• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • MÃ¥nedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • MÃ¥nedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Gutta fra Psykologlunsj

Onkel Skrues store bekymring

Onkel Skrues største skrekk er at lykketiøringen skal havne i hendene til Magica fra Tryll. Men kampen for å opprettholde kontroll har en pris, skriver Jonas Vaag og Harald Holthe.

EVIG FARE: Onkel Skrue frykter at en sort ravn skal snike seg inn i pengebingen, velte monteren og stikke av med lykketiøringen hans. Det går på lykken løs, skriver Jonas Vaag og Harald Holthe. Illustrasjon: Carl Barks / Tom Simpson / Flickr.

Jonas R. Vaag & Harald Holthe

Sist oppdatert: 04.02.22  |  Publisert: 02.08.14

Forfatterinfo

Jonas R. Vaag

Jonas R. Vaag er psykologspesialist og PhD i samfunnsmedisin. Til daglig arbeider han som førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved Nord universitet i Levanger, og som førsteamanuensis II ved Institutt for Psykologi ved NTNU. I tillegg driver han Psykologibloggen.no, og han er en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

Harald Holthe

Harald Holthe er psykologspesialist og foreleser og veileder i kognitiv terapi. Han har tidligere vært poliklinikkleder og sjefpsykolog ved Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger.

Onkel Skrue er glad i penger, og mest av alt i lykketiøringen sin. Han har den stående i en liten monter i pengebingen, og holder kontinuerlig øye med den slik at den ikke forsvinner. Tiøringen er Skrues symbol på det som engang var lykke – og som siden har ført til evig bekymring. Den rike anden bruker store deler av dagen på å kontrollere lykketiøringen, vel vitende at det utenfor pengebingen sirkulerer en sort ravn som står i ledetog med Magica fra Tryll.

Han har ved flere anledninger kjent hvordan pur lykke har blitt snudd til ren smerte og fortvilelse på sekunder. Altfor mange ganger har den sorte ravnen dukket opp, hvorpå den sorte damen senere har kommet og stukket av med det som holder tilværelsen hans oppe.

Slik er det også med livet. Det som én gang representerte trygghet og lykke, kan bli snudd på hodet av smertefulle hendelser. Livet serverer oss urett, tap, sorg og vonde følelser, opplevelser vi ikke ønsker å møte igjen. Derfor gjør vi en avtale med oss selv om å finne en løsning på hvordan vi aldri setter oss i samme situasjon igjen. Vi bruker intellektet vårt, det som har gitt oss ild, vaksiner og folk på månen, men som likevel kommer til kort når vi skal løse gåten om hvordan vi kan unngå at ubehag blir vekket inni oss. Kampen for å unngå smertefulle opplevelser gjør at mye av energien vår går med til nettopp dette, og vi går glipp av det som skjer rundt oss.

Kontroll og unnvikelse

Skrues største frykt er å oppleve at lykketiøringen en dag er borte; at han igjen skal kjenne panikken bre seg inni ham. For å opprettholde kontroll opplever Skrue at han ikke kan stole på andre enn seg selv. Han er nødt til å klekke ut en masterplan for å beholde grepet om tiøringen. Han har barrikadert seg i pengebingen, og det er lenge siden han har snakket med Donald og trillingene. Selv ikke Frøken Vable har lyktes i å komme i kontakt med han.

Kampen for å opprettholde kontroll og å unngå indre ubehag har oftest en pris: Vi bruker store deler av tiden på å løse floken inni oss selv, og går glipp av relasjoner og opplevelser som kunne gjort livet vårt rikere. Det føles ikke riktig å gi slipp på kampen om lykketiøringen; redselen for å miste den er for sterk – så sterk at en kan gå glipp av det en egentlig ønsket med livet.

I dyp konsentrasjon har Skrue gått i sirkel rundt monteren hvor tiøringen står, mens den geniale planen har latt vente på seg. Litt etter litt danner det seg en liten bekymringssti i gulvet rundt tiøringen. Denne stien fremstår som et synlig bevis på Skrues befatning med grubling og urolighet. Mens Skrue fortsetter bekymringsmarsjen, utvikler stien seg til å bli nærmest en vollgrav; ja, ringen blir etter hvert så dyp at Skrue ikke klarer å se opp fra bunnen av bekymringssirkelen. Det er da Magica ser sitt snitt til å komme på visitt. Hun flyr inn på sopelimen og knabber tiøringen foran øynene på ham. Hun forlater åstedet, og Skrue forblir igjen, fanget i sin egen bekymringssirkel.

La oss gå en tur i hjerneskogen

Historiene om Skrue og Magica fra Tryll er gode eksempler på hvordan vi alle ofte, i redselen for å bli truffet i hjertet av vonde følelser og for å møte smertefull motgang, forsøker å unngå vonde følelser eller at vonde ting skjer.

Jo oftere vi går i disse stiene, dess enklere blir det å ty til dem. De gjør seg dypere og dypere i landskapet og blir etter hvert en stor motorveg. Problemet er bare at heller ikke motorvegen nødvendigvis leder dit du vil. Fra stien kunne du få med deg det som skjedde rundt deg, mens på motorvegen farer alle andre opplevelser forbi.

Ikke overraskende er dette noe mange terapiformer befatter seg med, blant annet nye former for kognitiv terapi og mindfulness-basert terapi. I metakognitiv terapi kalles denne motorvegen KOS (kognitivt oppmerksomhetssyndrom). På motorvegen er det meste du gjør, automatisert, og slik er det også med bekymringsprosessene. I terapi hender det at pasientene lurer på hva de egentlig gjør ute på motorvegen. Terapien blir da først et forsøk på å undersøke hvilke tanker de har om motorvegen. For noen oppleves motorvegen som viktig å ha der, de tror at den en gang vil føre frem til en ønsket destinasjon. For andre oppleves motorvegen som direkte truende.

Noen råd

Det hjelper å anerkjenne at motorvegen er der, og så bli bevisst på hva som fører en inn på vegen. Ved å trene oppmerksomheten kan en bli bedre på å bygge et eget deselerasjonsfelt, eller fartsreduksjonsfelt, for å senke farten på motorvegstankene – og lage egnede avstikkere fra vegen. En kan også bli bedre til å sette ned fartsgrensen på motorvegen. Etter hvert kan en også øve på å la vegen få lov til å være der, mens en igjen begynner å tråkke nye stier. På nye ukjente stier erkjenner en som oftest at ukjente farer kan lure. På motorvegen er veien kjent, men betongen er grå og dominerende, og reklameskiltene lover billig lykke. Stien lover ingen billig lykke, men en kan sette seg ned, ta seg en pause, se ut over det landskapet en har beveget seg over, klappe seg selv på skulderen og etter hvert fortsette ferden.

Tiøringen er Skrues symbol på det som engang var lykke – og som siden har ført til evig bekymring.

En ferd som kan føre til nye oppdagelser som en kan ha nytte av i livet. Bekymringer for alt det nifse har en tendens til å bli automatisert, og etter hvert kan det slite oss ut. Vi glemmer å være til stede i livet og være nysgjerrig på de inntrykk vi møter.

Her er to enkle øvelser i nysgjerrig tilstedeværelse:

  • Sett deg ned i parken eller ved en travel handlegate. Lytt til det mylderet av lyder som sanseapparatet ditt fanger opp. Forsøk Ã¥ rette oppmerksomheten din direkte mot enkelte lyder. Skift oppmerksomhetsfokuset ditt fra inntrykk til inntrykk i cirka ti minutter før du igjen forsøker Ã¥ lytte til alle lydene samtidig.
  • PÃ¥ vei hjem fra jobb, skole eller pÃ¥ en helt vanlig gÃ¥tur i vante omgivelser: forsøk pÃ¥ de omgivelsene du har rundt deg som om det skulle være første gang du er i omrÃ¥det. Se om du kan gjøre nye oppdagelser i de vante omgivelsene dine. Kanskje er det vante inntrykk som du tidligere har glemt, eller som du alltid bare har latt passere uten at du har rettet oppmerksomheten din mot det? Nysgjerrig tilstedeværelse bidrar til nyoppdagelser i hverdagens ellers automatiserte gang.

Siste saker

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: NÃ¥r traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Hvem tar initiativ til sex?

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Derfor gråter vi

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Vi er flinkere til å håndtere ekte katastrofer enn tenkte katastrofer

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Bitterhet – en kontrafaktisk
                                                  fortelling om eget liv

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Et giftig stikk

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Albert Åberg og fantasiens kraft

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Kjærleik og svin

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Livet ved Walden Pond: Et eksperiment i livskunst

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  En feiring av den disiplinerte viljens kreative kraft

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Få ting er mer slitsomt enn å være perfeksjonist

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Denne artikkelen burde du lese, hvis du vil få folk rundt deg til å mykne opp

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Jonas R. Vaag

                                                  Jonas R. Vaag er psykologspesialist og PhD i samfunnsmedisin. Til daglig arbeider han som førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved Nord universitet i Levanger, og som førsteamanuensis II ved Institutt for Psykologi ved NTNU. I tillegg driver han Psykologibloggen.no, og han er en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

                                                  Harald Holthe

                                                  Harald Holthe er psykologspesialist og foreleser og veileder i kognitiv terapi. Han har tidligere vært poliklinikkleder og sjefpsykolog ved Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    PÃ¥l Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023