• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Var det vold?

– Jeg er overrasket over hvor mange klienter som har opplevd vold i oppveksten uten selv å kalle det vold, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

SKJULT VOLD: Å møte mennesker som utøver vold, innebærer å støte på bagatellisering, ansvarsfraskriving og fragmentering, skriver Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Aurora Nordnes.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 27.08.21  |  Publisert: 26.04.14

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

«Oppveksten min var helt normal, den. Ikke noe alkohol eller vold eller noe sånt.» Setningen kommer ofte når jeg spør klienter om deres egen forklaring på hvorfor de sliter med angst eller depresjoner.

Mange har ransaket oppveksten sin på jakt etter opplevelser som kan forklare at de har psykiske plager. De har lest om grusomme barneskjebner i aviser og sett programmer på TV, men kjenner seg ikke igjen. Hadde det enda vært tilfellet, kunne det kanskje vært lettere å forstå egne plager, det hadde vært en hjelpsom knagg å henge dem på. Men nei, de har vokst opp i et vanlig hjem.

Så kommer bisetningen, ofte på innpust: «Far kunne være hissig iblant.» Bisetningen har ulike forkledninger: «Mor hadde temperament», eller «det kunne gå en kule varmt hjemme, når mamma og pappa diskuterte, men det er jo normalt.»

Voldsradaren min klikker seg på. Den ble utviklet da jeg arbeidet på Alternativ til Vold (ATV), et behandlingstilbud til mennesker som utøver vold i nære relasjoner. På ATV drev en kollega og jeg gruppeterapi med kvinner som hadde vært voldelig mot partneren og i noen tilfeller også barn, enten direkte eller ved at barna ble tilskuere. Det var der jeg lærte å fininnstille radaren for språkdrakten som volden ikler seg.

Tre kjennetegn på skjult vold

Mange av kvinnene kom fra hjem der mor eller far «hadde temperament», «var hissige» eller «klikket». I gruppeterapien brukte kvinnene nøyaktig de samme ordene og uttrykkene om sine egne voldshandlinger mot partneren. «OK. Hva gjør du når du blir hissig?», spurte vi. Det var så mangt. Det var vanlig å knuse ting eller kaste ting mot partneren, slå og sparke. En hadde ødelagt en bilrute, en annen hadde dyttet partneren ned trappen. En tredje var nær ved å stikke partneren med kniv mens han sov.

Den viktigste lærdommen min fra ATV var å gå rett inn i de ubehagelige tabutemaene. Å utøve vold og begå overgrep mot sine nærmeste er skamfullt, men når modige klienter først hadde tatt skrittet og kontaktet ATV, var mange rede til å snakke om det de likte minst ved seg selv. Det å kartlegge volden og dens konsekvenser ble derfor ofte en overkommelig, om ikke enkel, oppgave.

Det er logisk og forståelig at utøvere bagatelliserer handlingene og døper dem om til andre navn: «Det er vel ikke så farlig å være litt hissig? Dessuten skjer slike episoder ikke så ofte.» Bagatellisering innebærer å presentere handlinger som penere enn de er. Derfor var det viktig å få kvinnene til å være konkrete, og kartlegge hva de faktisk gjorde når de var «hissige», «oppgitte» eller «irriterte».

Da vi spurte «Hva gjorde du da du ble irritert? Hva skjedde da det var en episode i går?», ble volden alvorliggjort. Det ble tydelig at handlingene var skremmende og ydmykende for partneren. Når volden ikke lenger pakkes inn i uskyldige ord, blir det også vanskeligere å fortsette som før.

En annen fristende og menneskelig reaksjon er å beskrive egen vold som en konsekvens av ytre omstendigheter: «Ja, jeg sparket ham i skrittet, men han fortjente det. Han passet ikke godt nok på minstebarnet så hun ramlet ned trappen.» Sagt med andre ord: Ja, jeg brukte vold, men det er hans skyld at jeg gjorde det. Å ta ansvar for egne følelser og handlinger er et langt lerret å bleke. I voldsarbeid er derfor en erkjennelse av at volden har noe med en selv å gjøre, et viktig mål. Først da kan man endre måten man reagerer på.

Et tredje kjennetegn ved vold er at handlingene oppleves som fragmenterte bruddstykker uten følger for familielivet: «Volden er bare en del av forholdet vårt. Vi har det egentlig kjempefint.» Fragmenteringen viser seg også ved at utøveren sier at volden kommer som lyn fra klar himmel: «Jeg våknet opp og hadde en dårlig dag. Han spurte meg om noe. Jeg klikka og klippet i stykker klærne hans.» Både for utøveren og den som blir utsatt for dette, virker handlingen ganske absurd og uforståelig før det skapes sammenheng i voldsforløpet.

Voldsofrene bruker samme språk

Først når vi utforsket hva som skjedde i forkant av volden, hvorfor det var en «dårlig dag», ble volden mer logisk og derfor noe hun kunne gjøre noe med. Kanskje hun hadde irritert seg over partneren i lang tid, uten å si noe, helt til hun kjente seg som en trykk-koker. Eller kanskje hun var trist og redd fordi hun var redd for å miste jobben. Voldsarbeid dreier seg om å kunne uttrykke følelser og meninger på en annen måte enn å bruke vold, så fokuset blir da: «Hva kunne du ha sagt til partneren din? Når skulle du ha sagt det?»

Å møte mennesker som utøver vold, innebærer altså å støte på bagatellisering, ansvarsfraskriving og fragmentering. Noe mer overraskende er det å finne mange av de samme mekanismene hos mennesker som har blitt utsatt for vold. Jeg er overrasket over hvor mange av de som oppsøker psykologsamtaler, som har opplevd vold i oppveksten uten selv å kalle det vold. Som nevnt sier de tvert imot at de aldri har opplevd vold. Først når jeg huker tak i bisetningen på innpust, og spør hva som skjedde da far var «hissig» eller da det «gikk en kule varmt», kommer beretningene fra vanlige, norske hjem.

Voldshistoriene fortelles ofte på en liketil måte, som om det dreier seg om noe enhver opplever.

Historiene fortelles ofte på en liketil måte, som om det dreier seg om hendelser enhver opplever. Stengt ute i januar, tynnkledd. Far tok kvelertak på mor når de sloss. Mor knuste ting. Far snakket ikke til meg på mange dager. Pappa hadde et gevær, han sa han ville skyte seg hvis mamma gikk fra oss. Konklusjonen er også stort sett den samme som hos voldsutøverne: Jeg hadde det fint, det var et kjærlig og vanlig hjem, bortsett fra disse episodene.

Når mennesker ikke anser slike handlinger som vold, blir det en mental snuoperasjon å innse at opplevelsene er langt utover grensen for hva «hissige foreldre» pleier å gjøre. En av grunnene til at de ser handlingene i et nytt lys, er at de aldri har fortalt om dem før, og derfor ikke kalibrert dem mot andres oppvekstforhold. Noen kjenner seg illojale. Noen ganger har jeg gått for raskt fram, og den dårlige samvittigheten hos klienten blir for stor. Enkelte velger å beskytte foreldrene. De sier for eksempel at «de hadde det jo ikke lett, jeg var en vanskelig unge».

Langsom utforsking kaster lys over «den normale oppveksten». Når jeg spør: «Hva gjorde du da de sloss?», kommer svarene: Gjemte meg på rommet. Stakk fingrene i ørene. Rømte til en nabo. Gikk imellom, var redd for at mamma skulle bli skadet, ble slått selv.

Så spør jeg kanskje: «Hvordan var det å være deg?» Jeg var redd. Sint, men bare inni meg. Kunne ikke vise det. Forvirret. Trøtt på skolen. Tenkte at det var jeg som hadde gjort noe galt.

Videre spør jeg muligens: «Og etterpå – hva skjedde etterpå?» Alt var som før, helt normalt. Vi snakket aldri om det.

«Og i dag, synes du disse opplevelsene plager deg i dag?» Kanskje. Har ikke tenkt på det. Kanskje.

Redaksjonen anbefaler

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ny medisin mot ALS viser lovende resultat

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle som utsettes for traumer, får PTSD. Grunnen kan ligge i hjernen

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på multippel sklerose er ofte psykiske

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mener systemet legger mye ansvar på de pårørende

  • Nyheter, Pluss

Foreslår forbud mot konverteringsterapi: – Ingen har førsterett på religionsfriheten

  • Nyheter, Pluss

Søker på nytt etter avslag: Mener psykolog-utdanning er sårt tiltrengt i regionen

  • Nyheter, Pluss

Problemet med psykoterapiforskning

  • Ytringer

– Allerede første dag på jobb i psykisk helsevern, innså jeg at systemet måtte endres

  • Nyheter, Pluss

Spilleavhengighet: Hvorfor bruker vi penger vi ikke har?

  • Nyheter, Pluss

Ny kompetanse­tjeneste for endometriose og adenomyose: – En kjempedag for pasientgruppen

  • Nyheter, Pluss

Ny studie fra Villa Sult: Få med spise­forstyrrelser ber om hjelp

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Kirsti MacDonald Jareg

                                                  Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023