I 1964 ble den 28 år gamle kvinnen Kitty Genovese knivstukket og drept utenfor leiligheten sin i New York. Kort tid senere viste det seg at en rekke naboer hadde observert knivstikkingen uten å gripe inn.
De amerikanske sosialpsykologene Bibb Latane og John Darley ønsket å finne ut hvordan så mange kunne være vitne til en slik hendelse uten å hjelpe. I et klassisk eksperiment utført ved Columbia University i 1968 undersøkte de hvordan mennesker reagerer i en alvorlig situasjon, og om reaksjonsmønstrene påvirkes av om det er andre personer til stede.
Latane og Darley rekrutterte en gruppe studenter til en spørreundersøkelse. Noen deltakere satt alene og fylte ut spørreskjemaer, mens andre satt i samme rom som to eller tre andre, ukjente personer. Deltakerne visste ikke at oppførselen deres ble observert av forskerne fra et skjult vindu.
Det begynte å sive røyk
I det ene tilfellet var de ukjente personene medsammensvorne skuespillere som hadde fått instruks om ikke å reagere på hendelsen som oppsto. I det andre tilfellet var også de ukjente personene deltakere i eksperimentet og uvitende om hva som skulle skje.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Samtidig som de jobbet med å besvare spørreskjemaene, begynte det plutselig å sive røyk ut fra en luke i veggen. Spørsmålet var hvordan deltakerne ville reagere på denne uventede og potensielt alvorlige hendelsen. Ville det være forskjell i reaksjonen til de som satt alene, sammenliknet med de som satt sammen med andre?
Resultatene viste at de fleste studentene som var alene i rommet, oppførte seg svært ansvarlig. Mange reiste seg fra stolen de satt i og undersøkte luken hvor røyken kom fra. De fleste tilkalte også hjelp. Totalt reagerte og rapporterte 75 % av deltakerne som var alene røykutviklingen.
Når det er mange vitner
Resultatet var helt annerledes for studentene i gruppebetingelsene. Bare én av ti undersøkte nærmere eller meldte fra om røyken i betingelsen der deltakerne delte rom med to bevisst passive personer. De øvrige 90 % foretok seg ingenting.
Under fire av ti deltakere foretok seg noe i betingelsen der alle var like uvitende om hva som skjedde. Eksperimentet viste dermed det at sannsynligheten for at noen griper inn, minker når flere er til stede når en alvorlig hendelse oppstår – et fenomen bedre kjent som tilskuereffekten.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Latane og Darley forklarte effekten med at deltakernes tolkning av situasjonen ble påvirket av de andre personene til stede. Når de andre ikke reagerte, tenkte mange av deltakerne at situasjonen kanskje ikke var så alvorlig likevel. En annen forklaring på tilskuereffekten er at det oppstår en spredning, eller pulverisering, av ansvar. Når flere andre er til stede under en alvorlig hendelse, vil færre føle seg personlig ansvarlig for å gripe inn eller hjelpe. Tilskuereffekten har senere blitt forsket på over store deler av verden, og er i dag et velkjent fenomen innenfor sosialpsykologien.
Se videosnutten om tilskuereffekten:
Kilder
Latane, B. & Darley, J. M. (1968). Group inhibition of bystander intervention in emergencies. Journal of Personality and Social Psychology, 10(3), 215–221. doi: 10.1037/h0026570.
Latane, B. & Darley, J. M. (1969). Bystander «apathy». American Scientist, 57(2), 244–268.
