• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Månedens klassiker

En studie av falske minner

Hvor lett kan falske minner oppstå? Det undersøkte Elizabeth Loftus i flere klassiske eksperimenter.

PIONER: Psykologen Elizabeth Loftus har gitt amerikanske studenter falske minner for å påvise hvor lett de kan oppstå. Foto: Ted Conference / Flickr.

Karen Eimot & Madeleine Dalsklev

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 27.03.15

Er det mulig å huske hendelser som aldri har skjedd? Den amerikanske psykologen Elizabeth Loftus er en pioner i studiet av hvordan falske minner kan oppstå.

Falske minner kan variere i omfang fra å blande sammen reelle episoder til å huske opplevelser som man egentlig ikke har hatt. I en berømt studie ved University of Washington i 1974 undersøkte Loftus og kollegaen John Palmer om det er mulig å plante falske minner ved å introdusere feilinformasjon om en hendelse.

45 studenter så filmsnutter av en trafikkulykke som involverte to biler, og besvarte etterpå spørsmål om hva de hadde observert. De var ikke kjent med at de ble tilfeldig plassert i en av fire grupper, og en detalj ved ett av spørsmålene varierte fra gruppe til gruppe.

Ledende spørsmål

Den første gruppen fikk spørsmålet «hvor raskt kjørte bilene da de krasjet med hverandre?». Den andre ble spurt «hvor raskt kjørte bilene da de kolliderte med hverandre?». Den tredje gruppen skulle svare på «hvor raskt kjørte bilene da de bumpet inn i hverandre». Den siste fikk spørsmålet «hvor raskt kjørte bilene da de kom i kontakt med hverandre?».

Ville den lille forskjellen i formuleringen påvirke deltakernes hukommelse om hvor raskt bilene kjørte? Dette viste seg å være tilfellet.

Studentene som fikk spørsmål som inkluderte ordene «krasjet» og «kolliderte», hevdet at bilene hadde kjørt raskere enn de som leste at bilene «kom i kontakt med hverandre». Deltakernes minne av bilenes hastighet ble altså påvirket av hvilket verb som ble brukt i spørsmålene.

Knust glass

I et oppfølgingseksperiment ble 150 studenter vist en filmsnutt av en bil som kjører på en landevei og havner i en trafikkulykke. Igjen ble de delt i fire grupper og besvarte spørsmålet fra det opprinnelige eksperimentet. En uke senere ble studentene igjen utspurt om hendelsesforløpet.

Et av spørsmålene denne gangen var om de hadde sett knust glass i filmen. Deltakerne som uken før hadde fått spørsmålet med ordet «kolliderte» eller «krasjet» var mer tilbøyelige til å hevde at de husket å ha sett knust klass i filmen. I virkeligheten var det ikke noe knust glass i filmen. Loftus og Palmer konkluderte med at deltakerne hadde formet falske minner som et resultat av ordleggingen i spørsmålene.

Loftus og Palmers eksperimenter var en av de første demonstrasjonene av hvordan ledende spørsmål kan påvirke og endre ens minner om en hendelse. Hukommelsen vår virker ikke som et videokamera, den rekonstruerer hendelser vi har opplevd. Studien har også fått følger for hvordan politiet anbefales å avhøre øyevitner. Det er viktig å unngå å stille ledende spørsmål som kan påvirke minnene deres.

I 2008 ble Elizabeth Loftus utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Se videoen med henne:

Kilde

Loftus, E. F. & Palmer, J. C. (1974). Reconstruction of auto-mobile destruction: An example of the interaction between language and memory. Journal of Verbal Learning and Verbal Behavior, 13, 585–589. doi: 10.1016/S0022-5371(74)80011-3.

Siste saker

– Livet oppsto på kanten av kaos

  • Nyheter, Pia og psyken, Podkaster

Lege fikk begrenset autorisasjon etter å ha gitt pasientene ketamin. Måneder senere ble ketamin godkjent som behandling

  • Nyheter

Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sprer du giftig positivitet? Fire spørsmål kan avsløre deg

  • Nyheter, Pluss

Folk ble mer kreative under pandemien

  • Nyheter, Pluss

Hvor livlig fantasi har du? Det kan pupillene dine avsløre

  • Nyheter, Pluss

En religiøs oppdragelse styrker barns tro på mirakler

  • Nyheter, Pluss

Ny folkehelse­kampanje for psykisk helse

  • Nyheter

Folk høye på narsissisme følger sjeldnere pandemirestriksjoner

  • Nyheter, Pluss

Blåbær kan forebygge demens, hevder studie

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Stolthet og fordom – mitt møte med ME

  • Ytringer

Ny rapport viser «betydelige utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet i Norge»

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

            De tre søylene for god psykisk helse

              Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        – Psykisk vold dreper kjærlighet

                          Hva skal til for å komme over et traume?

                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                              Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hva er melankoli?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Klag med stil

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Diagnose­­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva vet vi?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      «Ikke vær så kritisk ‘a!»

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Et julemysterium

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Dødens psykologi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Frihetens psykologi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Samlivsmot

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Karen Eimot

                                      Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Madeleine Dalsklev

                                      Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022