• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Kritisk tenkning med Torstein Låg

Flertallets makt

Vi avgjør hva som er rett og riktig ved å orientere oss om hva andre mener er rett og riktig, skriver Torstein Låg.

BRED ENIGHET: Gitte Dæhlins skuptur FLOKK i Sør-Fron. Noen ganger, når vi ikke selv har direkte tilgang til den informasjonen vi trenger for å gjøre oss opp en velfundert mening, kan det å støtte seg på en velinformert konsensus være den aller beste strategien vi har ved veivalg. Foto: Sygard Grytting / Kulturstopp.no.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 14.08.14  Publisert: 09.08.14

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

«9 av 10 filmstjerner bruker Lux» heter det i det gamle reklameslagordet. Det kan virke komisk nå, men såpeselgerne visste godt hva de gjorde da de antydet at alle som er noe, velger akkurat deres såpe. Informasjon om hvor mange som mener noe – konsensus­informasjon – er et kraftig overtalelses­verktøy. Unger vet det også: «Ja, men alle de andre får lov!», sier de, og foreldre som vil stå på sitt, må tåle å føle seg som sære avvikere. Det koster.

Psykologisk forskning har dokumentert det til gagns: Det er ikke bare praksis i familiære forhandlinger og i reklamebransjen som tyder på at flertallets meninger betyr noe for våre egne oppfatninger. Sosialpsykologen og overtalelses­guruen Robert B. Cialdini ved Arizona State University opphøyer ideen til en slags naturlov, nærmest, og kaller den «the principle of social proof»: Vi avgjør hva som er rett og riktig ved å orientere oss om hva andre mener er rett og riktig.

Noen av sosialpsykologiens mest kjente studier gir slående demonstrasjoner av prinsippet. Solomon Aschs såkalte konformitetsstudier fra rundt midten av forrige århundre – beskrevet i en egen artikkel her i Psykologisk.no – er et vesentlig bidrag. I korthet var opplegget til Asch slik at deltakerne fikk i oppgave å vurdere hvilken av et utvalg linjer som best matchet en annen linje i lengde. Den kritiske testen var om de ble påvirket av antallet andre deltakere (som egentlig ikke var deltakere, men forsknings­assistenter som spilte en rolle), og i hvilken grad de andre ga riktige eller gale svar på den samme oppgaven.

På dette tidspunktet var essensen i «the principle of social proof» for så vidt allerede konsensus (sic!) i sosialpsykologien (altså, det var bred enighet om det). Asch var derfor ikke først og fremst ute etter å demonstrere at folk er villige til å la sine oppfatninger om verden styres av flertallet. Han var mer interessert i å kunne si noe om grense­betingelsene for fenomenet.

Ikke bare teit

Tidligere studier hadde vist klare konsensus­effekter i folks bedømmelser av litterær kvalitet og andre estetiske vurderinger. En av Aschs nyvinninger var å demonstrere fenomenet i en såpass enkel bedømmings­oppgave med en, i de fleste tilfeller, nokså åpenbar fasit. Da deltakerne løste oppgaven alene, svarte de feil i mindre enn 1  av tilfellene. Da de var vitne til andres «feilbedømminger», så var deltakerne i noen grad villige til å la flertallets mening overstyre det øynene deres fortalte dem. Dette bidrar til å fremheve den forbløffende kraften som ligger i konsensus­informasjon.

Resultater som Aschs kan få oss til å fremstå som tanketomme og uselvstendige flokkdyr. Men er det bare teit å hvile seg litt på konsensus­informasjon? Selvsagt ikke. Heller ikke Asch mente det. Han sier blant annet et sted at «Konsensus er en uunnværlig betingelse for samfunnsliv.» (Asch, 1955, s. 34, min oversettelse).

Og noen ganger, når vi ikke selv har direkte tilgang til den informasjonen vi trenger for å gjøre oss opp en velfundert mening – når det ikke er nok å kaste et blikk på noe og kjenne etter hva vi synes – da kan det å støtte seg på en velinformert konsensus være den aller beste strategien vi har.

Ofte er det slik med vitenskap. Vitenskapelige konklusjoner bygger på store mengder møysommelig innsamlede data fra mange uavhengige studier. Typisk krever innsamlingen store ressurser i form av kompetent arbeidskraft og dyre måleinstrumenter. Håndteringen av data krever spisskompetanse på metoder, prosedyrer og analyse­verktøy. Dermed er det de færreste forunt å ha førstehånds kjennskap til grunnlaget for konklusjonene.

Når konsensustoget avsporer

Tatt i betraktning den påviselige kraften i konsensus­informasjon, og gitt den nesten enstemmige konsensusen blant forskere på visse områder, er det derfor ved første øyekast litt underlig at folkeopinionen ganske så ofte er på delvis kollisjonskurs med de konklusjonene det er vitenskapelig enighet om. Det fins mange eksempler på dette, men mest iøynefallende i disse dager er vel allikevel klimaendringene: Et temmelig imponerende flertall av klimaforskere verden over slutter seg til at klimaendringene er reelle og i noen grad forårsaket av menneskelig aktivitet. Allikevel er det en overraskende vanlig oppfatning blant folk flest at denne konklusjonen er kontroversiell. «De lærde strides», kan man høre folk si.

Hva skyldes denne mismatchen mellom den vitenskapelige konsensusen og folkeopinionen? Viser den at konsensus­informasjon kanskje ikke har så stor kraft allikevel? Er avviket et moteksempel til «the principle of social proof»?

Forklaringen ligger trolig heller i at folk faktisk ikke oppfatter at det foreligger en konsensus. Hvordan kan det ha seg? Delvis skyldes det at en rekke aktører har vært interessert i å så tvil om klimaforskernes konklusjoner fordi de har økonomiske interesser som vil rammes av de reguleringstiltakene som bør følge av dem.

Disse interessene har også vært godt hjulpet av gjengs redaksjonell og journalistisk praksis: Et prinsipp om å gi en balansert og upartisk fremstilling (eller kanskje er det heller en berettiget tro på at konflikt og debatt selger bedre enn harmoni og enighet) bidrar til at det alltid hentes fram en eller annen representant for «det motsatte» synet, uansett hvor marginalt det synet er, og uansett hvor dårlig kvalifisert representanten måtte være til å mene noe om den aktuelle saken. Det kan gi et misvisende inntrykk av at «de lærde strides». Enkelte viktige nyhetsformidlere har nå tatt innover seg dette problemet. BBC sendte nylig hundrevis av journalister på kurs for å gjøre dem bedre rustet til å håndtere spenningen mellom reell vitenskapelig konsensus og falsk balanse.

Det er også morsomt å konstatere at Asch i sin tid fremhevet betydningen av at konsensusen var klar. Hvis de falske og løgnaktige forsknings­assistentene hans hadde bare én dissenter blant seg – én som rapporterte linjene slik han så dem, selv om han var alene blant mange – så observerte Asch en drastisk reduksjon i flertallets innflytelse på den stakkars reelle strekbedømmende deltakerens oppfatning av lengdene. En viktig begrensning i konsensus­informasjonens slagkraft er altså at den må tre tydelig fram for å være virkningsfull.

Konsensus eller ideologi?

Nyere forskning på folks holdninger til vitenskapelige resultater og konklusjoner har da også bidratt til å bekrefte kraften i konsensus­informasjon. Eksperimenter utført av Stephan Lewandowsky og kolleger ved University of Western Australia viser at deltakere som får informasjon om den vitenskapelige konsensus på menneskeskapte klimaendringer, i langt større grad godtar dem som reelle, enn deltakere som får informasjon uten opplysninger om konsensus.

Hva skyldes avviket mellom vitenskapelig konsensus og folkeopinion?

Spesielt interessant er det at konsensus­informasjonen ser ut til å nøytralisere sammenhengen mellom markedsideologi og holdninger i klimasaken. En rekke studier har vist at folk som er tilhengere av frie, uregulerte markeder ofte mener at klimaendringene er overdrevet og slett ikke menneskeskapt. Ikke så rart, kanskje, siden menneskeskapte klimaendringer må føre til reguleringer av både det ene og det andre. Sammenhengen ble også funnet i Lewandowsky og kollegers data, men bare i den gruppen som ikke fikk konsensus­informasjon. Det kan altså se ut til at selv ideologiske tilbøyeligheter må vike for troverdig konsensus­informasjon.

De fleste av oss er legfolk om det aller meste. Vi har ikke spesielt god greie på verken såpe eller klimavitenskap. Hva skal vi da gjøre som informasjons­konsumenter? Hvordan vet vi at en konsensus er reell? Hvordan kan vi få øye på en konsensus når noen vil så tvil? En god hovedregel er vel å strø en liten klype salt på det meste vi får høre fra unger, reklamefolk og journalister. Vi kommer ganske langt med det. For øvrig får rådet være: Lær god kildekritikk.

Kilder

Asch, S. (1955). Opinions and social pressure. Scientific American, 193(5), 31–35.

Cialdini, R. B. (2009). Influence: Science and practice (5. utg.). Boston: Pearson education.

Knapton, S. (2014, 4. juli). BBC staff told to stop inviting cranks on to science programmes. The Telegraph.

Lewandowsky, S., Gignac, G. E. & Oberauer, K. (2013). The role of conspiracist ideation and worldviews in predicting rejection of science. PLoS ONE, 8(10), e75637. doi: 10.1371/journal.pone.0075637.

Lewandowsky, S., Gignac, G. E. & Vaughan, S. (2013). The pivotal role of perceived scientific consensus in acceptance of science. Nature Climate Change, 3(4), 399–404. doi: 10.1038/nclimate1720.

Lewandowsky, S., Oberauer, K. & Gignac, G. E. (2013). NASA faked the moon landing—therefore, (climate) science is a hoax: An anatomy of the motivated rejection of science. Psychological Science, 24(5), 622–633. doi: 10.1177/0956797612457686.

Oreskes, N. & Conway, P. (2010). Merchants of doubt: How a handful of scientists obscured the truth on issues from tobacco smoke to global warming. New York: Bloomsbury.

Ryghaug, M., Holtan Sørensen, K. & Næss, R. (2011). Making sense of global warming: Norwegians appropriating knowledge of anthropogenic climate change. Public Understanding of Science, 20(6), 778–795. doi: 10.1177/0963662510362657.

Sullivan, G. (2014, 7. juli). BBC admonished for giving climate change deniers equal air time. The Washington Post.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Hvem tar initiativ til sex?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Diagnose­­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva vet vi?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Bussen – en psykologisk
                                      forundringspakke fra A til B

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      «Hvorfor går hun ikke bare?»

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Marshmallow-studien

                                      • Månedens klassiker

                                      Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      En studie av tilknytning

                                      • Månedens klassiker

                                      Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Torstein Låg

                                      Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022