• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Kritisk tenkning med Torstein Låg

Flertallets makt

Vi avgjør hva som er rett og riktig ved å orientere oss om hva andre mener er rett og riktig, skriver Torstein Låg.

BRED ENIGHET: Gitte Dæhlins skuptur FLOKK i Sør-Fron. Noen ganger, når vi ikke selv har direkte tilgang til den informasjonen vi trenger for å gjøre oss opp en velfundert mening, kan det å støtte seg på en velinformert konsensus være den aller beste strategien vi har ved veivalg. Foto: Sygard Grytting / Kulturstopp.no.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 14.08.14  |  Publisert: 09.08.14

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

«9 av 10 filmstjerner bruker Lux» heter det i det gamle reklameslagordet. Det kan virke komisk nå, men såpeselgerne visste godt hva de gjorde da de antydet at alle som er noe, velger akkurat deres såpe. Informasjon om hvor mange som mener noe – konsensus­informasjon – er et kraftig overtalelses­verktøy. Unger vet det også: «Ja, men alle de andre får lov!», sier de, og foreldre som vil stå på sitt, må tåle å føle seg som sære avvikere. Det koster.

Psykologisk forskning har dokumentert det til gagns: Det er ikke bare praksis i familiære forhandlinger og i reklamebransjen som tyder på at flertallets meninger betyr noe for våre egne oppfatninger. Sosialpsykologen og overtalelses­guruen Robert B. Cialdini ved Arizona State University opphøyer ideen til en slags naturlov, nærmest, og kaller den «the principle of social proof»: Vi avgjør hva som er rett og riktig ved å orientere oss om hva andre mener er rett og riktig.

Noen av sosialpsykologiens mest kjente studier gir slående demonstrasjoner av prinsippet. Solomon Aschs såkalte konformitetsstudier fra rundt midten av forrige århundre – beskrevet i en egen artikkel her i Psykologisk.no – er et vesentlig bidrag. I korthet var opplegget til Asch slik at deltakerne fikk i oppgave å vurdere hvilken av et utvalg linjer som best matchet en annen linje i lengde. Den kritiske testen var om de ble påvirket av antallet andre deltakere (som egentlig ikke var deltakere, men forsknings­assistenter som spilte en rolle), og i hvilken grad de andre ga riktige eller gale svar på den samme oppgaven.

På dette tidspunktet var essensen i «the principle of social proof» for så vidt allerede konsensus (sic!) i sosialpsykologien (altså, det var bred enighet om det). Asch var derfor ikke først og fremst ute etter å demonstrere at folk er villige til å la sine oppfatninger om verden styres av flertallet. Han var mer interessert i å kunne si noe om grense­betingelsene for fenomenet.

Ikke bare teit

Tidligere studier hadde vist klare konsensus­effekter i folks bedømmelser av litterær kvalitet og andre estetiske vurderinger. En av Aschs nyvinninger var å demonstrere fenomenet i en såpass enkel bedømmings­oppgave med en, i de fleste tilfeller, nokså åpenbar fasit. Da deltakerne løste oppgaven alene, svarte de feil i mindre enn 1  av tilfellene. Da de var vitne til andres «feilbedømminger», så var deltakerne i noen grad villige til å la flertallets mening overstyre det øynene deres fortalte dem. Dette bidrar til å fremheve den forbløffende kraften som ligger i konsensus­informasjon.

Resultater som Aschs kan få oss til å fremstå som tanketomme og uselvstendige flokkdyr. Men er det bare teit å hvile seg litt på konsensus­informasjon? Selvsagt ikke. Heller ikke Asch mente det. Han sier blant annet et sted at «Konsensus er en uunnværlig betingelse for samfunnsliv.» (Asch, 1955, s. 34, min oversettelse).

Og noen ganger, når vi ikke selv har direkte tilgang til den informasjonen vi trenger for å gjøre oss opp en velfundert mening – når det ikke er nok å kaste et blikk på noe og kjenne etter hva vi synes – da kan det å støtte seg på en velinformert konsensus være den aller beste strategien vi har.

Ofte er det slik med vitenskap. Vitenskapelige konklusjoner bygger på store mengder møysommelig innsamlede data fra mange uavhengige studier. Typisk krever innsamlingen store ressurser i form av kompetent arbeidskraft og dyre måleinstrumenter. Håndteringen av data krever spisskompetanse på metoder, prosedyrer og analyse­verktøy. Dermed er det de færreste forunt å ha førstehånds kjennskap til grunnlaget for konklusjonene.

Når konsensustoget avsporer

Tatt i betraktning den påviselige kraften i konsensus­informasjon, og gitt den nesten enstemmige konsensusen blant forskere på visse områder, er det derfor ved første øyekast litt underlig at folkeopinionen ganske så ofte er på delvis kollisjonskurs med de konklusjonene det er vitenskapelig enighet om. Det fins mange eksempler på dette, men mest iøynefallende i disse dager er vel allikevel klimaendringene: Et temmelig imponerende flertall av klimaforskere verden over slutter seg til at klimaendringene er reelle og i noen grad forårsaket av menneskelig aktivitet. Allikevel er det en overraskende vanlig oppfatning blant folk flest at denne konklusjonen er kontroversiell. «De lærde strides», kan man høre folk si.

Hva skyldes denne mismatchen mellom den vitenskapelige konsensusen og folkeopinionen? Viser den at konsensus­informasjon kanskje ikke har så stor kraft allikevel? Er avviket et moteksempel til «the principle of social proof»?

Forklaringen ligger trolig heller i at folk faktisk ikke oppfatter at det foreligger en konsensus. Hvordan kan det ha seg? Delvis skyldes det at en rekke aktører har vært interessert i å så tvil om klimaforskernes konklusjoner fordi de har økonomiske interesser som vil rammes av de reguleringstiltakene som bør følge av dem.

Disse interessene har også vært godt hjulpet av gjengs redaksjonell og journalistisk praksis: Et prinsipp om å gi en balansert og upartisk fremstilling (eller kanskje er det heller en berettiget tro på at konflikt og debatt selger bedre enn harmoni og enighet) bidrar til at det alltid hentes fram en eller annen representant for «det motsatte» synet, uansett hvor marginalt det synet er, og uansett hvor dårlig kvalifisert representanten måtte være til å mene noe om den aktuelle saken. Det kan gi et misvisende inntrykk av at «de lærde strides». Enkelte viktige nyhetsformidlere har nå tatt innover seg dette problemet. BBC sendte nylig hundrevis av journalister på kurs for å gjøre dem bedre rustet til å håndtere spenningen mellom reell vitenskapelig konsensus og falsk balanse.

Det er også morsomt å konstatere at Asch i sin tid fremhevet betydningen av at konsensusen var klar. Hvis de falske og løgnaktige forsknings­assistentene hans hadde bare én dissenter blant seg – én som rapporterte linjene slik han så dem, selv om han var alene blant mange – så observerte Asch en drastisk reduksjon i flertallets innflytelse på den stakkars reelle strekbedømmende deltakerens oppfatning av lengdene. En viktig begrensning i konsensus­informasjonens slagkraft er altså at den må tre tydelig fram for å være virkningsfull.

Konsensus eller ideologi?

Nyere forskning på folks holdninger til vitenskapelige resultater og konklusjoner har da også bidratt til å bekrefte kraften i konsensus­informasjon. Eksperimenter utført av Stephan Lewandowsky og kolleger ved University of Western Australia viser at deltakere som får informasjon om den vitenskapelige konsensus på menneskeskapte klimaendringer, i langt større grad godtar dem som reelle, enn deltakere som får informasjon uten opplysninger om konsensus.

Hva skyldes avviket mellom vitenskapelig konsensus og folkeopinion?

Spesielt interessant er det at konsensus­informasjonen ser ut til å nøytralisere sammenhengen mellom markedsideologi og holdninger i klimasaken. En rekke studier har vist at folk som er tilhengere av frie, uregulerte markeder ofte mener at klimaendringene er overdrevet og slett ikke menneskeskapt. Ikke så rart, kanskje, siden menneskeskapte klimaendringer må føre til reguleringer av både det ene og det andre. Sammenhengen ble også funnet i Lewandowsky og kollegers data, men bare i den gruppen som ikke fikk konsensus­informasjon. Det kan altså se ut til at selv ideologiske tilbøyeligheter må vike for troverdig konsensus­informasjon.

De fleste av oss er legfolk om det aller meste. Vi har ikke spesielt god greie på verken såpe eller klimavitenskap. Hva skal vi da gjøre som informasjons­konsumenter? Hvordan vet vi at en konsensus er reell? Hvordan kan vi få øye på en konsensus når noen vil så tvil? En god hovedregel er vel å strø en liten klype salt på det meste vi får høre fra unger, reklamefolk og journalister. Vi kommer ganske langt med det. For øvrig får rådet være: Lær god kildekritikk.

Kilder

Asch, S. (1955). Opinions and social pressure. Scientific American, 193(5), 31–35.

Cialdini, R. B. (2009). Influence: Science and practice (5. utg.). Boston: Pearson education.

Knapton, S. (2014, 4. juli). BBC staff told to stop inviting cranks on to science programmes. The Telegraph.

Lewandowsky, S., Gignac, G. E. & Oberauer, K. (2013). The role of conspiracist ideation and worldviews in predicting rejection of science. PLoS ONE, 8(10), e75637. doi: 10.1371/journal.pone.0075637.

Lewandowsky, S., Gignac, G. E. & Vaughan, S. (2013). The pivotal role of perceived scientific consensus in acceptance of science. Nature Climate Change, 3(4), 399–404. doi: 10.1038/nclimate1720.

Lewandowsky, S., Oberauer, K. & Gignac, G. E. (2013). NASA faked the moon landing—therefore, (climate) science is a hoax: An anatomy of the motivated rejection of science. Psychological Science, 24(5), 622–633. doi: 10.1177/0956797612457686.

Oreskes, N. & Conway, P. (2010). Merchants of doubt: How a handful of scientists obscured the truth on issues from tobacco smoke to global warming. New York: Bloomsbury.

Ryghaug, M., Holtan Sørensen, K. & Næss, R. (2011). Making sense of global warming: Norwegians appropriating knowledge of anthropogenic climate change. Public Understanding of Science, 20(6), 778–795. doi: 10.1177/0963662510362657.

Sullivan, G. (2014, 7. juli). BBC admonished for giving climate change deniers equal air time. The Washington Post.

Siste saker

Ny studie finner sammenheng mellom biologisk alder, angst og depresjon

  • Nyheter, Pluss

Mangel på akuttplasser i barnevernet – barnevernsvakter slår alarm

  • Nyheter

Vil ha endring i avhør av barn: – Mistenkte barn har falt mellom to stoler

  • Nyheter, Pluss

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Det vanskelige båndet mellom forelder og barn

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  Mirakla si tid er ikkje over

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Ensomhetens språk

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Abstinensglede

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Diagnose: Hysteri

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Hvordan skaper vi en arbeidsplass som forebygger depresjon?

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  Torstein Låg

                                                  Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023