• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Månedens klassiker

Slik oppstår fordommer

Så snart vi skiller mellom «oss» og «dem», legger vi grunnlaget for fordommer, viste en klassisk studie.

FORDOMMER: Den klassiske Robbers Cave-studien har gitt oss nyttig kunnskap om hvordan fordommer og diskriminering mellom grupper kan oppstå. Foto: Aurora Nordnes.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 13.12.14

I de såkalte Robbers Cave-eksperimentene i 1964 og 1961 viste sosialpsykologen Muzafer Sherif (1906–1988) og kollegaene hans hvordan man kan få unge mennesker til å kategorisere andre som medlemmer i sin egen gruppe – inngruppa – eller som medlemmer av rivaliserende grupper – utgrupper, noe som skapte grunnlaget for en sterkt forenklet og ofte feilaktig forståelse av medlemmene av utgruppa.

Sherif ønsket å utforske hvordan fordommer kan oppstå mellom sosiale grupper. Felteksperimentene hans ble utført på en sommerleir for barn i Connecticut og Oklahoma. I den ene studien ble 22 gutter i en alder av 12 år ble rekruttert til å delta på leiren. Ingen av guttene kjente hverandre i forkant av studien, og alle hadde liknende sosioøkonomisk og ikke-kriminell bakgrunn.

Tre faser

Guttene ble tilfeldig delt inn i to grupper som ble holdt vekk fra hverandre i begynnelsen av eksperimentet. I den første fasen skulle guttene finne et navn til gruppen sin, og de fikk utdelt oppgaver de skulle løse som gruppe. Sherif observerte at gruppene raskt etablerte egne normer og en egen kultur. Deretter ønsket han å se hvordan gruppedynamikken og forholdet mellom de to gruppene utviklet seg da de ble satt til å konkurrere i den neste fasen av eksperimentet.

Denne fasen varte i nesten en uke, og nå skulle de to gruppene delta i en rekke konkurranser mot hverandre. Fordommene mellom gruppene begynte å eskalere. De kom først til uttrykk verbalt, ved at medlemmer i den ene gruppa begynte å snakke nedlatende om den andre gruppa. Senere eskalerte det til fysiske handlinger. Guttene begynte å ødelegge eiendelene til den andre gruppa, og den ene gruppa brente til og med ned flagget til den andre. Det endte med at gruppene måtte holdes separat fra hverandre for å hindre at aggresjonen tok overhånd. Da gruppene ble bedt om å skrive ned egenskaper ved sin egen gruppe – inngruppa – og den andre gruppa – utgruppa – fant man at inngruppa gjennomgående var forbundet med positive trekk, mens utgruppa ble forbundet med negative trekk.

Den tredje og siste fasen av eksperimentet handlet om å etablere et felles mål for de to gruppene. Begge gruppene fikk nå en oppgave som det var umulig for dem å løse alene, slik at de ble nødt til å samarbeide. Etter at de hadde jobbet sammen i flere dager for å løse oppgaven, ble de på nytt bedt om å vurdere egenskaper ved inngruppa og utgruppa. Da viste det seg at guttene var blitt betydelig mindre negativt innstilt mot medlemmene av utgruppa. Fordommene ble altså redusert da gruppene fikk i oppgave å arbeide sammen mot et felles mål.

Møtte kritikk

Sherifs klassiske studie er blitt kritisert for å ha påført de unge guttene psykologisk og fysisk ubehag. I tillegg har det blitt påpekt at det er vanskelig å vite om resultatene ville blitt de samme hos grupper med jenter eller personer fra andre sosioøkonomiske klasser, siden det bare var unge gutter fra en middelklassebakgrunn som deltok.

Likevel har studien gitt nyttig kunnskap om hvordan fordommer og diskriminering mellom grupper kan oppstå. I tillegg viser Sherifs studie oss at det å skape felles mål for grupper som allerede står i konflikt med hverandre, kan bidra til å redusere eksisterende fordommer og forbedre grupperelasjonen.

Her er et klipp om eksperimentet:

Kilder

McLeod, S. (2008). Robbers Cave. Simplypsychology.org.

Sherif, M., Harvey, O. J., White, B. J., Hood, W. R. & Sherif, C. W. (1961). Intergroup conflict and cooperation: The Robbers Cave experiment . Norman, OK: University Book Exchange.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Kunstens helse­bringende effekt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Blendes vi av nevrobling?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Takknemlige mennesker er lykkeligere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Du når ikke fram med skam

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Vi driver alle med flexing i sosiale medier. Hva gjør det med selvforståelsen?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      For å bryte den onde sirkelen av frykt og unngåelse, er vi nødt til å utøve mot

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Tør du å hverdags­våge? Nasse Nøff og motet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Abstinensglede

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Madeleine Dalsklev

                                      Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Karen Eimot

                                      Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022