• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Gjøken og hva den kan lære oss om sex

Har du noen gang tenkt på hvordan en gjøk vet hvem den skal ha sex med? spør Leif Edward Ottesen Kennair.

GJØKEN FÅR DET TIL: Gjøkungen har aldri sett en annen gjøk før den forlater redet, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Likevel finner den ut hvem den skal parre seg med i kjønnsmoden alder. Foto: Ján Svetlík / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 05.04.14  |  Publisert: 29.03.14

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Ikke det, nei. Det er kanskje ikke noe man går og tenker så mye på i hverdagen. Men det er jo et kjempespennende problem. Og løsningen må ligge i gjøkens evolverte natur (altså i evolusjonshistorien, fylogenesen, fremfor i utviklingshistorien, ontogenesen). Det tror jeg de fleste er enige i. Akkurat som de fleste er enige i at menneskets evne til å knytte emosjonelle bånd mellom barn og foreldre er et resultat av menneskets natur. Tilknytningsteoretikeren John Bowlby var klar på at det var vår evolverte menneskelige natur han beskrev.

Men tilbake til den ensomme og seksuelt frustrerte gjøken vår. Hva er poenget med gjøken? Jeg stilte samme spørsmål til et auditorium med 300 studenter. «Den sier kokko», var det første svaret. Det var ikke det jeg tenkte på. Det som er relevant for oss i denne sammenhengen, er at den legger egg i andre fuglers reder. Så stikker den av. Lite investering fra mor, ingen tilknytning hos gjøken. Så klekkes egget i den andre artens rede, og de manipulerte adoptivforeldrene som matet gjøken, er de eneste voksne fuglene denne lille rakkeren så i starten av livet. Gjøkungen vil derfor aldri ha sett en gjøk før den forlater redet. Hvordan vet gjøken da hvilken art den er? Hvordan vet den hvilken partner den skal foretrekke?

«Den kan si kokko, eller finne en annen fugl som sier kokko», lød et løsningsforslag fra en student. Og selvsagt kan den det. Men vi har bare endret problemet fra ett som handler om hva den skal se etter, til hva den skal høre etter. Og det gjelder jo alle gjøkene, så det er ikke bare vår lille kåte heltinne eller helt som har problemet. Uansett må løsningen ligge i at kompleks atferd er preprogrammert i gjøken. Hvordan kom denne partnerpreferansen inn i gjøken?

Adaptive problemer

Problemet med gjøkeeksempelet er at det krever en mekanisme som, inntil den vesle fuglen ser (eller hører) en annen gjøk av motsatt kjønn, ikke nødvendigvis er så veldig miljøpåvirket. Men det er helt typisk at evolverte mentale mekanismer, psykologiske tilpasninger, henter informasjon fra miljøet. Noen ganger for å utvikle organismen, andre ganger for å omsette informasjonen for å løse adaptive oppgaver knyttet til overlevelse eller reproduksjon.

Slik virker evolusjonsprosessen: Hvis man har et trekk som i hvert fall til en viss grad skyldes gener, så vil dette trekket bli mer eller mindre utbredt i en populasjon som følge av om det øker eller senker reproduktiv suksess generelt. Dette er det ikke mulig å være uenig i. Det er bare slik. Nødvendigvis.

Disse genene lager kropper. Og evolusjonsprosessen lager dyr. Dette er det heller ikke mye uenighet i. Men en kompleks kropp vil også trenge en hjerne. Og fasongen på kroppen kan være aldri så funksjonell uten at det hjelper hvis den mangler et nervesystem som har evolvert for å bevege dyrets atferd like mye tilpasset miljøet. En akvadynamisk fisk som ikke kan svømme eller en gibbonape uten en fornuftig bruk av armene sine oppunder trekronene, er jo litt bortkastet biologi. Bortkastet biologi er evolusjonære blindgater. Dyrehjerner kan derfor gjerne være et resultat av evolusjon, det er de fleste enige i. Hjernen vår er selvsagt også en dyrehjerne, for alle teoretiske og praktiske formål. Den består av de samme typene evolverte tilpasninger som andre dyr har.

I evolusjonshistorien har arten vår møtt adaptive problemer. Dette er utfordringer som våre fysiske eller sosiale omgivelser har presentert, og som våre forfedre og formødre måtte løse. De som ikke løste dem eller løste dem dårlig, er sannsynligvis ikke våre forfedre eller -mødre. De som løste dem, fikk flere etterkommere for hver generasjon.

Evolusjon virker sånn. Det er dette som er seleksjon, naturlig utvalg og seksuell konkurranse eller valg. Det var ikke bare kroppene våre som ble endret gjennom evolusjonshistorien. Vår psykologi endret seg også.

Psykologiske tilpasninger

Resultatet av seleksjon kalles tilpasninger. Noen fysiske tilpasninger kjenner vi godt igjen. Gjeller hos fisk, lunger hos mennesker, begge deler er tilpasninger. Akvadynamisk fasong som glir glatt gjennom vannet hos svømmende øgler, fisk, og sjøpattedyr vitner om at alle tilpasser seg samme problem på en stabil og hensiktsmessig måte gjennom evolusjonshistorien. Kamuflasjen til enkelte dyr er ofte svært iøynefallende, spesielt når du tar dem ut av deres naturlige miljø.

De som klarer å puste, gjør det langt bedre enn de som ikke kan puste. De som svømmer med minst mulig energi, utkonkurrerer de med mindre akvadynamiske kropper. Og det å være kamuflert hjelper deg å unngå å bli spist, noe som kan være bra for sexlivet.

Poenget er enkelt: Også menneskets natur er formet av evolusjonen.

På samme måte er vi utstyrt med en rekke tilpasninger som er psykologiske: Våre forfedre evolverte for eksempel dybdesyn (greit å ha når man klatrer i trær), fargesyn (greit å ha når man spiser frukt og bær), ansiktsgjenkjennelsesmekanismer (ja, du har spesielle hjerneområder for det) og andre perseptuelle mekanismer. Vi antar, som Bowlby, at tilknytningen mellom foreldre og barn har evolvert, og er en tilpasning. Likeledes forelskelse, som gjør at vi opplever å være sammen med verdens skjønneste. Men også juksedetektormekanismer, der vi unngår bekreftelsesfeilslutningen i situasjoner der noen bryter sosiale regler. Vi antar at en rekke tilpasninger skyldes seksuell seleksjon, som gjør at kvinner og menn er sjalu for litt forskjellige ting, eller at kvinner og menn tenner på forskjellige ting.

Poenget er enkelt: Også menneskets natur er formet av evolusjonen. På bakgrunn av en analyse av hvilke mekanismer som kan ha, og sannsynligvis har, evolvert for å løse bestemte adaptive oppgaver, kan vi lage prediksjoner og hypoteser om disse mentale mekanismene. Og disse mentale mekanismene, eller psykologiske tilpasningene, er det som utgjør menneskets natur.

En slik funksjonell analyse er ingen luksus. Den hjelper oss å skjønne sinnet, slik fysiologene bedre forsto hvordan øyet fungerer når de forsto øyets funksjon, eller blodomløpet når de forsto hjertets funksjon.

Tenk på følgende: Måtte gjøkens tilbøyelighet til å legge egg i andres rede komme før eller etter at mekanismen om partnervalg var på plass?

Kilder

Buss, D. M., Haselton, M. G., Shackelford, T. K., Bleske, A. & Wakefield, J. C. (1998). Adaptations, exaptations, and spandrels. American Psychologist, 53, 533–548. doi: 10.1037/0003-066X.53.5.533.

Cosmides, L. & Tooby, J. (2000). The cognitive neuroscience of social reasoning. I M. S. Gazzaniga (red.), The New Cognitive Neurosciences (2. utg.) (s. 1259–1270). Cambridge, MA: MIT Press.

Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk.

Pinker, S. (1997). How the mind works. Harmondsworth, UK: The Penguin Press.

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Mirakla si tid er ikkje over

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Det viktigste jeg har lært om tanker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Du når ikke fram med skam

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid – noen psykologiske tiltak

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Bondeanger

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Kunsten å knytte bånd

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      En ryggsekk av skyld og anger

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Flink pike

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Mas, mas, mas!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Var det en seksuell invitt?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023