• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Hva er menneskets natur?

Få i samfunnsdebatten er opptatt av å skjønne nærmere hvordan arv, biologi eller evolusjon påvirker oss, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

BLANKE ARK: Vi er så plastiske at vi kan utvikle oss til nesten hva som helst, så lenge kulturen tillater det. Eller er det ren ønsketenkning? Leif Edward Ottesen Kennair stiller spørsmålet. Foto: Aurora Nordnes.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 30.03.14  |  Publisert: 15.03.14

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Enkelte akademikere tror at mennesket ikke har noen natur. Eller rettere sagt: De mener vi har en natur, definert av et fravær av biologiske begrensninger. Gjennom evolusjonen har vi frigjort vi oss som art fra naturen – vi er så plastiske, formbare, at vi kan utvikle oss til nesten hva som helst. Dette er jo selvsagt også en biologisk begrunnet påstand om menneskets natur: Naturløse kan vi formes slik foreldre, lærere, politikere, prester, helsemyndigheter vedtar. Slike misoppfatninger er verken nytt eller oppsiktsvekkende. Mest sannsynlig tror du som leser dette, delvis på dem selv.

For noen tiår siden var motstand mot menneskets biologiske natur utbredt i akademia. I dag er motstanden oftest uuttalt. De fleste vet at vi formes av både arv og miljø – selv de som ikke liker det første. Men svært få i samfunnsdebatten er opptatt av å skjønne nærmere hvordan arv, biologi eller evolusjon påvirker oss.

Hadde vi vært et annet dyr, hadde vi brukt evolusjonstilnærminger for å forklare hvorfor vi er som vi er. Det man glemmer er at alt som vi er, må være et resultat av evolusjon, uansett. Og at denne prosessen kan legge noen rammer for hva som er mulig for mennesker. Dermed kan det hende at biologiske forhold er relevante for å forstå atferden vår. Mesteparten av motstanden mot at vi har en natur, er derfor implisitt: Den uttrykkes ved at man ikke tar hensyn til moderne evolusjonær forskning eller genetisk likhet mellom generasjoner. Man kan derimot gjerne bruke Freud, Bowlby, Jung, James, eller andre eldre teoretikere og forskere, om de sier noe om menneskets natur, selv om også de bygget tankene sine på at menneskets sinn var et resultat av evolusjonsprosesser.

I tillegg finnes det biologisk orienterte forskere som avviser relevansen av forskningen sin for samfunnsfag og humaniora – det er en sikker måte å bli populær på. Ydmyke biologer som fraskriver seg innsikt i den viktigste arten, er langt mer spiselige enn de som tror de vet noe relevant for studiet av egen art. Nosce te ipsum, skrev Carl von Linné om mennesket: kjenn deg selv. Det var alt. Jeg ønsker mer.

Utfordringen fra Carl Linné

Det er fascinerende at utdatert forskning tas for gitt, og at det er refleksiv motstand mot å ta inn over seg at den nye kunnskapen er relevant. Hjernevask? En heltemodig innsats fra Harald Eia. Men hvor mye endret seg innenfor samfunnsvitenskapen og humaniora etter at biofobien deres ble eksponert for moderne psykologisk forskning? Hvor mange forskere tester nå for arv i tillegg til miljø? Leser de forfatterne de avviste før? Business as usual er nok mer vanlig enn unntaket. Derfor denne litt abstrakte innledningen på spalten min. Jeg lover, det skal bli mer gøyalt etter hvert. Men motstanden må pirkes i. Menneskets natur er ikke irrelevant.

Selvsagt er motstanden mot å definere menneskets natur paradoksal og selvmotsigende. All litteratur og annen kunst utforsker vår natur. Poenget med samfunnsvitenskap og humaniora er nettopp å kartlegge menneskets natur. Dessverre holder de fleste biologer primært på med fugl og fisk i Norge – flere av dem burde interessere seg mindre for modellarter, og ta utfordringen til Carl Linné. Og alle grandiose, bredpenslede formuleringer innenfor samfunnsfag og humaniora og litteratur om at vi av natur er slik eller slik, er selvsagt like reduksjonistiske og begrensende som de som er eksplisitte i detaljene.

Og tenk om vi ikke hadde en menneskelig natur! Turistnæringen ville da virkelig kunne reklamert med eksotiske reisemål, til menneskelignende skapninger som var mer fremmede enn aliens fra Star Trek. Men straks man snakker om arv (i tillegg til miljø), blir de implisitte motstanderne urolige. Frykten for genetisk determinisme trigges. Genetisk determinisme er tanken om at arv er skjebne; at gener bestemmer «alt»; at sosiale forhold og miljø ikke spiller noen vesentlig rolle i utviklingen. Trening i tenkning rundt arv og miljø er nødvendig.

For genetisk determinisme finnes selvsagt ikke. Det er en del av vår natur å bli påvirket av omstendigheter. Det er ikke nytt, vel? Som klinisk psykolog forventer jeg at pasientene mine kan utvikle typisk menneskelige tilstander, som selvsagt skyldes genetikk og evolusjon og miljøforhold, men som vi også forsker på effektiv behandling for!

Men uten å forsøke å blåse liv i stråmannen genetisk determinisme, så ønsker alle foreldre noe regulering. Hjernen vår er relativt plastisk. Men hvis du havner i diskusjon med selv de mest optimistiske hjerneforskerne, spør om de ville bli opprørt om barnet deres ble født med selv en liten endring i hjernen. Deres ærlige og bekymrede respons nyanserer forestillingen om at hjernens plastisitet er så omfattende som man ofte hører.

Verdens skjønneste person

Vi ønsker at genene våre skal organisere utvikling slik at barna våre kan kjennes igjen som medlemmer av vår egen art. Vi er spent på om det blir gutt eller jente, vi ønsker ikke spenningen om det blir menneske eller ikke. Vi forventer ikke udifferensierte proteinklumper. Vi ønsker barn som søker foreldrenes blikk og forsøker å forstå andres emosjoner og intensjoner. Vi forventer at språk læres, og at når vi kommuniserer med språk, deler vi fellesmenneskelige opplevelser. Vi blir bekymret om vi ikke opplever empati hos andre. Vi har nerveceller som aktiviseres på bakgrunn av atferd hos andre, speilnevroner. Når noen rynker på nesen etter å ha smakt på melken, så er vi ikke lenger nysgjerrig på smaken, vi antar at den er motbydelig. Vi følger ikke logikk i de økonomiske valgene, og det er ikke bare for å irritere økonomene.

Vi velger ledere blant annet på grunn av deres høyde og utseende, og i bemerkelsesverdig liten grad på grunn av hva de står for. Vi endrer syn på forbrytere hvis vi blir kjent med detaljer om dem og deres liv, eller om de ser pene ut. Vi er, på gruppenivå, korrupte og nepotistiske, og vi synder på tross av at vi alle lærer ti bud, Norges lover eller andre regler – men vi er veldig opptatt av at alle andre følger regler. Vi er villige til å krangle med den vi elsker mest i hele verden om hvem som skal vaske kopper. Vi er så dårlig til å planlegge fremtiden at nesten ingen i dag husker at de selv forsøkte å redde planeten for tjue år siden, mens de planlegger neste ferie med fly. Vi forelsker oss i det vi tror er verdens skjønneste person – gang etter gang.

Litteratur eksisterer fordi det er vår natur å fortelle historier. Og vi forteller ikke historier om hva som helst. Det finnes temaer som går igjen. Marxistisk og freudiansk litteraturkritikk har forsøkt å definere hva historiene skal handle om, og hvordan de skal forstås. I dag vokser det frem en ny tilnærming, der man ser på hvordan mange av historiene er like på tvers av kulturer, og der evolusjonært relevante temaer identifiseres i alt fra rap og poptekster til klassisk litteratur.

Alle fag som studerer mennesker og produktene av sinnet vårt, forsker på menneskets natur. Evolusjonspsykologien er bare tydeligere på hvilke prosesser og teorier som sannsynligvis har formet menneskearten. Alle teorier som ikke er eksplisitt kreasjonistiske, er jo nødvendigvis evolusjonære (i USA er det innenfor akademia enkelte som tror på det de kaller Intelligent design-teori, hvor Gud bevisst skaper fremfor at evolusjon tilfeldig former verden). Om de uttaler seg om menneskets natur på noen som helst måte, er de samtidig psykologiske. Da kan man utfordre dem både på bakgrunn av hvilke prosesser som gir den naturen som beskrives, gjennom evolusjonshistorien, og hvilke mekanismer som gjør at naturen som beskrives, uttrykkes i våre sinn, og hvilke prediksjoner for fremtidig atferd disse gir.

Bli kjent med deg selv

Kort fortalt kan man beskrive evolusjonspsykologien slik: Det er en sosialkognitivt psykologisk tilnærming som tar utgangspunkt i at sinnet vårt er et resultat av en stor mengde mentale mekanismer. Disse mekanismene har evolvert fordi de hjalp oss å løse utfordringer i menneskets evolusjonshistorie, altså i artens fortidige miljø. Utfordringene er det vi kan kalle adaptive problemer – problemer knyttet til det å overleve og få avkom gjennom evolusjonshistorien. Mekanismene er det man i biologien kaller tilpasninger, resultatet av seleksjon. Menneskets universelle natur er dermed summen av disse mekanismene.

Dette er faktisk ikke kontroversielt.

Motstanden mot å definere menneskets natur er paradoksal og selvmotsigende.

Vel, utenom spørsmålet om akkurat hvor spesifikke og hvor mange slike mentale mekanismer som finnes. Noen, meg selv inkludert, tenker at sinnet er i stor grad organisert som det perseptuelle systemet. Vi har moduler som gir fargesyn, i motsetning til hunder (som stort sett ser en slags gul-blå ekvivalent til svart-hvitt), slanger (som ser infrarødt) og humler (som ser ultrafiolett). Vi har kantdetektorer og 3D maskineri som gjør at vi ser objekter og dybde. Og vi har spesifikke ansiktsgjenkjenningsmekanismer. Alt dette må nødvendigvis ha blitt en del av vår perseptuelle natur gjennom evolusjonen. I motsetning til ulven, hundens nærmeste slektning, som kan spise både modne og unge reinsdyr, trengte vi å vurdere fruktens modenhet med fargesyn. Jeg tenker at de mekanismene som ligger til grunn for kompleks sosial atferd, i stor grad er organsiert og har blitt formet på den samme måten. Dermed er jeg ikke overrasket når vi finner stabile, teoretisk forutsigbare forskjeller mellom kjønnene i seksuell atferd, basert på adaptive problemer knyttet til foreldreinvestering, for eksempel.

I denne spalten skal jeg utforske forskjellige sider av menneskets natur, fra et evolusjonspsykologisk perspektiv. Jeg mener at menneskets natur er relevant for enhver vitenskap. Har du lyst til å kjenne mennesket?

Kilder

Buss, D. M. (2012). Evolutionary psychology: The new science of the mind (4. utg.). Boston, MA: Pearson.

Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Pinker, S. (2002). The blank slate: The modern denial of human nature. London, UK: Penguin / Allen Lane.

Redaksjonen anbefaler

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025