• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • MÃ¥nedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • MÃ¥nedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g

Bli en bedre tankeleser

Vi må være åpne for at andre folks sinn er like komplekse og fulle av nyanser som vårt eget, skriver Torstein Låg.

ANDRES TANKER: Vi tar gjerne utgangspunkt i våre egne tanker og følelser når vi skal vurdere andres, skriver Torstein Låg. Foto: Billy Rowlinson / Flickr.

Torstein LÃ¥g

Sist oppdatert: 21.03.15  |  Publisert: 21.03.15

Forfatterinfo

Torstein LÃ¥g

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

Gode forhold til familie, venner, kolleger og medborgere er en viktig ingrediens i et lykkelig liv. For å skape slike forhold hjelper det å kunne sette seg inn i hva andre tenker og føler. Det er en evne de aller fleste av oss besitter, og på sitt beste er denne tankelesingsevnen vår en kilde til dype innsikter og nære forbindelser – til gode opplevelser og godt fellesskap.

Dessverre er vi langt fra ufeilbarlige som tankelesere, og vi kan svikte på flere måter. Sosialpsykologen Nicholas Epley beskriver oss i sin bok Mindwise som både selvsentrerte og skråsikre i våre forsøk på å se inn i andres sinn. Vi tar gjerne utgangspunkt i våre egne tanker og følelser når vi skal vurdere andres, og vi har vanligvis overdreven tillit til at de vurderingene vi gjør, er treffsikre.

Et eksempel på en tankelesingsblunder hvor disse egenskapene kommer til uttrykk, er vår tidvise hang til å skryte litt for mye av oss selv – av noe vi har utrettet, noe fint vi har skaffet oss, eller av våre positive egenskaper. Vi skryter fordi vi vil øke vår status og fremstå som kompetente. Men konsekvensene er ofte også negative; vi risikerer å bli dårlig likt og oppfattet som arrogante og lite troverdige.

Skrytepaver

En gruppe forskere med Irene Scopelliti fra City University London i spissen har undersøkt de psykologiske omstendighetene rundt selvfremming i noen spennende eksperimenter. Disse forskerne ba deltakerne fortelle om et tilfelle hvor de hadde fortalt andre om noe de var stolt av ved seg selv, eller om et tilfelle hvor de hadde lyttet til noen andre som fortalte noe tilsvarende.

De analyserte innholdet i beskrivelsene og spurte direkte om følelsene knyttet til opplevelsene, og de fant at selvfremmere har en tendens til å overvurdere i hvilken grad tilhørere vil dele deres stolthet og glede. Samtidig har de en tendens til å undervurdere i hvilken grad tilhørere vil oppleve negative følelser, som irritasjon.

Disse perspektivtakings­feilene gir seg utslag i handling. Scopelliti og kollegene hennes delte et nytt utvalg i to grupper. Den ene gruppa skulle ganske enkelt beskrive seg selv, mens den andre gruppa skulle beskrive seg selv på en slik måte at andre ville bli interessert i å møte dem. Deltakerne i den sistnevnte gruppa begikk mer selvfremming i sine beskrivelser, og antok at de ville bli fordelaktig vurdert av andre. De ble imidlertid ikke bedre likt (av nok et annet utvalg som fikk i oppdrag å bedømme beskrivelsene fra begge gruppene), men ble snarere sett på som skrytepaver.

Er vi stolt og glad over noe vi har utrettet, antar vi typisk at andre vil dele disse følelsene, og vi forteller villig om bragdene våre. Dessverre bommer vi ofte i denne antakelsen, og istedenfor å vekke glede og beundring virker vi smått irriterende på de som må høre på. Slike bommerter kan ha uheldige konsekvenser, men kanskje mest for den som begår dem.

De er det de gjør

Når vi ikke kopierer våre egne tanker og følelser over på andre i våre forsøk på å forstå dem, prøver vi ofte isteden å slutte oss til hva som foregår på innsiden ved å ta utgangspunkt i det ytre – i det vi ser at andre gjør. Slike slutninger bygger på en antakelse om at det finnes et noenlunde enkelt en-til-en-forhold – et samsvar – mellom folks indre mentale tilstander og deres handlinger. Heller ikke denne strategien er særlig treffsikker, og kan føre til en type feil kjent som samsvarsfeilen («correspondence bias»).

Når bilen foran oss holder 45 km i timen i en 60-sone, er det lett å tenke at sjåføren er en sinke og en idiot som har gjort et enkelt, og for oss irriterende, valg om å holde lav fart. Fordi vi mangler innsikt i omstendighetene rundt medtrafikantens oppførsel, synes vi selv fordømmelsen virker rimelig. Men det er bare så altfor lett å overse de mange mulige forklaringene på den lave farten. Kanskje er girkassa eller varmeapparatet ødelagt, eller kanskje er kupeen også befolket med trøtte og grinete unger som hyler og krangler og gjør det krevende å holde fokus på kjøringa.

Vår relative blindhet for situasjonelle betingelser er spesielt slående i en klassisk eksperimentell demonstrasjon utført av Lee Ross, Teresa Amabile og Julia Steinmetz ved Stanford-universitetet. Disse forskerne fordelte deltakere til en av tre roller. Den ene gruppa skulle være quiz-mastere, og ble bedt om å lage vriene spørsmål basert på sine egne sære interesser og erfaringer. Den andre gruppa skulle forsøke å svare, mens den tredje gruppa var publikum og observerte spørreleken. Verken observatørene eller svarerne klarte å korrigere for skjevhetene i situasjonen, og oppfattet quiz-masterne som flinkere og smartere enn svarerne, til tross for den nesten umulige oppgaven svarerne hadde fått. Bare quiz-masterne, som selv opplevde hvor lett det var å finne på vriene spørsmål, unngikk å se på svarerne som mindre glupe.

Samsvarsfeilen og vanskelighetene vi har med å fange opp den større sammenhengen rundt en oppførsel eller væremåte, bidrar også til at vi har en tilbøyelighet til å tenke at uhell og forglemmelser ikke er uhell og forglemmelser, men blir gjort med vilje. De kan også få oss til å tro at rikdom og privilegier som egentlig skyldes heldige omstendigheter eller flaks, skyldes dyktighet og smarte valg. Og omvendt: at fattigdom og elendighet som skyldes uheldige omstendigheter, på en eller annen måte er selvforskyldt.

Innhente, ikke innta

Hvordan kan vi så bli dyktigere tankelesere? Hvordan skal vi unngå egosentrisme og samsvarsfeil når vi tilskriver andre tanker og følelser? Intuitivt kan svaret virke opplagt: Vi må forsøke å innta andres perspektiv.

Dessverre tyder overraskende lite på at vi blir mer treffsikre tankelesere av å gjøre oss flid med forestillingsevnen vår. Snarere tvert imot. Epley påpeker at nettopp fordi vi har så lite å gå etter, og må gjette oss til hva som egentlig utgjør andres situasjon, vil våre forsøk på perspektivtaking ofte føre til at vi forsterker en feilaktig vurdering, snarere enn til at vi treffer bedre. Dette gjelder også i forhold hvor vi har relativt mye kontakt med dem vi gjerne vil tankelese. Tal Eyal og Epley fant i en av sine studier at ektepar og kjærester bommet mer i sine forsøk på å beskrive sine partneres holdninger når de forsøkte å leve seg inn i deres verden, enn når de ikke brukte forestillingsevnen sin.

Forsøk på perspektiv­taking fører ofte til at vi forsterker en feilaktig vurdering.

Hva skal vi da gjøre for å bomme mindre? Epley anbefaler to ting. For det første må vi innse at vi ikke kan ta stole på en intuisjon som tar utgangspunkt i oss selv eller enkle samsvarsantakelser. Vi må være åpne for at andre folks sinn er like komplekse og fulle av nyanser som vårt eget, og at vi har dårlige forutsetninger for å leve oss inn i denne kompleksiteten. For det andre må vi gå mer direkte til verks for å innhente andres perspektiv: Ved å be dem pent om å fortelle oss om det.

Ingen av delene er så enkelt å få til som det kan høres ut til. Raske, intuitive og skråsikre vurderinger er det krevende å korrigere. Et samtaleklima som tillater både ærlighet og forståelse, er heller ingen smal sak å få til. Men det er mulig, og i likhet med mange andre veier til bedre tenkning begynner denne med ydmykhet.

Kilder

Diener, E. & Seligman, M. E. (2002). Very happy people. Psychological Science, 13(1), 81–84. doi: 10.1111/1467-9280.00415.

Epley, N. (2014). Mindwise: How we understand what others think, believe, feel, and want. New York: Alfred A. Knopf.

Eyal, T. & Epley, N. (2010). How to seem telepathic: Enabling mind reading by matching construal. Psychological Science, 21(5), 700–705. doi: 10.1177/0956797610367754.

Gilbert, D. T. & Malone, P. S. (1995). The correspondence bias. Psychological Bulletin, 117(1), 21–38.

Ross, L. D., Amabile, T. M. & Steinmetz, J. L. (1977). Social roles, social control, and biases in social-perception processes. Journal of Personality and Social Psychology, 35(7), 485–494. doi: 10.1037/0022-3514.35.7.485.

Scopelliti, I., Loewenstein, G. & Vosgerau, J. (2014). You call it «self-exuberance», I call it «bragging»: Miscalibration in the use of self-promotion. Presentasjon på The Society for Consumer Psychology Conference, Miami, FL.

Thin, N. (2012). Social Happiness. Bristol: The Policy Press.

Siste saker

Mangel på akuttplasser i barnevernet – barnevernsvakter slår alarm

  • Nyheter

Vil ha endring i avhør av barn: – Mistenkte barn har falt mellom to stoler

  • Nyheter, Pluss

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: NÃ¥r traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Hvor kommer ordet psykologi fra?

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Fire råd fra en romersk keiser

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Å være seg selv er vanskelig, selv om Pippi får det til å se enkelt ut

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld, som igjen hindrer tilfriskning fra sykdommen – en usystematisk oversikt

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g

                                                  Et giftig stikk

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Da psykologien kom til Norge

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Berre ein bagatell?

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Ungdomsopprøret som forsvant

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Å være i livet er å være sårbar, og det kommer aldri til å forandre seg

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Livet ved Walden Pond: Et eksperiment i livskunst

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Torstein LÃ¥g

                                                  Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    PÃ¥l Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023