• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Samlivsmot

Ingen ting er så skummelt som å ha lengta inderleg etter kjærleik, og så ha utsikt til å få det, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

MODIGARE KJÆRLEIK: I dei avgjerande stundene kan det vera klokt å gå sakte nok og ta korte nok steg, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Jan Erik Hjelseth / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 03.11.17  |  Publisert: 13.02.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

På YouTube ligg det ein kjent snutt med Jerry Seinfeld, som ironiserer over kva vi menneske er mest redde for her i verda. Han refererer til ei undersøking som viste at det folk flest er mest redde for i verda, er å snakke i forsamlingar. På andre plass kom redsla for døden. Litt å tenkje på!

[Teksten fortset under videoen.]

I arbeidet som parterapeut og kurshaldar er eg gong på gong vitne til at noko folk er botnlaust redde for, er å ta imot noko godt frå ein partnar dei ikkje heilt veit kvar dei har lenger. Utanom terapirommet eller kurset kan dette vera menneske som viser seg fram i dei aller største forsamlingar utan at det synest å ta frå dei nattesvevnen. Men eitt einaste blikk frå partnaren kan gi dei anten kjensla av å ha rett til å vera til eller domen som kastar dei ut i den store, svarte isolasjonen. Om konklusjonen over tid blir at det ikkje lenger finst noko velviljug partnarblikk å spegle seg i, blir lidinga intens. Det psykiske eksistensgrunnlaget smuldrar bort.

Sidan dette er det verkeleg store spelet i livet, har eg enorm respekt for dei som vågar å kare seg til familievernkontoret eller til andre terapeutar, for å be om hjelp til å arbeide med parforholdet sitt. Dei er heltane mine. Vi snakkar om djerve menn og kvinner, som i timane hjå terapeuten ser angsten for utslettinga i kvitauga.

Då eg var ny

Eg hugsar då eg var ny i familievernet. Eg arbeidde på eit veldig triveleg lite familiekontor, langt mot nord. Alle vi tre terapeutane var ganske nyutdanna. Den gongen hadde vi betre tid til å drøfte saker med kollegaene, og eg veit meir enn ein gong vi undra oss over – nei, eg skal vera ærleg: irriterte oss over hendingar som den eg refererer nedanfor. Hendingar som vi urøynde terapeutane saman prøvde å finne meining i:

«Veit de – i dag hadde eg eit par som har jobba så bra. Dei har klart å setja av meir tid til forholdet, og dei har klart å utvikle ein vane med å stoppe og ta pause, i staden for å bli stygge med kvarandre når dei kranglar. Og i dag var han heilt nydeleg, då han plutseleg sa til henne at «Eg er redd for at du eigentleg ikkje vil like meg, om eg viser kor liten eg kjenner meg iblant.» Eg jubla nesten i stolen. Ho har jo sagt så mange gonger at ho har sakna at han har snakka om seg sjølv, for ho synest ikkje ho kjenner han. Og her kom det endeleg! Det ho har lengta etter! Han trudde seg til henne, frå sitt innarste.»

Kollegaene mine venta i spenning på fortsetjinga.

«Men kva hende?? Trur de ho tok det imot? Nei, ho overhøyrde heile greia og starta å argumentere mot han i staden! Ho spurde kritisk og retorisk kvifor han då vart så overlegen når dei krangla. Åh! Er det mogeleg?? Eg kunne kvelt henne!! Kva skal eg gjera med dei??» Og så hadde kollegaene mine og eg ein detaljert refleksjon om korleis eg neste gong kunne vera meir merksam, slik at eg kunne hjelpe henne å utforske alternative måtar å svara på utspelet hans på. På den måten ville vi kunne arbeide oss fram til at ho fann fram til ein nyttigare respons, ein som kunne auke sjansane for at ho fekk meir av det ho hadde etterlyst.

Bli ståande

Eit kjent amerikansk uttrykk kan på norsk omsetjast til «Ikkje berre bli ståande – gjer noko!». I avgjerande samlivsaugeblikk gjeld ofte det motsette: Ikkje berre gjer noko – bli ståande! Det gjeld også for terapeutar som arbeider med sine par, og det galdt meg den gongen, at eg ikkje hadde lært dette. Den fyrste tida eg opplevde slike hendingar som den ovanfor, vart eg perpleks og mållaus. Deretter byrja eg å «gjera noko». Eg prøvde å vera strategisk, smart og ikkje-dirigerande, samstundes som eg håpte at para sjølve ville reflektere seg fram til dei responsane det ville vera lurt å bruke ovanfor partnaren. Og rett skal vera rett: Iblant fungerte dette rimeleg bra, særleg på par som framleis hadde ein del respekt og gode minne om kvarandre intakt. Andre klientar var slett ikkje så samarbeidsviljuge som eg syntest dei burde vera. Det var som om det eg sa, ikkje nådde inn. Dei kom ikkje vidare.

I avgjerande samlivs­augeblikk gjeld ofte: «Ikkje berre gjer noko – bli ståande!»

Vitskapen om par har heldigvis utvikla seg vidare frå den gongen eg var nyutdanna. I dag veit vi meir om kva som skjer i hjernen vår når vi blir heimsøkt av tvil på om partnaren bryr seg eller verdset oss. Den kunnskapen viser oss også kor yttarst naudsynt det er å ha respekt for, og vise omsorg for, den redsla som ligg på lur når vi under utrygge omstende likevel vågar å blotte strupen for partnaren – eller partnaren blottar strupen for oss. Paret ovanfor – som så mange andre par seinare – viste meg at i slike augneblinkar opnar det seg liksom eit juv med ei rasande elv under dei. Tåka ligg tett, ein ser ikkje over til den andre sida. Ikkje i verda om dei skal uti der! Og heller ikkje rart då, at terapeuten sine forsøk på å lokke partnarane vidare, fell gjennom. Folk strittar panisk imot og slåst for å halde seg på trygg grunn.

Parterapeuten sitt viktigaste bidrag i desse avgjerande stundene kan paradoksalt nok vera å hjelpe folk til å gå sakte nok og ta korte nok steg. Samt vera på pletten og fange dei opp når dei innimellom bråsnur og skapar nye skremmande situasjonar for kvarandre. Vi veit no at ingen ting er så skummelt som å ha lengta inderleg etter kjærleik, og så ha utsikt til å få det. Ved å få hjelp til å setja aksepterande ord på denne inste redsla, blir paret sakte, men sikkert sjølve i stand til å ta steg vidare.

EIT ORD

Eit ord

– ein stein

i ei kald elv.

Ein stein til –

Eg lyt ha fleire steinar

skal eg koma yver.

– Olav. H. Hauge (1985)

Kjelder

Palmer, G. & Johnson, S. (2002). Becoming an emotionally focused couple therapist. Journal of Couple & Relationship Therapy, 1, 1–20. doi: 10.1300/J398v01n03_01.

Hauge, O. H. (1985). Dikt i samling. Oslo: Samlaget.

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025