• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Kritisk tenkning med Torstein Låg

Pillepanikk og tallforståelse

Dårlig tallforståelse var en medvirkende årsak til at verden på midten av nittitallet gikk litt av hengslene på grunn av p-piller, skriver Torstein Låg.

TALLFORSTÅELSE: – Det er ingen kjempediger overdrivelse å hevde at dårlig tallforståelse kan være en trussel mot demokrati, liv, helse og økonomi, skriver Torstein Låg. Foto: Eye/See / Flickr.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 28.06.14  Publisert: 28.06.14

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

Hva er vitsen med å lære matte hvis man ikke skal bli ingeniør? Dette spørsmålet – i en eller annen variant – har foreldre og lærere lenge måttet svare på til matteleie skolebarn i alle aldre. Og selv om det nok fins veldig mange gode svar, så kan det være vanskelig å tenke på et som ikke knytter seg til bestemte bruksområder av matematikken, og som dermed lett kan pareres med et «Ja men, jeg skal ikke jobbe med det, tenk!».

Men matematikkferdigheter er ikke nyttige bare fordi de utgjør kjernen i ingeniørfag og vitenskap. Evnen til å forstå og manipulere med tall, tallforståelse (på engelsk ofte kalt «numeracy»), kan gi god hjelp til å navigere gjennom livet. Og, selv om jeg nå setter det bitte litt på spissen, så er det ikke en kjempediger overdrivelse å hevde at dårlig tallforståelse kan være en trussel mot både demokrati, liv, helse og økonomi.

Dårlig tallforståelse var for eksempel en medvirkende årsak til at verden på midten av nittitallet gikk litt av hengslene på grunn av p-piller. Hva skjedde?

P-pillepanikk og aborttragedier

Historien er omtrent slik: En pressemelding fra lege­tidsskriftet Lancet fortalte om foreløpige resultater fra studier som så ut til å antyde øket risiko for en bestemt bivirkning ved bruk av såkalt tredjegenerasjons p-piller (sammenlignet med eldre varianter). Sannsynligheten ble antydet å være betydelig større for en embolus etter en venetrombose, det vil si en blodpropp i en samleåre som løsner og følger blodstrømmen til den setter seg fast (en potensielt farlig tilstand).

Uttrykket som ofte senere ble gjentatt, var at det var snakk om en «dobling av risikoen». Britiske og tyske helsemyndigheter vurderte funnene som så alvorlige at de valgte å gjøre oppmerksom på dem, og frarådet bruk av pillene til noen grupper av kvinner. Her hjemme i Norge var Statens legemiddelkontroll mer avventende. De ville ikke gå ut med noen advarsel før de foreløpige resultatene fra studiene var endelig publisert og nøye gransket. Daværende direktør i legemiddelkontrollen, Ola Westbye, uttalte til Aftenposten den 26. oktober 1995 at «Det vil gjøre mer skade om kvinner i panikk sluttet med pillen sin og kanskje ble uønsket gravide». Som vi skal se, så fikk han rett i det.

Etter hvert som ukene gikk, ble den angivelige risikodoblingen omtalt en rekke ganger også i norske medier. Norske eksperter som ble intervjuet om funnene ga, i likhet med Westbye, ofte kloke svar som burde bidratt til å berolige de mellom 60 og 70 tusen kvinnene som brukte den aktuelle p-pillen (og alle andre som eventuelt måtte mene noe om prevensjonsbruken deres). Dessverre gjorde risikodoblingen tilsynelatende sterkt inntrykk på mange, og frykten spredte seg. Bedre ble det neppe av at tabloidavisene fortalte historier om kvinner som hadde brukt p-pillene og fått blodpropp.

Folk var begynt å bli svært så opptatt av bivirkningsrisikoen ved p-pillebruk. Kommentatorer antydet at legemiddelverkets holdning til det hele var for avventende. Enkelte relativt prominente politikere ble også revet med. En av dem, daværende leder av Stortingets sosialkomite, uttalte til VG at hvis det var hun som stod på pillen, ja så ville hun sluttet. Hun oppfordret også legemiddelkontrollen til å forby det aktuelle preparatet og tok saken opp med helseministeren.

Til slutt ble det også her hjemme innført restriksjoner på utskrivning av tredjegenerasjonspillen, selv om ingen andre land hadde fulgt Storbritannia og Tyskland, og selv om det meste av ekspertisen frarådet det. Om presset fra opinion og politikere påvirket beslutningsprosessene, er det vanskelig å ha noen mening om. Alt oppstyret den høsten ble uansett etterfulgt av en aldeles voldsom nedgang i salgstallene for tredjegenerasjons p-piller (og i noen grad også eldre typer) på kort tid – i Norge fra bortimot 70 tusen brukere til ca. 20 tusen.

Studier har i ettertid vist at dette fikk tragiske konsekvenser. I Storbritannia og Tyskland økte antallet uønskede graviditeter og aborter. Spesielt, og kanskje ikke så overraskende, var det blant unge, single jenter at aborttallene steg mest. En kommentator uttalte at denne økningen gjenspeilet «an inordinate amount of human suffering» (Kidd, sitert i Szarewksi & Mansour, 1999, s. 630). Det samme mønsteret var merkbart også her hjemme, hvor man hadde observert en nedadgående trend i abortraten over flere år. I 1996 hoppet raten opp på et relativt høyt nivå igjen.

Relativ risikoendring

Hva har så alt dette med tallforståelse å gjøre? Og, er det ikke dessuten i utgangspunktet en god ide å forby en pille med dobbelt så høy risiko for en farlig bivirkning som alternativene?

Tallforståelsen kunne kommet til unnsetning i tolkningen av uttrykket «dobling av risikoen». Uttrykket virker tilforlatelig og ukomplisert, og en dobling – en 100 % økning – høres unektelig ut som veldig mye. Tenker vi oss om, så skjønner vi jo imidlertid at en slik angivelse av en prosentvis risikoendring er temmelig meningsløs uten at vi vet hvor stor den aktuelle risikoen er i utgangspunktet.

Så hva var egentlig risikoen for tromboembolisme ved bruk av p-piller? Forskningen ga grunnlag for å anslå at det kunne være snakk om cirka 15 tilfeller per 100 000 p-pillebrukende kvinner per år. «Oversetter» vi denne frekvensen til en sannsynlighet for en enkelt p-pillebruker, så kan vi uttrykke det slik: Sannsynligheten for tromboembolisme i løpet av et år med p-pillebruk var ca. 0,00015, eller altså 0,015 %. Hvis denne risikoen virkelig var dobbelt så høy for tredjegenerasjonspillene, slik de foreløpige rapportene antydet, så ville det være snakk om ca. 30 tilfeller per 100 000 kvinner per år – en sannsynlighet på ca. 0,0003, eller 0,03 %.

Med ett virker en risikodobling langt mindre skremmende. Dette er en erkjennelse vi alle kommer til, så sant vi blir gjort oppmerksom på at det går an å tenke slik, og så sant vi blir forsynt med den relevante statistikken. Dessverre blir vi sjelden minnet på dette forholdet. Og typisk har vi ikke nok trening i å manipulere med tall og konvertere mellom frekvenser og prosenter til at vi naturlig og selvfølgelig stopper opp når noen serverer oss en relativ risikoendring. Dermed henter vi gjerne ut en mening fra tallene som kanskje ikke ligger der. En «dobling» eller en x % økning synes skummel, og hvis tallforståelsen ikke er på plass, ja så er det den vage følelsen av skummelhet som får lov å dominere vår oppfatning av situasjonen.

En rekke studier har vist at vi på overraskende forutsigbart vis lar oss imponere mer av ufullstendige relative risikoendringer (prosentvise endringer, for eksempel «dobling av risikoen» eller «dødeligheten reduseres med 20 %») enn av mer informative absolutte risikoendringer (for eksempel «risikoen øker fra 0,015% til 0,03 %» eller «dødeligheten reduseres fra 5 per 1000 til 4 per 1000»). Ganske nylig ble dette resultatet bekreftet enda en gang, i en norsk studie utført av Cheryl Carling og kolleger ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Til tross for at dette er godt kjent, så fortsetter relative risikoendringer å figurere i en rekke sammenhenger, kløktig forkledd som god informasjon.

Tallforståelse som kritisk tenkning

Nå bør jeg vel skynde meg å si at det nok ikke var fravær av tallforståelse som alene var skyld i p-pillepanikken den vinteren. Historien er ellers proppfull av andre eksempler på manglende kritisk tenkning. Når det er sagt, så er det ingen grunn til å undervurdere betydningen av tallforståelse i hverdagen heller. En etter hvert ganske stor og variert flora av undersøkelser viser sammenhenger mellom tallforståelse og en rekke ulike forhold – alt fra overestimering av risiko og manglende tillit til eksperters risikokommunikasjon, som i p-pilleoppstyret, til mer praktiske ting, slik som diabetikeres evne til å regulere blodsukkeret sitt.

Ikke undervurder betydningen av tallforståelse i hverdagen!

Og hvis noen som er spesielt stolt av sin høye IQ, skulle være henfalne til den oppfatningen at dette først og fremst er et problem for andre enn dem – at dårlig tallforståelse kun rammer de ikke fullt så intellektuelt begavede, så bør de tenke om igjen. Sammenhengen mellom intelligens og tallforståelse er langt mindre tydelig enn man kanskje skulle tro. Enkelte studier finner også at tallforståelse betyr mer enn intelligens (målt ved IQ-tester eller lignende) for ytelsen vår på mange risikobedømmings- og -resonneringsoppgaver.

Én mulig forklaring er nettopp at god tallforståelse og kritisk tenkning i sin natur er ferdigheter som kan, og må, læres og trenes; de er for alle, men de kommer ikke av seg selv.

Kilder

Carling, C. L. L., Kristoffersen, D. T., Montori, V. M., Herrin, J., Schünemann, H. J., Treweek, S., Akl, E. &  Oxman, A. D. (2009). The effect of alternative summary statistics for communicating risk reduction on decisions about taking statins: A randomised trial. PLoS Medicine, 6(8), e1000134. doi: 10.1371/journal.pmed.1000134.

Edouard, L. (2009). Pill scare: Communication conundrum. Journal of Family Planning and Reproductive Health Care, 35(2), 121–122. doi: 10.1783/147118909787931582.

Låg, T., Bauger, L., Lindberg, M. & Friborg, O. (2014). The role of numeracy and intelligence in health-risk estimation and medical data interpretation. Journal of Behavioral Decision Making, 27(2), 95–108. doi: 10.1002/bdm.1788.

Mjaaland, M. (1995, 30. oktober). Norske leger advarer mot å bytte p-pille nå. Aftenposten. Morgen, s. 19. Lastet ned fra web.retriever-info.com.

Reyna, V. F., Nelson, W. L., Han, P. K. & Dieckmann, N. F. (2009). How numeracy influences risk comprehension and medical decision making. Psychological Bulletin, 135(6), 943–973. doi: 10.1037/a0017327.

Schmidt, N., Johansen, T. & Solberg, T. (1995, 10. november). Forby Marvelon – Krever stortingskvinne, VG. Lastet ned fra web.retriever-info.com.

Skjeldestad, F. E. (1997). Increased number of induced abortions in Norway after media coverage of  adverse vascular events from the use of third-generation oral contraceptives. Contraception, 55(1), 11–14.

Szarewski, A. & Mansour, D. (1999). The ‘pill scare’: The responses of authorities, doctors and patients using oral contraception. Human Reproduction Update, 5(6), 627–632. doi: 10.1093/humupd/5.6.627.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Kunstens helse­bringende effekt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Valgets kval

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Småtinget

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      11 filmer om samtaleterapi som alle psykologientusiaster burde se

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Rasisme er ikke en del av vår natur

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Det er ikke tilfeldig hva vi angrer på av sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Kjærleik og ADHD

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      For stolt til å gi seg?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Du roter sånn!

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Torstein Låg

                                      Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022