Er det mulig å huske hendelser som aldri har skjedd? Den amerikanske psykologen Elizabeth Loftus er en pioner i studiet av hvordan falske minner kan oppstå.
Falske minner kan variere i omfang fra å blande sammen reelle episoder til å huske opplevelser som man egentlig ikke har hatt. I en berømt studie ved University of Washington i 1974 undersøkte Loftus og kollegaen John Palmer om det er mulig å plante falske minner ved å introdusere feilinformasjon om en hendelse.
45 studenter så filmsnutter av en trafikkulykke som involverte to biler, og besvarte etterpå spørsmål om hva de hadde observert. De var ikke kjent med at de ble tilfeldig plassert i en av fire grupper, og en detalj ved ett av spørsmålene varierte fra gruppe til gruppe.
Ledende spørsmål
Den første gruppen fikk spørsmålet «hvor raskt kjørte bilene da de krasjet med hverandre?». Den andre ble spurt «hvor raskt kjørte bilene da de kolliderte med hverandre?». Den tredje gruppen skulle svare på «hvor raskt kjørte bilene da de bumpet inn i hverandre». Den siste fikk spørsmålet «hvor raskt kjørte bilene da de kom i kontakt med hverandre?».
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Ville den lille forskjellen i formuleringen påvirke deltakernes hukommelse om hvor raskt bilene kjørte? Dette viste seg å være tilfellet.
Studentene som fikk spørsmål som inkluderte ordene «krasjet» og «kolliderte», hevdet at bilene hadde kjørt raskere enn de som leste at bilene «kom i kontakt med hverandre». Deltakernes minne av bilenes hastighet ble altså påvirket av hvilket verb som ble brukt i spørsmålene.
Knust glass
I et oppfølgingseksperiment ble 150 studenter vist en filmsnutt av en bil som kjører på en landevei og havner i en trafikkulykke. Igjen ble de delt i fire grupper og besvarte spørsmålet fra det opprinnelige eksperimentet. En uke senere ble studentene igjen utspurt om hendelsesforløpet.
Et av spørsmålene denne gangen var om de hadde sett knust glass i filmen. Deltakerne som uken før hadde fått spørsmålet med ordet «kolliderte» eller «krasjet» var mer tilbøyelige til å hevde at de husket å ha sett knust klass i filmen. I virkeligheten var det ikke noe knust glass i filmen. Loftus og Palmer konkluderte med at deltakerne hadde formet falske minner som et resultat av ordleggingen i spørsmålene.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Loftus og Palmers eksperimenter var en av de første demonstrasjonene av hvordan ledende spørsmål kan påvirke og endre ens minner om en hendelse. Hukommelsen vår virker ikke som et videokamera, den rekonstruerer hendelser vi har opplevd. Studien har også fått følger for hvordan politiet anbefales å avhøre øyevitner. Det er viktig å unngå å stille ledende spørsmål som kan påvirke minnene deres.
I 2008 ble Elizabeth Loftus utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Se videoen med henne:
Kilde
Loftus, E. F. & Palmer, J. C. (1974). Reconstruction of auto-mobile destruction: An example of the interaction between language and memory. Journal of Verbal Learning and Verbal Behavior, 13, 585–589. doi: 10.1016/S0022-5371(74)80011-3.
