• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Månedens klassiker

En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

I en klassisk studie viste Leon Festinger hva som skjer når tankene og verdiene våre ikke stemmer overens med det vi gjør.

EN AVGRUNN: Det kan være en dyp avgrunn mellom verdiene våre og hvordan vi oppfører oss. Ifølge teorien om kognitiv dissonans vil vi forsøke å oppheve avstanden. Foto: Aurora Nordnes.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 24.04.18  Publisert: 09.08.14

Hva skjer når oppførselen vår ikke stemmer overens med oppfatningene og verdiene våre? Dette sjekket Leon Festinger i en rekke klassiske eksperimenter som undersøkte det psykologiske fenomenet kognitiv dissonans.

Den amerikanske sosialpsykologen Leon Festingers (1919–1989) klassiske teori om kognitiv dissonans ble hovedsakelig utformet ved Stanford University i California i på 1950-tallet. Begrepet kognitiv dissonans viser til det psykologiske ubehaget som oppstår når tankene og verdiene våre ikke stemmer overens med det vi gjør. Dette ubehaget motiverer oss til å endre enten tankene eller oppførselen, eller innhente ny informasjon som kan rasjonalisere handlingene vi har utført.

INNFLYTELSESRIK: Leon Festinger lanserte den innflytelsesrike teorien om kognitiv dissonans på 1950-tallet. Foto: Andy Schmitz / 2012books.lardbucket.org.

I et eksperiment som ble utført i 1959 undersøkte Festinger og Carlsmith hvilke taktikker personer kan bruke for å endre den ubehagelige følelsen av kognitiv dissonans. Syttien studenter utførte en kjedelig og monoton oppgave. De skulle blant annet plassere spoler på et bånd i en hel time. De kjedelige oppgavene skulle gi deltakerne en sterk negativ opplevelse av eksperimentet. Da oppgaven var fullført, ble noen av studentene bedt om å fortelle nye deltakere at eksperimentet var morsomt. Den ene gruppen fikk én dollar i bytte mot å uttrykke positive holdninger til eksperimentet, mens den andre gruppen fikk 20 dollar. En tredje kontrollgruppe ble ikke bedt om å overtale de nye deltakerne. Til slutt måtte alle studentene rangere hvor positivt eller negativt de syntes eksperimentet var.

Det viste seg at deltakerne som fikk én dollar, rangerte eksperimentet betydelig mer positivt enn både kontrollgruppen og deltakerne som fikk 20 dollar. Festinger forklarte dette med teorien om kognitiv dissonans. I utgangspunktet var det liten grunn til å tro at noen av deltakerne var positive til det kjedelige eksperimentet de nettopp hadde gjennomført. Dette gjaldt også deltakerne som bare fikk én dollar for å fortelle nye deltakere at eksperimentet var morsomt. Deltakerne som mottok 20 dollar for samme jobb, hadde en ytre rasjonalisering og begrunnelse for at de løy til en annen om oppgaven. En så sterk rasjonalisering hadde ikke gruppen som fikk én dollar for å lovprise eksperimentet. Det å lyve førte da til en ubehagelig opplevelse av kognitiv dissonans fordi deltakernes tanker stred mot deres oppførsel. For å redusere den ubehagelige følelsen tilpasset deltakerne holdningene til eksperimentet – kanskje det ikke var så ille likevel.

Her er et gammelt videoklipp om eksperimentet og resultatene:

Kognitiv dissonans har senere blitt brukt til å forklare en rekke andre fenomener – som hvorfor vi fortsetter å utføre handlinger som vi vet at vi ikke har godt av. For eksempel vil en person som røyker, men samtidig vet at det er usunt, sannsynligvis kunne oppleve kognitiv dissonans fordi handlingen strider imot tankene. Ubehaget kan likevel reduseres ved å rasjonalisere røykingen med at den for eksempel kan føre til lavere vekt eller at det egentlig ikke er så usunt som mange tror.

Kilder

Cherry, K. (2014). What is cognitive dissonance? Lasted ned fra Psychology.about.com.

Festinger, L. & Carlsmith, J. M. (1959). Cognitive consequences of forced compliance. Journal of Abnormal and Social Psychology, 58(2), 203–210. doi: 10.1037/h0041593.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Tid for sakteterapi?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Få ting er mer slitsomt enn å være perfeksjonist

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Det viktigste jeg har lært om tanker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Bli en bedre tankeleser

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hvem tar initiativ til sex?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Er du blant framtidens prioriterte?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      En studie av diagnosers kraft

                                      • Månedens klassiker

                                      Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                                      • Månedens klassiker

                                      Madeleine Dalsklev

                                      Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Karen Eimot

                                      Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022