Psykologiutdannelsen har gjort meg smertelig klar over at dette ikke er noen selvfølge. Jeg er blitt mer oppmerksom på at jeg hele tiden skaper min egen subjektive virkelighet. Jeg vet at det ikke skal pirkes mye i det korthuset jeg liker å omtale som «min rasjonelle beslutning», før det hele raser sammen. Jeg er smertelig klar over at avgjørelser som jeg opplever som gjennomtenkte, preges av kognitive feilslutninger og endemålstjenlige rasjonaliseringer. Kanskje nettopp dette gjør det enda mer interessant å jakte på de vanligste feilene min egen og andres tenkning produserer på daglig basis.
Jeg har latt meg fascineres av forsøk på å liste opp slike vanlige feilslutninger, gjerne kalt logical fallacies, eller tankefeil på norsk. Jeg har skrevet om slike på Psykologibloggen.no. Noen omfattende oversikt over slike feilslutninger på norsk har det vært vanskelig å oppdrive. Det har motivert meg til å forsøke å sammenfatte en oversikt selv.
Med sin Analytica Priora la Aristoteles grunnlaget for utviklingen av den vitenskapelige metode og for bruk av resonnering og logikk for å kunne avdekke sannheter og fakta. Aristoteles bidro med et verktøy for å utøve logikk: det deduktive resonnement. En deduktiv resonnering benytter sammenhengen mellom ulike premisser for å nå en konklusjon:
- Alle psykologer er mennesker.
- Tommy er psykolog.
- Derfor, Tommy er et menneske.
Hvis premissene i nevnte eksempel er sanne (1 og 2), må nødvendigvis konklusjonen (3) også være korrekt og sann. En argumentasjon kan likevel bygge på feilaktige premisser. Det kan hende Tommy slett ikke er noen psykolog. Han kan være en juksemaker som har lurt til seg tittelen. Som vi ser, betyr ikke dette nødvendigvis at konklusjonen er falsk. Jeg er vitterlig et menneske, men resonnementet er ugyldig fordi det ene premisset inneholder en faktafeil.
En like interessant side av logikk er logiske feilslutninger, såkalte tankefeil. De fleste begår tankefeil uten å være klar over det. Tankefeil kan neppe unngås fullstendig, men kunnskap om dem kan gjøre oss til bedre, og ærligere, debattanter. La oss gå igjennom noen klassiske tankefeil.
Formelle tankefeil
For det første kan vi skille mellom formelle og uformelle tankefeil. De formelle tankefeilene er resonnementer uten gyldig logikk. Litt som feilmeldingen du får når du skriver inn en ugyldig formel i Excel. Felles for disse formelle tankefeilene er at de er såkalte non sequiturs («uten følge», eller «følger ikke»), altså der konklusjonen ikke følger av premissene. Det betyr ikke nødvendigvis at konklusjonen er feil, men bedre argumentasjon er nødvendig for at konklusjonen skal være sann. Et eksempel er:
- Noen menn er psykologer.
- Noen psykologer er brunøyde.
- Derfor, noen menn er brunøyde.
Ved første øyekast kan dette se ut som en logisk og valid argumentasjon. Det er likevel en formell tankefeil fordi konklusjonen antyder en sannhet utover det premissene tillater oss å gjøre. Dette blir tydeligere dersom vi bytter ut brunøyd med kvinne:
- Noen menn er psykologer.
- Noen psykologer er kvinner.
- Derfor, noen menn er kvinner.
Uformelle tankefeil
Mens formelle tankefeil inneholder ugyldig struktur, er de uformelle tankefeilene ugyldige på grunn av uklare uttrykk, misforstått språk, feiloppfatninger eller irrelevant fokus. Her er et eksempel på en uformell tankefeil, som ikke er direkte matematisk logikkstridig, men der konklusjonen er feil fordi den er en overforenkling og fordi det finnes så mange andre mulige forklaringer:
- Jeg snakket med en psykolog på mandag.
- Jeg følte meg bedre på tirsdag.
- Derfor hjelper terapi.
Dette er en tankefeil kalt post hoc, ergo propter hoc (oversatt: etter dette, derfor på grunn av dette). At en hendelse (følte meg bedre) oppstår etter en annen hendelse (snakket med psykolog), betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng mellom dem. Det kan være tusen andre grunner til at personen følte seg bedre på tirsdag. Dette kjennetegner de fleste uformelle tankefeilene, nemlig at det bare finnes én nødvendig konklusjon når det i virkeligheten er svært mange andre, og ofte mer sannsynlige, konklusjoner. Det kan være sant, men det er ikke nødvendigvis sant. Av og til kan det være vanskelig å skille de formelle og uformelle tankefeilene.
Under følger elleve av de vanligste tankefeilene. Kanskje du selv greier å finne ut om hvilke som bør kategoriseres som formelle og uformelle? Listen er på ingen måte uttømmende.
1. Ad hominem (argumentum ad hominem)
Personangrep. Angriper person framfor sak, eller forsøker å assosiere vedkommende med uønskede personegenskaper:
- Du kan (nødvendigvis) ikke stole på personer som stemmer på (parti X).
- Men du er jo psykolog, og de ER jo (nødvendigvis) noen raringer.
2. Appellere til autoriteter (argumentum ab auctoritate)
En påstand hevdes å være sann fordi den kommer fra en autoritetsperson:
- Legen min sier homeopati virker, altså virker (nødvendigvis) homeopati.
- Bjarne Håkon Hanssen brukte Snåsamannen, altså finnes det (nødvendigvis) mennesker med helbredende evner.
3. Appellere til popularitet (argumentum ad populum)
En påstand hevdes å være sann fordi mange mennesker er enige i påstanden:
- Massevis av mennesker tror akupunktur virker, altså virker (nødvendigvis) akupunktur.
- Justin Bieber er (nødvendigvis) et musikalsk geni, han har jo solgt 15 millioner album.
4. Argument fra uvitenhet (argumentum ab ignorantia)
En påstand hevdes å være sann fordi den ikke er bevist usann (eller omvendt):
- Jeg greier ikke å forklare hvordan hun visste navnet mitt, derfor er hun (nødvendigvis) synsk.
5. Begging the question
Et forsøk på å smyge konklusjonen inn i et premiss eller et spørsmål, eller hvor premiss og konklusjon er det samme:
- De som røyker står i fare for å bli avhengige av nikotin, fordi nikotin er avhengighetsskapende.
6. Falskt dilemma (også kalt falsk dikotomi)
Et begrenset antall (gjerne to) alternativer presenteres, når det egentlig foreligger ytterligere alternativer eller en mellomting mellom de to:
- Enten er han for abort, eller så er han (nødvendigvis) imot.
7. Forhastet generalisering
Det gjøres en generalisering basert på for få observasjoner:
- Både faren og onkelen min røykte en pakke sigaretter hver dag hele sitt liv, og de ble over 90 år begge to. Så jeg tviler på at røyk kan være så voldsomt farlig.
8. Heve lista
Når påstanden er adekvat motsagt, endres kriteriet for at påstanden skal være adekvat motsagt:
- Person A: «Du som er så mye syk, burde prøvd healing. Det virker med en gang!»
Person B: «Jeg har prøvd healing mange ganger, men det virker ikke.»
Person A: «Vel, du må tro på det også, da.»
9. Post hoc, ergo propter hoc
Etter dette, derfor på grunn av dette. Det antas en årsakssammenheng når to hendelser oppstår etter hverandre:
- Det tok en liten uke før det å spise rå hvitløk (nødvendigvis) kurerte influensaen min.
10. Slippery slope
En liten hendelse vil føre til en kjedereaksjon av stadig mer alvorlige hendelser:
- Du bør ikke spille poker. Det er vanskelig å stoppe med gambling. Før du vet ordet av det, har du (nødvendigvis) spilt bort alle pengene dine, og havner på sosialen.
11. Stråmann-argumentasjon
Man skaper en karikatur av motstanderens ståsted (stråmann), som lettere kan motbevises, men som ikke er motstanderens egentlige ståsted:
- Person A: «Vi bør øke avgiften på drivstoff for å redusere karbondioksid-utslippene.»
Person B: «Hvordan mener du at folk skal kunne komme seg på jobb uten biler? Dette vil ødelegge økonomien vår!»
Dette er som sagt bare noen få eksempler på vanlige tankefeil. Kjenner du igjen noen du selv har brukt i det siste? Hvis du kommer over et utsagn du synes skurrer, uten å helt greie å sette fingeren på det, send gjerne en e-post til Psykologlunsj.
Kilder
Her er fem aktuelle nettsteder om tankefeil: