• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Berre ein bagatell?

Ein bagatell er aldri berre ein bagatell, om ikkje alle involverte er samde om at det berre er ein bagatell, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

BAGATELLAR: Den vesle tua velter det store lasset. Og det tar litt tid å plukke opp att alt som trillar ut. Heldigvis er hjernen vår så genial at ein ikkje treng plukke opp absolutt kvar einaste liten ting, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 23.08.14  |  Publisert: 23.08.14

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

I naturen ruver fjellene – i hjemmet bagatellene.

– Biskop Eivind Berggrav

Samliv – og derfor også parterapi – handlar ofte om bagatellar. Det vil seie tilsynelatande uskuldige, kvardagslege hendingar som ein av dei to i paret prøver å overtyde den andre om er ein bagatell. Neste steg er at den som blir prøvd overtydd, går i fistel. Eg kan ikkje minnast at nokon, uansett kor fantastiske kommunikasjonsevner personen elles har hatt, i ein slik augneblink har klart å overtyde partnaren med hjelp av rasjonelle argument (og definitivt aller minst med replikken: Slapp av! Du hissar deg opp over ein bagatell!). Etter femten år i parbransjen har eg rett og slett kapitulert og innsett at ein bagatell aldri berre er ein bagatell, om ikkje begge er samde om det. Eg har faktisk kome dit no, at eg trur eitt av dei beste kriteria på at ein parterapi har vore vellykka, er at bagatellar berre er bagatellar att.

Men la oss starte med byrjinga: Kva er eigentleg ein bagatell? Store norske leksikon fortel at ordet kjem frå fransk. Norske synonym er «småting» og «ubetydelighet». Typiske døme frå samlivet kan vera at når eit par er nyforelska, er det å gløyme att paraplyen på bussen, slik at begge blir klissvåte av ei regnskur, ein typisk bagatell. Dei to kan til og med lage moro og ei god historie ut av bagatellen, slik at den veks til eit godt minne og eit innskot på kontoen i kjærleiksbanken. Eller det kan vera at den eine har litt uklar diksjon, alternativt litt dårleg timing av innspela sine, og den andre litt dårleg høyrsel på det eine øyra, alternativt litt variabel evne til å få med seg alt som skjer. I byrjinga gjentar iblant den fyrste partnaren kjærleg og med tydelegare uttale, og den andre takkar skjelmsk, og begge ler og blunkar til einannan.

Den vesle tua

Trass i slike gode opplevingar i starten av eit forhold: Om ikkje desse lovande para passar på – det vil seia at dei er merksame på å fortsetje å putte meir inn på kontoen i kjærleiksbanken enn det dei tar ut – vil kontoen hamne i minus. Paraplyen blir då beviset på at partnaren er ute av stand til å ta ansvar, og diksjons-/timings-/nedsett høyrsel-/merksemd-problemet blir til historia om den eine som alltid kritiserer og den andre som ikkje bryr seg. Det er på dette tidspunktet bagatellane verkeleg kjem til sin rett, ikkje minst fordi det då også gjerne blir så mange av dei.

Den vesle tua velter det store lasset. Og det tar litt tid å plukke opp att alt som trillar ut. Heldigvis er hjernen vår så genial at ein ikkje treng plukke opp absolutt kvar einaste liten ting som har ramla ut av lasset. Vi har ei evne til å kjede saman hendingar som liknar kvarandre, slik at om eit par får rydda grundig opp i éi hending som liknar mange andre, kan det iblant vera nok til at hjernen generaliserer den nye konklusjonen og skaper eit nytt prinsipp: Ja, denne partnaren er til å stole på! For bagatelldiskusjonar handlar eigentleg om tillit – å kunne stole på at den andre vil vårt beste – alternativt: At den andre representerer det motsette av det vi tidlegare har opplevd som det verste. For nokre av oss er det verste å ikkje vita om viktige andre er der eller vil forlata oss når vi treng dei som mest, for andre av oss er det verste å bli fortalt at vi er verdilause vesen som ikkje duger.

Det er når frykta vår for det verste er vekt, at råe dyr er gode, for å seia det litt sleivete. Då tar dei gamle dyrehjernane våre over med det dei er gode på – å trekkje lynraske verstefallskonklusjonar.  I slike augeblikk eksisterer det ikkje ledig hjernekapasitet til å tolke den andre i beste meining.

Eit ømt punkt

Det einaste som hjelper, akkurat der og då, er å roe ned den delen av hjernen som er ansvarleg for fryktreaksjonen. For par med lita trening i å koma seg over kneika til trygg kontakt, betyr det å ta absolutt pause frå temaet til kroppen har roa seg ned, og sidan, i ei trygg og roleg stund,  utforske det som skjedde, med stålfokus på å prøve å forstå den andre, utan å forsvare seg sjølv eller hamne i diskusjon. Det er for dei fleste svært vanskeleg, men blir heldigvis lettare med trening. Og det finst terapeutiske verktøy som kan hjelpe, både i sjølvhjelpsbøker og gratis på nettet (til dømes eit gratis kurshefte på heimesida bufferkurs.no). Den aller beste investeringa kan likevel nokre gonger vera å få ein god parterapeut med på laget ei stund.

For par med litt grunnlagstrening i å reparere skadar og gjenreise tillit, gjeld det å koma den panikkslagne partnaren i møte, gjerne med omsorgsfull fysisk kontakt og ord som: «Oj, eg ser du reagerer! Kva skjedde? Var det noko eg sa?» Og deretter lytte merksamt og empatisk til historia bak effekten av bagatellen.

Kom den panikkslagne partnaren i møte, gjerne med omsorgs­full fysisk kontakt.

Og det vedunderlege vi oppnår, når vi klarer dette, er at vi byggjer tillit og pluss på kontoen i den tidlegare nemnte banken. Det kan ta tid før vi merker effektane, særleg om minuset på kontoen har vore stort. Nokre gonger blir det ufortent stort av ein isolert bagatell, fordi bagatellen råka eit gammalt, men skikkeleg ømt punkt. Ved å behandle dette ømme punktet omsorgsfullt, vil paret ikkje berre løyse ei konflikt, men som biverknad også oppnå betre kjennskap til kvarandre, meir respekt og betre dialogar om både dette og andre tema vidare. Då har dei i tillegg til å handtere ei stor utfordring, styrkt grunnmuren til eit godt og trygt forhold der bagatellar kan få lov å vera det dei språkleg var meint som. Småting. Ubetydelege.

Redaksjonen anbefaler

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025