• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Månedens klassiker

Milgrams autoritetsstudie

Hva får folk til å begå grusomme handlinger? Det var spørsmålet i Stanley Milgrams klassiske autoritetsstudie.

ELEKTRISKE SJOKK: To av tre deltakere fullførte Stanley Milgrams eksperiment. De adlød ordre om å gi en annen person stadig sterkere elektriske sjokk, selv om de hadde mistanke om at støtene var skadelige. Foto: Isabelle Adam / Flickr.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  |  Publisert: 14.06.14

Handlinger som vi kaller ondskap – skyldes de egenskaper ved aktøren eller situasjonen? I 1961 fulgte den politiske teoretikeren Hannah Arendt (1906–1975) rettsaken mot krigsforbryteren Adolf Eichmann i Jerusalem for The New Yorker. I den påfølgende boken, Eichmann in Jerusalem: A Report on the Banality of Evil, argumenterte hun for at SS-offiseren, en av hovedarkitektene bak Holocaust, hadde handlet som han gjorde verken fordi han var ond eller et sadistisk monster, men fordi han hadde sluttet å tenke som selvstendig individ. Først og fremst hadde han handlet som forventet i det systemet han var en del av; i dette systemet var imperativet «du skal ikke drepe» gjort om til «du skal drepe».

Boken ble heftig kritisert. Eichmann, mente mange kritikere, kunne ikke ha vært annet enn ond. Også Arendt, som selv var jødisk, ble beskyldt for å være ond og hatefull fordi hun etter kritikernes syn «unnskyldte» krigsforbryteren. Den amerikanske sosialpsykologen Stanley Milgram (1933–1984) ble nysgjerrig: Kunne det hende at Arendt hadde et poeng? Er vi for snare til å avvise at kanskje de fleste av oss, oss selv inkludert, kan gjøre grusomme ting om vi ikke passer godt nok på, og lar oss lede av situasjonen?

MILGRAM: Stanley Milgrams autoritetsstudie er en klassiker i sosialpsykologien. Foto: Stanleymilgram.com.

MILGRAM: Stanley Milgrams autoritetsstudie er en klassiker i sosialpsykologien. Foto: Stanleymilgram.com.

Milgram var allerede i gang med sin eksperimentrekke. Han så behovet for å undersøke på en mer systematisk måte hva som gjør personer i stand til å begå grusomme handlinger. Hadde krigsforbryterne fra annen verdenskrig bare fulgt ordre, slik mange av dem hevdet, eller var det noe spesielt ved akkurat disse menneskene som utløste atferden deres? Denne typen spørsmål belyste Milgram med sin undersøkelse av autoritetspåvirkning. Først med riktig kunnskap kan man redusere risikoen for at det skjer igjen, mente han.

En første forskningsartikkel ble publisert i 1963, samme år som Arendts bok ble utgitt. Eksperimentene, som ble utført ved Yale University i USA, startet ved at to deltakere trakk lodd om hvem som skulle spille rollen som «lærer» og hvem som skulle være «student». I realiteten var den ene deltakeren en skuespiller, og endte alltid som student. De reelle deltakernes ble alltid trukket ut til å være lærer. Deltakerne fikk høre at hensikten med studien var å undersøke hvordan straff påvirker læringsevnen.

Deltakernes oppgave som «lærer» var å gi elektriske støt med økende styrke for hver gang «studenten» ga feil svar i en memoriseringsoppgave. Studenten ble plassert i et annet rom, ute av syne for læreren. For hver gang studenten i det andre rommet svarte feil, ble deltakerne instruert til å gi et elektrisk sjokk ved å trykke på en knapp som indikerte styrken i volt. Deltakeren var uvitende om at studenten var blitt instruert til å gi flere gale enn riktige svar.

Lablederen hadde sagt til deltakerne at støtene var smertefulle, men at de ikke ville gi varige fysiske skader. Deltakeren fikk beskjed om å øke styrken for hver feil studenten begikk. Hvis deltakeren gav tegn til å ville avslutte, sa lablederen enten «vennligst fortsett», «eksperimentet krever at du fortsetter», «det er helt essensielt at du fortsetter» eller «du har ikke noe valg, du må fortsette». Hvis deltakeren fortsatt ga tegn til å ville gi seg etter disse instruksjonene, ble eksperimentet avsluttet.

«Studenten» var instruert til å rope «stopp» og uttrykke andre ubehagelige lyder underveis. Til slutt ble personen helt stille. Milgram ville se om dette fikk flere av deltakerne til å reagere og trosse den autoritæres ordre om å fortsette. Hvor kraftige støt var deltakerne villige til å gi?

Her er et klipp fra eksperimentet:

Alle deltakerne fortsatte til 300 volt. To av tre deltakere ga støt helt opp til det høyeste nivået på 450 volt. Mange fulgte den autoritære lablederens instrukser til tross for egne mistanker om at støtene kunne vært skadelige og dødelige. Selv om flere av deltakerne viste ubehag og motvilje til å fortsette, fulgte de ordre. De lot seg styre av situasjonen og autoriteten.

Til tross for at deltakerne ble detaljert debrifet etter eksperimentet, er det blitt kritisert for å være uetisk. Deltakerne opplevde mye stress mens det pågikk, og mange hadde dårlig samvittighet i ettertid fordi de ikke trosset lablederens ordre. Eksperimentet viste effektivt hvordan helt normale mennesker kan utføre relativt ekstreme handlinger under de «rette» forholdene, som her var å følge ordrene til en autoritetsfigur. Selv anstendige mennesker kan begå grusomme handlinger, er lærdommen. Tidlig i sin karriere studerte Milgram konformitet også i Norge.

Kilde

Milgram, S. (1963). Behavioral study of obedience. Journal of Abnormal and Social Psychology, 67, 371–378. doi: 10.1037/h0040525.

Redaksjonen anbefaler

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025