• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Gjøken og hva den kan lære oss om sex

Har du noen gang tenkt på hvordan en gjøk vet hvem den skal ha sex med? spør Leif Edward Ottesen Kennair.

GJØKEN FÅR DET TIL: Gjøkungen har aldri sett en annen gjøk før den forlater redet, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Likevel finner den ut hvem den skal parre seg med i kjønnsmoden alder. Foto: Ján Svetlík / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 05.04.14  |  Publisert: 29.03.14

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Ikke det, nei. Det er kanskje ikke noe man går og tenker så mye på i hverdagen. Men det er jo et kjempespennende problem. Og løsningen må ligge i gjøkens evolverte natur (altså i evolusjonshistorien, fylogenesen, fremfor i utviklingshistorien, ontogenesen). Det tror jeg de fleste er enige i. Akkurat som de fleste er enige i at menneskets evne til å knytte emosjonelle bånd mellom barn og foreldre er et resultat av menneskets natur. Tilknytningsteoretikeren John Bowlby var klar på at det var vår evolverte menneskelige natur han beskrev.

Men tilbake til den ensomme og seksuelt frustrerte gjøken vår. Hva er poenget med gjøken? Jeg stilte samme spørsmål til et auditorium med 300 studenter. «Den sier kokko», var det første svaret. Det var ikke det jeg tenkte på. Det som er relevant for oss i denne sammenhengen, er at den legger egg i andre fuglers reder. Så stikker den av. Lite investering fra mor, ingen tilknytning hos gjøken. Så klekkes egget i den andre artens rede, og de manipulerte adoptivforeldrene som matet gjøken, er de eneste voksne fuglene denne lille rakkeren så i starten av livet. Gjøkungen vil derfor aldri ha sett en gjøk før den forlater redet. Hvordan vet gjøken da hvilken art den er? Hvordan vet den hvilken partner den skal foretrekke?

«Den kan si kokko, eller finne en annen fugl som sier kokko», lød et løsningsforslag fra en student. Og selvsagt kan den det. Men vi har bare endret problemet fra ett som handler om hva den skal se etter, til hva den skal høre etter. Og det gjelder jo alle gjøkene, så det er ikke bare vår lille kåte heltinne eller helt som har problemet. Uansett må løsningen ligge i at kompleks atferd er preprogrammert i gjøken. Hvordan kom denne partnerpreferansen inn i gjøken?

Adaptive problemer

Problemet med gjøkeeksempelet er at det krever en mekanisme som, inntil den vesle fuglen ser (eller hører) en annen gjøk av motsatt kjønn, ikke nødvendigvis er så veldig miljøpåvirket. Men det er helt typisk at evolverte mentale mekanismer, psykologiske tilpasninger, henter informasjon fra miljøet. Noen ganger for å utvikle organismen, andre ganger for å omsette informasjonen for å løse adaptive oppgaver knyttet til overlevelse eller reproduksjon.

Slik virker evolusjonsprosessen: Hvis man har et trekk som i hvert fall til en viss grad skyldes gener, så vil dette trekket bli mer eller mindre utbredt i en populasjon som følge av om det øker eller senker reproduktiv suksess generelt. Dette er det ikke mulig å være uenig i. Det er bare slik. Nødvendigvis.

Disse genene lager kropper. Og evolusjonsprosessen lager dyr. Dette er det heller ikke mye uenighet i. Men en kompleks kropp vil også trenge en hjerne. Og fasongen på kroppen kan være aldri så funksjonell uten at det hjelper hvis den mangler et nervesystem som har evolvert for å bevege dyrets atferd like mye tilpasset miljøet. En akvadynamisk fisk som ikke kan svømme eller en gibbonape uten en fornuftig bruk av armene sine oppunder trekronene, er jo litt bortkastet biologi. Bortkastet biologi er evolusjonære blindgater. Dyrehjerner kan derfor gjerne være et resultat av evolusjon, det er de fleste enige i. Hjernen vår er selvsagt også en dyrehjerne, for alle teoretiske og praktiske formål. Den består av de samme typene evolverte tilpasninger som andre dyr har.

I evolusjonshistorien har arten vår møtt adaptive problemer. Dette er utfordringer som våre fysiske eller sosiale omgivelser har presentert, og som våre forfedre og formødre måtte løse. De som ikke løste dem eller løste dem dårlig, er sannsynligvis ikke våre forfedre eller -mødre. De som løste dem, fikk flere etterkommere for hver generasjon.

Evolusjon virker sånn. Det er dette som er seleksjon, naturlig utvalg og seksuell konkurranse eller valg. Det var ikke bare kroppene våre som ble endret gjennom evolusjonshistorien. Vår psykologi endret seg også.

Psykologiske tilpasninger

Resultatet av seleksjon kalles tilpasninger. Noen fysiske tilpasninger kjenner vi godt igjen. Gjeller hos fisk, lunger hos mennesker, begge deler er tilpasninger. Akvadynamisk fasong som glir glatt gjennom vannet hos svømmende øgler, fisk, og sjøpattedyr vitner om at alle tilpasser seg samme problem på en stabil og hensiktsmessig måte gjennom evolusjonshistorien. Kamuflasjen til enkelte dyr er ofte svært iøynefallende, spesielt når du tar dem ut av deres naturlige miljø.

De som klarer å puste, gjør det langt bedre enn de som ikke kan puste. De som svømmer med minst mulig energi, utkonkurrerer de med mindre akvadynamiske kropper. Og det å være kamuflert hjelper deg å unngå å bli spist, noe som kan være bra for sexlivet.

Poenget er enkelt: Også menneskets natur er formet av evolusjonen.

På samme måte er vi utstyrt med en rekke tilpasninger som er psykologiske: Våre forfedre evolverte for eksempel dybdesyn (greit å ha når man klatrer i trær), fargesyn (greit å ha når man spiser frukt og bær), ansiktsgjenkjennelsesmekanismer (ja, du har spesielle hjerneområder for det) og andre perseptuelle mekanismer. Vi antar, som Bowlby, at tilknytningen mellom foreldre og barn har evolvert, og er en tilpasning. Likeledes forelskelse, som gjør at vi opplever å være sammen med verdens skjønneste. Men også juksedetektormekanismer, der vi unngår bekreftelsesfeilslutningen i situasjoner der noen bryter sosiale regler. Vi antar at en rekke tilpasninger skyldes seksuell seleksjon, som gjør at kvinner og menn er sjalu for litt forskjellige ting, eller at kvinner og menn tenner på forskjellige ting.

Poenget er enkelt: Også menneskets natur er formet av evolusjonen. På bakgrunn av en analyse av hvilke mekanismer som kan ha, og sannsynligvis har, evolvert for å løse bestemte adaptive oppgaver, kan vi lage prediksjoner og hypoteser om disse mentale mekanismene. Og disse mentale mekanismene, eller psykologiske tilpasningene, er det som utgjør menneskets natur.

En slik funksjonell analyse er ingen luksus. Den hjelper oss å skjønne sinnet, slik fysiologene bedre forsto hvordan øyet fungerer når de forsto øyets funksjon, eller blodomløpet når de forsto hjertets funksjon.

Tenk på følgende: Måtte gjøkens tilbøyelighet til å legge egg i andres rede komme før eller etter at mekanismen om partnervalg var på plass?

Kilder

Buss, D. M., Haselton, M. G., Shackelford, T. K., Bleske, A. & Wakefield, J. C. (1998). Adaptations, exaptations, and spandrels. American Psychologist, 53, 533–548. doi: 10.1037/0003-066X.53.5.533.

Cosmides, L. & Tooby, J. (2000). The cognitive neuroscience of social reasoning. I M. S. Gazzaniga (red.), The New Cognitive Neurosciences (2. utg.) (s. 1259–1270). Cambridge, MA: MIT Press.

Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk.

Pinker, S. (1997). How the mind works. Harmondsworth, UK: The Penguin Press.

Redaksjonen anbefaler

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025