• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Etterlatte berømmer oppfølgingen etter 22. juli

Et stort flertall av de etterlatte etter terrorangrepet mot Utøya 22. juli 2011 er tilfredse med den offentlige oppfølgingen de ble tilbudt, viser en ny studie.

SØKTE TILBAKEMELDING: Kari Dyregrov og Pål Kristensen er to av forskerne bak en ny studie av hvordan etterlatte søsken og foreldre etter Utøya-terroren vurderer hjelpen de har fått fra det offentlige. Foto: Senter for Krisepsykologi.

Johanne Rogndal

Sist oppdatert: 17.07.17  |  Publisert: 22.11.14

De etterlatte etter Utøya-terroren er mer tilfredse med oppfølgingen fra hjelpeapparatet enn hva som er vanlig etter enkeltvise voldsomme dødsfall. Det viser en fersk studie av den psykososiale oppfølgingen etter angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya i 2011.

Studien er gjennomført av Kari Dyregrov og forskerkolleger ved Senter for Krisepsykologi i Bergen. I dag publiseres den i fagtidsskriftet Scandinavian Psychologist som en av to nye vitenskapelige artikler om oppfølgingen.

Til sammen deltok 67 foreldre, 36 søsken, 77 nære venner og noen partnere og barn i undersøkelsen, som strakte seg over 40 måneder etter terrorhendelsen. De besvarte et standardisert spørreskjema tre ganger i løpet av denne perioden. I tillegg ble de dybdeintervjuet én gang, der temaet var hvordan de etterlattes behov for hjelp har blitt møtt i det offentlige hjelpeapparatet.

Hvordan forklarer dere den positive evalueringen, Kari Dyregrov?

– Vi knytter dette til den proaktive oppfølgingsmodellen som myndighetene iverksatte etter 22. juli. Denne modellen har sikret en mer systematisk og behovstilpasset hjelp enn tidligere, sier Dyregrov, som er sosiolog og forsker med lang erfaring fra sorg- og krisefeltet.

I den proaktive oppfølgingsmodellen lå det en anbefaling om at de etterlatte og pårørende skulle få hver sin kontaktperson som kunne sørge for kontinuitet i oppfølgingen over tid. Det var blant annet hjelperens oppgave å ta kontakt og tilby hjelp.

Ikke alle fikk proaktiv oppfølging

Men ikke alle etterlatte ble kontaktet: – Dette var en helt sentral anbefaling fra helsemyndighetene, påpeker Dyregrov. – Da er det noe overaskende at ikke flere, eller alle, av de etterlatte voksne svarte at hadde blitt kontaktet av hjelpeapparatet.

Tilbakemeldingen fra de etterlatte samsvarer ellers med hva etterlatte etter andre brå og voldsomme dødsfall tidligere har etterspurt: Flere etterlatte oppgir å ha savnet hjelp fra ulike offentlige instanser. I hovedsak dreier det seg om voksne etterlatte som kunne ha tenkt seg kontakt med psykolog eller psykiater. De tilsvarer 7 % av det samlede utvalget. Mange har savnet bedre personlig kjemi med sine nærmeste hjelpere.

– Det er viktig at hjelperen forsikrer seg om at man har forstått hverandre, sier Dyregrov. – Ikke minst bør hjelperen forvisse seg om hvilken progresjon det er i terapi og i etterlattes livsmestring. Hjelperen må forsvisse seg om de etterlatte føler seg møtt på det de sliter med.

Det er også viktig at hjelperen normaliserer de etterlattes reaksjoner og behov: – De kriserammede skal møtes som friske mennesker som har kommet i en akutt livskrise etter å ha lidd alvorlig tap ledsaget av et traume. Hver enkelt kriserammet trenger å bli sett, hørt, lyttet til og forstått som et likeverdig menneske, sier hun.

Alt dette krever en form for metakognitiv kompetanse. Hjelperen må ha evne til å reflektere over hvordan egen kunnskap, arbeidsinnsats og tenkemåte fungerer i oppfølgingen av hvert enkelt pårørende. Personlig egnethet hos hjelperen er sentralt for å gjøre en god jobb for og med etterlatte etter brå og voldsom død, understreker Dyregrov.

I tråd med støttegruppens erfaringer

Funnene fra forskningsprosjektet stemmer overens med erfaringene til Merete Stamneshagen fra Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene. – I de kommunene der det proaktive hjelpeapparatet har fungert, er det gode tilbakemeldinger fra etterlatte og pårørende, men der de anbefalte arbeidsmetodene ikke har blitt tatt i bruk, er det stor misnøye, sier Stamneshagen.

– I fremtiden håper vi at kommunene vil jobbe for en kompetanseheving innenfor sorg og traumer og for å skape en større forståelse for at oppfølging over tid er svært viktig. Det er lange ventelister for å få kontakt med kompetente hjelpere innenfor traumefeltet. Lommeboken er med på å bestemme om man kan kjøpe seg ut av helsekøen og ta i bruk det private psykologtilbudet eller ikke, sier Stamneshagen.

Hun forteller også at likemannsarbeidet, der de pårørende har fått mulighet til å dra nytte av hverandres erfaringer, har vært verdifullt og må tas på alvor.

Kompetanseutfordringer

I en gjennomgang av den offentlige oppfølgingen etter 22. juli avdekket Helsedirektoratet at enkelte kommuner har hatt kapasitets- og kompetanseutfordringer, men at de aller fleste etterlatte og pårørende har fått tilfredsstillende psykososial oppfølging.

Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Cecilie Daae, forteller at de fremdeles arbeider med å skaffe så god oversikt som mulig over hvordan tjenestene håndterte den psykososiale oppfølgingen for de rammede etter terroren.

– Samvirkeprinsippet ble spesielt viktig etter terrorangrepene, sier Daae. – Det innebærer at man må ha god kjennskap til de andre tjenesteyternes ansvars- og kompetanseområder. I psykososial oppfølging kan dette for eksempel handle om å kjenne til det lavterskeltilbudet som familievernkontorer representerer. Og i oppfølgingen man må huske betydningen av å øke mestring ikke bare hos den rammede selv, men også i den enkeltes familie og nettverk.

Nye tiltak vurderes

Ifølge Daae har det vært stor vilje og evne til samarbeid over ulike tjeneste- og sektornivåer i forbindelse med den psykososiale oppfølgingen av etterlatte.

FØLGER MED: – Tilbake­meldingene så langt tyder på de etterlatte har satt pris på proaktiviteten, sier Cecilie Daae i Helsedirektoratet. Foto: Helsedirektoratet.

– Kommunene og spesialisthelsetjenesten har meldt om et godt og nært samarbeid. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene har også vært en godt integrert del av samarbeidsnettverket. Tilbakemeldingene så langt tyder på at de som ble rammet, de pårørende og de etterlatte har satt pris på proaktiviteten, og ikke minst de kollektive tiltakene som nå for første gang er en del av den psykososiale oppfølgingen i regi av det offentlige.

Samtidig har kommunene skjerpet innsatsen for å etablere velfungerende kriseteam. Men mye gjenstår i etterarbeidet: – Vi må vurdere tiltak som å forskriftsfeste kommunale psykososiale kriseteam, å revidere veilederen for psykososiale tiltak ved ulykker, kriser og katastrofer, og å ta i bruk traumespesifikk behandlingsmetodikk i tjenestene, avslutter Cecilie Daae.

I en egen vitenskapelig artikkel i Scandinavian Psychologist beskriver Atle Dyregrov og kolleger ved Senter for Krisepsykologi hvordan de etterlatte etter Utøya-angrepet ble fulgt opp i et kollektivt program.

Redaksjonen anbefaler

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025