er urgamle fenomener. Vi er ganske fortrolige med dem, og vi er ganske gode til å kjenne forskjell på dem. Forelskelsen kan være stormende, men flyktig. Den kan lure oss, og det vet vi. Det ligger i selve begrepet forelskelse, som er avledet av det tyske uttrykket «sich zu verlieben». Alt med «ver» foran, indikerer på tysk at det er for mye av noe, at det kan være farlig, som i «verbloten» – å forblø.

Mange har bundet seg selv på hender og føtter i påvente av emosjonell nedkjøling for ikke å ta spinnville avgjørelser i forelsket tilstand. Vi vet at denne følelsen kan gjøre oss i overkant risikovillige. Kjærligheten, derimot, kan være stille, i perioder nesten uten følelser, men allikevel sterkere enn enhver forelskelse. Vi bare vet at vi elsker dette mennesket som vi til tider kan være lei av og skuffet over. Allikevel lar vi oss ikke lure av periodisk tvil, vi biter tennene sammen og aksepterer nedturene, for vi vet at snart bærer det oppover igjen.

Det romantiske hektet er vi nok ikke like flinke til å kjenne igjen og identifisere, selv om den tilstanden er like gammel som forelskelsen og kjærligheten. Det skyldes at hektet er en voldsom emosjonell forvirringstilstand. Du kan tro at det du kjenner er «ekte kjærlighet», men er du hekta på en person som representerer et håp om kjærlighet, er det som å løpe med utstrakte hender mot oasen i ørkenen til tunga tørker inn uten å komme fram. Vannkilden er ikke der, den er kun et fata morgana, en optisk illusjon. Den andre elsker deg ikke, bare «keeps you hanging on».

Å ha nerver

Et hekt er en kompleks emosjonell tilstand. Den er ingen «ren» følelse, snarere et konglomerat av motstridende fornemmelser. Hektet svekker dømmekraften og selvfølelsen din betraktelig – du mister retningssansen. Nå er det jo slik at de aller fleste forholds romantiske oppstart inneholder et sterkt element av dirrende, nervøs forventing og hyperfokusering, men de fleste forelskelser inneholder et intenst gledeselement, altså en sterk og gjennomtrengende følelse av letthet og eufori. I hektet, derimot, er det mest nerver.

Vår moderne datingkultur er nokså hensynsløs i sin seksualiserte, partnershoppende stil og må sies å legge nærmest hysterisk til rette for nervøse forbindelser. Jakten på en god match er også blitt lukrativ forretning, og mennesker i alle aldre chatter, dater, gjetter, juger og strever i en diger dam av mulige kandidater hvor venting, framstøt, tilbaketrekning, av-kobling og på-kobling og kuvendinger er med på å stimulere en rastløs holdning til andre mennesker. Det er kanskje et uttrykk for frihet, men det åpner for kynisme og mange skuffelser.

Og hva med biologien? Kroppen? Sex med en ukjent – konsekvensen av et tilfeldig møte – kan ha uante følger. Fornuften sier sikkert at dette mennesket her er det ikke meningen at jeg skal gå videre med, men kroppen har sin egen logikk. Hudkontakt, fysisk nærhet, utveksling av kroppssafter og seksuell nytelse kan etterlate den ene eller begge parter i et forvirrende ras av følelser og fysiologiske reaksjoner, og vips så sitter man der og taster meldinger på mobil og pc og higer desperat etter mer kontakt uten egentlig å ane hvorfor.

Et område i psykologien som nesten aldri anvendes for å forstå kompliserte parkoblinger, er atferdspsykologien. Der finnes det imidlertid enkelte kjernebegreper som kan bidra til å avmystifisere hektets natur. Periodisk forsterkning er et slikt begrep. Periodisk forsterkning, i betydningen uforutsigbarhet, er et av de kraftigste virkemidlene som finnes til rådighet hvis vi vil skape og opprettholde besettende avhengighetsatferd hos dyr og mennesker. La oss ta et kjent eksempel fra atferdspsykologi.

En slags jakt

Et forsøksdyr, for eksempel en rotte, plasseres i et bur eller i det som gjerne er blitt kalt en «Skinner box», oppkalt etter den berømte atferdsforskeren B. F. Skinner. Rotta har lært å trykke på en spak for å få en godbit, en pellet. Dyret vil fortsette å trykke på spaken lenge etter at denne belønningen ikke lenger kommer, dersom pelleten har vært gitt med ujevne mellomrom. Hvis rotta derimot har lært at den får en godbit hver gang den trykker på spaken, vil dyret slutte med å trykke etter kortere tid dersom belønningen ikke lenger utdeles. Altså: Atferd som er innlært gjennom periodisk belønning, opprettholdes lenge, siden det er umulig å vite om og når pelleten triller ned i matskålen.

Både duer og rotter hakker og trykker frenetisk på spaker og knotter hundrevis av ganger for å oppnå den etterlengtede belønningen dersom hakke- og trykkeatferden er etablert gjennom periodisk belønning. Slik etableres et hekt.

Og prinsippets relevans i kjærlighet? Høyst aktuelt. Er du blitt romantisk involvert i en annen og opplever spenning og glede og håp om kjærlighet, så er du også åpen, mottakelig og sårbar. Når den andre begynner å forholde seg uforutsigbart til deg etter å ha vært ganske så påkoblet og varm i begynnelsen, vil du være tilbøyelig til å henge på alt du kan for å oppnå det du har fått noen doser av: Nærhet, varme, oppmerksomhet. Du vet at det finnes der, og du tror at du kan få mer av det hvis du gjør de riktige tingene, hvis du bare greier å knekke koden, er utholdende nok, tilpasser deg.

Et hekt er også en slags jakt. Du som hekter deg på en annen, er en jeger. Du vokter på den utkåredes minste signal om at hun eller han kanskje er tilgjengelig og villig. Du er like absurd utholdende som en villdyrfotograf som ligger i telt og blir spist opp av mygg i ukesvis for å få et snapshot av en sky bukk. Jeg nekter å se på deg utelukkende som et offer. Hektet er som en mynt med to sider. På den ene siden avtrykket av den altfor utholdende jegeren i deg, på den andre siden offertilstanden med din gradvis krympende selvfølelse. Kombinasjonen er farlig. For å gjenreise følelsen av kontroll, jakter du mer og mer intenst, i stedet for å gjøre det eneste helsebringende, nemlig å bruke alle kreftene dine på å huke deg av kroken.

En eksistensiell uro

Nesten hvem som helst kan bli hekta, kanskje med unntak av de ekstremt rasjonelle eller de som er uhyre vare for avvisning og som trekker seg ved første tegn til unnvikelse hos den andre. Men de aller fleste – gitt riktig tid, sted, personlig mørhetsgrad og et aktivert tilknytningsbehov, kombinert med gode sjekketriks – kan gå i fella. Det er imidlertid ett personlighetstrekk jeg har lyst til å nevne spesielt, fordi jeg tror det disponerer litt for å la seg fange i et hekt.

I mine over tretti år som psykolog og terapeut, har jeg møtt mange som har dette trekket. Flest kvinner, men også mange menn. Deres mest særpregede trekk er følsomhet. Denne følsomheten gjør dem ganske hudløse, selv om de kan være både stridbare og ambisiøse. De har en åpenhet mot verden og en konstant, indre dialog på gang som gjør at de atskiller seg svært fra de mer mentalt og emosjonelt dovne, de som ikke synes det er bryet verdt å spekulere noe særlig verken over andres intensjoner eller egne følelser og tanker.

Det romantiske hektet svekker dømmekraften og selvfølelsen betraktelig.

Mange mennesker kutter rett og slett ut tanker, følelser og relasjoner som oppleves som uproduktive, unyttige eller ubehagelige, en vidunderlig evne som gjør livet enklere å leve. Dette er derimot ikke så lett for de ekstremt følsomme, fordi de også preges av en slags eksistensiell uro. Ikke en sykelig uro, mer en slags konstant tvilsholdning: Ting kan alltids forstås motsatt av hva man tenkte i går eller for et minutt siden, derfor er det ikke så enkelt for dem å kutte ut tanker, følelser – eller mennesker.

Det er mye mental utholdenhet knyttet til denne livsholdningen, i form av en evne til å romme det motsetningsfylte. En god egenskap, men også en svøpe dersom man altfor lenge greier å overbevise seg selv om at man må tolerere å leve i en ulevelig situasjon, fordi det sikkert er lys i enden av tunnelen.

Siste saker

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor er det høyt sykefravær i hjemmetjenesten

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Hvorfor oppstår sjalusi?

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Vinterdepresjon, kan det forebygges?

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                                                  • Gutta fra Psykologlunsj

                                                  Dødens psykologi

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  En vaksine mot selvbedrag

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Valgets kval

                                                  • Gutta fra Psykologlunsj

                                                  Sinte voksne barn

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Hurra for god nok lytting

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid – noen psykologiske tiltak

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  Takknemlige mennesker er lykkeligere

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Sissel Gran

                                                  Sissel Gran er psykologspesialist, foredragsholder og skribent. I flere år var hun fast samlivsspaltist i A-magasinet, der hun skrev om sjalusi, utroskap, lidenskap og kjærlighetssorg. Blant bokutgivelsene hennes finner vi Kjærlighet i hastighetens tid og Kjærlighetens tre porter.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023