• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Er pasienten bevisst eller ikke?

Helsepersonell bør bli bedre til å oppdage bevisste tilstander hos pasienter, men også til å oppdage et fravær av bevissthet, skriver Bjørn Sætrevik og kolleger i en ny oversiktsartikkel.

KLINISK VURDERING: Bjørn Sætrevik, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, er en av forfatterne bak en ny oversikt over vurderingsmetoder for bevissthetstilstander etter ervervet hjerneskade. Foto: Øyvind Halsøy.

Øyvind Halsøy

Sist oppdatert: 20.09.14  |  Publisert: 20.09.14

Det finnes ingen enkel og fullt ut akseptert definisjon av bevissthet. Likevel forventes det at klinikeren skal være i stand til å uttale seg om dens tilstedeværelse eller fravær hos en pasient. Dette kliniske paradokset blir drøftet i en fagartikkel som i dag publiseres i fagtidsskriftet Scandinavian Psychologist.

– Dette er et felt hvor det har vært en rasende utvikling i de siste årene. Derfor tenkte vi at det var på tide med en kunnskapsoppdatering på norsk, sier Bjørn Sætrevik, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Han er en av forfatterne av fagartikkelen «En oversikt over vurderingsmetoder for bevissthetstilstander etter ervervet hjerneskade».

– Vi synes emnet «bevissthet» er spennende, samtidig som det er et begrep det er vanskelig å få godt grep om. To sentrale sider ved bevisstheten er muligheten til å respondere på omverdenen, og vår fenomenologiske opplevelse av den. Likevel vurderes bevissthet i stor grad ut fra atferdsmessige mål. På bakgrunn av den ytre, målbare atferden blir klinikeren ventet å dra slutninger om pasientenes indre liv. Men fravær av atferd betyr ikke nødvendigvis et fravær av bevissthet, sier Sætrevik.

Forbedringer i akuttmedisinen

Temaet er blitt mer relevant i de siste årene som en følge av forbedringer i akuttmedisinen. Stadig flere pasienter overlever alvorlige hjerneskader. Psykologer og andre klinikere møter et økende antall pasienter der det kan rå tvil om bevissthetstilstanden. – Om en pasient feilaktig blir beskrevet som ikke bevisst, vil dette kunne medføre at pasienten får både feil og uverdig behandling, sier Sætrevik.

Sammen med Kjersti Fuskeland, Eline Wøien Hansen og Siv Kristin Kjørlaug satte han i gang et litteratursøk i forskningsdatabasene Psycinfo, Web of Science og PubMed. Det resulterte i at 41 vitenskapelige arbeider ble identifisert som særlig sentrale og utgjør litteraturgjennomgangen.

I forskningslitteraturen opereres det med ulike bevissthetsnivåer, og i artikkelen skilles det mellom aktiveringen i nervesystemet, våkenhetsgrad (wakefulness) og bevissthetsnivå (awareness), som er opplevelsen av seg selv og omverdenen. Aktiveringen er et nødvendig grunnlag for å bearbeide signaler fra omverdenen. Men også en bevisst opplevelse må være til stede for at en person skal vise viljestyrt og målrettet atferd.

– Vi kan skille mellom ulike bevissthetstilstander basert på hvilke konstellasjoner av våkenhetsgrad og bevissthetsnivå som er til stede. Denne inndelingen er i samsvar med annet arbeid, men slik kategorisering vil være gjenstand for diskusjon i forskningsmiljøene, sier Sætrevik.

Fare for feildiagnostisering

På grunnlag av inndelingen i bevissthetsnivåer kan man skille mellom tilstandene koma, ikke-responderende våken tilstand (IRVT) og minimalt bevisst tilstand (MBT). Koma beskrives som et fravær av våkenhet og bevissthet. Det varer som oftest maksimalt to til fire uker, fulgt av delvis eller helt gjennvunnet bevissthet for noen og dødsfall for andre. IRVT-pasienter har en gjenvunnet søvn–våkenhets-syklus, men viser ikke tegn til bevissthet om sine omgivelser. MBT har ingen formell ICD-10-kode, men har internasjonalt aksepterte kriterier.

Pasienter i ikke-responderende våken tilstand kjennetegnes av at de viser spesifikke atferdsmessige manifestasjoner av bevissthet som kan skilles fra spontan og refleksiv atferd, selv om denne atferden kan være lavfrekvent og inkonsekvent. Minimalt bevisst tilstand skiller seg fra ikke-responderende våken tilstand ved at den har et høyere bevissthetsnivå, selv om våkenhetsgraden ikke nødvendigvis er forskjellig.

Undersøkelser av pasienter diagnostisert med én av disse to tilstandene har konkludert med at opptil 43 % kan være feildiagnostisert. Vanskene med vurderingsmetodene har økt interessen for å undersøke om det finnes andre metoder for diagnostisering, for eksempel nevrovitenskapelige undersøkelser.

«Locked-in»-syndrom

Sætrevik og kolleger skriver i artikkelen at en mulig differensialdiagnose for IRVT og MBT er «locked-in»-syndrom. «Locked-in»-syndrom kjennetegnes av at pasienten har våkenhet og full bevissthet, men er totalt motorisk lammet og bare har vertikale øyebevegelser og blunking intakt.

Bevissthetsvurderinger er spesielt relevant under operasjoner. Når en administrerer anestesi, kan dette gi en tilstand som ligner «locked-in»-syndrom, hvor pasienten er bevisst, men ikke kan gi uttrykk for dette grunnet muskellammelser.

Under operasjon følger helsepersonellet pupillerefleksen, respirasjonsrate og puls for å vurdere om pasienten er bevisst. En økning i puls eller respirasjonsrate, eller at pasienten puster mot respirator, er indikasjoner på at pasienten begynner å få bevissthet, og at pasienten må bedøves ytterligere. Sammen gir disse parameterne et godt bilde av pasientens bevissthetsgrad. Det finnes likevel flere tilfeller hvor pasienter har angitt å være bevisst under operasjonen og kjenner smerte, men ikke kan gi utrykk for det. På større sykehus bruker man blant annet enkel EEG-måling for å vurdere pasientens bevissthetsgrad.

I klinisk praksis er det atferdsobservasjon som er mest utbredt. De nye nevropsykologiske metodene er lovende, men bærer fortsatt preg av å være for lite utprøvd og gir motstridende funn.

Sætrevik mener fagfeltet bør sette seg et konkret mål om å bli bedre til å oppdage bevisste tilstander hos pasienter, men også til å oppdage et fravær av bevissthet.

– Mer entydig klassifisering av pasienter i fremtidig forskning vil kunne gi bedre vurderingsmetoder, sier han. – Slik situasjonen er i dag, ser feltet ut til å ha en slagside der man i større grad klassifiserer atferd enn fenomenologisk opplevelse. I klinisk sammenheng må man vurdere følgene av å overvurdere eller undervurdere nivået av bevissthet.

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

At psykologer står opp mot urett, er ikke et tegn på selektive verdier

  • Ytringer

Vil du forstå deg selv bedre? Start med å finne «din indre journalist»

  • Nyheter, Pluss

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025