• Nyheter
  • Ideer
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
  • Ideer
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Gutta fra Psykologlunsj

Født sånn, eller smittet sånn?

Også parasittene har sin velfortjente plass i jakten på hva det er som former oss til de personene vi er, skriver Tommy Mangerud.

SMITTET: Denne mauren er smittet av en parasitt som får den til å løfta rumpa i været. Forskning tyder på at også menneskers atferd påvirkes av parasitter. Foto: National Science Foundation, USA.

Tommy Mangerud
Sist oppdatert: 17.03.14  Publisert: 08.03.14

Forfatterinfo

Tommy Mangerud

Tommy Mangerud er psykolog og seksjonsleder ved Stjørdal distriktspsykiatrisk senter i Helse Nord-Trøndelag. Han er også aktiv blogger og en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

Jeg må innrømme en ting. Jeg elsker parasitter! Altså, elsker er kanskje å ta hardt i. Jeg ser helst jeg slipper så mange parasittinfeksjoner jeg kan. Fascineres er kanskje riktig ord. Jeg fascineres av parasitter. Parasitten byr på evolusjonær ekstremsport. Den er biologiens ninja, med en helt unik evne til å tilpasse seg vertsorganismens forsvarsmekanismer. Likevel er det mest fascinerende for en psykolog kanskje ikke dens tilpasningsevne, men heller de eksemplene vi har på at parasitter kan påføre sin vert all verdens pussige atferd for å kunne fortsette sin livssyklus.

Dicrocoelium dendriticum manipulerer nervesystemet til infiserte maur. Den mikroskopiske parasitten får mauren til å klatre opp på toppen av et høyt gresstrå i ”håp” om å bli spist av en gressende ku eller geit, for å kunne fortsette neste trinn i formeringsprosessen.

Myrmeconema neotropicum er en annen parasitt med maur i siktet. Den sørger for at mauren får en rød bakende som den løfter høyt i været, så fugler spiser mauren ved å forveksle den med en spesiell type røde bær.

Sacculina carcini får herreutgaven av en infisert krabbe til å te seg og se ut som en kvinnelig krabbe, som bærer rundt på parasittens egg som om de var krabbens egne.

Spinochordodes tellinii gjør at dens vert, en gresshoppe, begår selvmord ved å drukne seg i et vann slik at livssyklusen til parasitten får fortsette.

Parasitten Toxoplasma gondii er avhengig av å ta turen innom tarmsystemet til et medlem av kattefamilien i løpet av livssyklusen. Det er bare i magen på en katt den er i stand til å formere seg. Den er kjent for å kunne påvirke infiserte gnageres atferd på en slik måte at de øker sannsynligheten for å havne nettopp i en katts mage. En mus bebodd av Toxoplasma gondii viser en redusert fryktrespons når de lukter en katt, og kan sågar tiltrekkes av lukten av en katt. Vær så god, maten er servert.

Endret personlighet?

Hva skaper personligheten vår, spørres det. Er det arv eller miljø? Er personlighetstrekkene våre medfødte, eller formes de av foreldrenes oppdragelsesstil og den kulturen vi lever i? Og hva fører egentlig til psykisk lidelse? Ny og interessant forskning tyder på at det fortsatt er mulig å gjøre den komplekse menneskelige atferd ytterligere kompleks: Parasittene ser ut til å påvirke også oss mennesker.

Parasittene ser ut til å påvirke også oss mennesker.

Toxoplasma gondii er en av de vanligste parasittinfeksjonene hos mennesker, men har lenge blitt sett på som en relativt uskyldig infeksjon. Siden 1990-tallet har flere studier gitt inntrykk av at infeksjonen kan ha en større innvirkning på menneskelig atferd og psyke likevel. Infiserte menn ser ut til å ha større tendens til å bryte lover og regler, og er mer introverte, mistenksomme og sjalu. Infiserte kvinner ser ut til å være mer medmenneskelige, utadvendte, samvittighetsfulle og moralistiske. Det er også avdekket funn som tyder på at infiserte mennesker har lett nedsatte motoriske ferdigheter, bedriver mer risikofull atferd og havner i flere bilulykker, i tillegg til at forskere har funnet en sammenheng mellom Toxoplasma gondii-infeksjoner og schizofreni.

Så det er en del som tyder på at vi kan påvirkes psykologisk av parasitter. Tenk på det. For hver celle det er av deg i kroppen, har du 10 bakterieceller i deg. Du består mest av bakterier. Vi har funn som tyder på at bakteriefloraen i tarmen til mus påvirker engstelig atferd. Om disse funnene tåler replikasjoner, og om det er mulig en eller annen gang å dra lignende slutninger til menneskelig atferd vet vi fortsatt ikke.

Uvanlige historier

Dernest har vi det som jeg synes er mest relevant i min daglige praksis som psykolog. Det er godt kjent at organiske påvirkninger på hjernen kan føre til så å si det som er av symptomer og alvorlige psykiske tilstander. Når en person raskt endrer seg og får symptomer i retning av det vi kaller psykose, er det standard prosedyre å først utelukke åpenbare potensielle årsaker som eksempelvis rusmidler, forgiftninger, svulster, blødninger og epilepsi. I de siste årene har de nødvendige differensialdiagnostiske vurderinger økt. Med andre ord har vi oppdaget nye diagnoser som kan forklare sykdomsbildet, og som dermed må tas med i betraktningen når korrekt diagnose skal stilles.

Annalisa Meier, en student ved Columbia University i 2008, og Susannah Cahalan, en journalist ved New York Post i 2009, er kasusbeskrivelser som bekrefter nettopp dette. Da Annalisa var 18 år gammel, endret hun plutselig atferd, hun gikk fra å være en selvstendig og utadvendt person til å bli ubesluttsom, tilbaketrukket og snarsint, før hun endte opp med krampeanfall. Susannah begynte å glemme oppdrag hun arbeidet med for avisen, fikk lammelser i venstre hånd, mistet kontroll over sine følelsesmessige svingninger og ble besatt av paranoide forestillinger. Hun ble oppfattet som psykotisk.

Begge to ble omsider diagnostisert med en relativt nyoppdaget tilstand, anti-NMDA-reseptor-encefalitt. Altså en betennelsestilstand i hjernen. En forståelig årsak til merkelig atferd, men den har vist seg å være vanskelig å avdekke. Flere pasienter viser psykiske symptomer, av og til altså oppfattet som psykose. I mange tilfeller må pasienten til et somatisk sykehus å gjennomføre en spinalpunksjon for å undersøke spinalvæsken for å stille riktig diagnose.

Slike uvanlige historier kan være vanskelige å ta med i betraktningen når vi skal årsaksforklare noe så komplekst som menneskelig atferd, men de har sin velfortjente plass i jakten på hva det er som former oss til de personene vi er. Så får vi heller se om noen år hva det er du skal bruke som forklaring når du har behov for en unnskyldning. Har du noen uvanlige bakterier i magen? Har du en rundorm som har snodd sine tentakler inn i nervesystemet ditt? Har du feber på hjernen, eller kan hende har du bare levd et altfor godt liv?

Kilder

Bercik, P., Verdu, E. F., Foster, J. A., Macri, J., Potter, M., Huang, X., et al. (2010). Chronic gastrointestinal inflammation induces anxiety-like behavior and alters central nervous system biochemistry in mice. Gastroenterology, 139(6), 2102–2112. doi: 10.1053/j.gastro.2010.06.063.

Cahalan, S. (2012). Brain on Fire: My Month of Madness. New York, NY: Simon and Schuster.

Dalmau, J., Gleichman, A., Hughes, E., Rossi, J., Peng, X., Lai, M., et al. (2008). Anti-NMDA-receptor encephalitis: case series and analysis of the effects of antibodies. Lancet Neurology, 7(12), 1091–1098. doi: 10.1016/S1474-4422(08)70224-2.

Flegr, J. (2007). Effects of Toxoplasma on human behaviour. Schizophrenia bulletin, 33(3), 757–760. doi: 10.1093/schbul/sbl074.

Hughes, D. Kronauer, D. & Boomsma, J. (2008). Extended phenotype: nematodes turn ants into bird-dispersed fruits. Current Biology, 18(7), 294–295. doi: 10.1016/j.cub.2008.02.001.

Kristensen, T., Nielsen, A. I., Jørgensen, A. I., Mouritsen, K. N., Glenner, H., Christensen, J. T., et al. (2012). The selective advantage of host feminization: a case study of the green crab Carcinus maenas and the parasitic barnacle Sacculina carcini. Marine Biology, 159(9), 2015–2023. doi: 10.1007/s00227-012-1988-4.

Neufel, K., Kang, N., Bienenstock, J. & Foster, J. (2011). Effects of intestinal microbiota on anxiety-like behavior. Communicative & Integrative Biology, 4(4), 492–494. doi: 10.4161/cib.4.4.15702.

Rohrscheib, C. E. & Brownlie, J. C. (2013). Microorganisms that manipulate complex animal behaviours by affecting the host’s nervous system. Springer Science Reviews, 1, 133–140. doi: 10.1007/s40362-013-0013-8.

Thomas, F., Adamo, S. & Moore, J. (2005). Parasitic manipulation: where are we and where should we go? Behavioral Processes, 68(3), 185–199. doi: 10.1016/j.beproc.2004.06.010.

Webster, J. P. Kaushik, M. Bristow, G. C. & McConkey, G. A. (2013). Toxoplasma gondii infection, from predation to schizophrenia: can animal behaviour help us understand human behaviour? Journal of Experimental Biology, 216(1), 99–112. doi: 10.1242/jeb.074716.

Mest lest

Et giftig stikk

    Alle vi foreldre gjør dumme ting som blir vondt for våre barn

      Hvor mye psykiske plager er for mye?

        Terapi kan gjøre vondt verre for inntil en av ti pasienter

          Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              – Norge er et «verstingland» på psykologiske tester

                Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                  – Slik du takler øyeblikket, takler du alt

                    Nå kommer Psykologisk.no i ny og flottere utgave

                      Føler du deg som en bedrager?

                        To måter å gi tilbakemelding på: Enkel og spesifisert feedback


                          Redaksjonen anbefaler

                          Kan vi forebygge depresjon?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Fører dataspill til mer vold?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Har du fokus?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Bitterhet – en kontrafaktisk
                          fortelling om eget liv

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kunsten å le av andre

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Kontoen i kjærleiksbanken

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Terapitennis med John McEnroe

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Siste saker

                          Derfor dreper Joker

                          • Ytringer

                          Hva forteller følelsene oss?

                          • Bokutdrag

                          Han ble redd for alt

                          • Pia og psyken

                          Hva er avspenning?

                          • Bokutdrag

                          Å jul med din glede! Eller?

                          • Psykologisk salong

                          To måter å gi tilbakemelding på: Enkel og spesifisert feedback

                          • Bokutdrag

                          Drømmen om å være trygg hjemme

                          • Pia og psyken

                          Alle vi foreldre gjør dumme ting som blir vondt for våre barn

                          • Ytringer

                          – Slik du takler øyeblikket, takler du alt

                          • Pia og psyken

                          Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                          • Ytringer

                          Terapi kan gjøre vondt verre for inntil en av ti pasienter

                          • Nye bøker

                          Hvor mye psykiske plager er for mye?

                          • Nyheter

                          Tommy Mangerud

                          Tommy Mangerud er psykolog og seksjonsleder ved Stjørdal distriktspsykiatrisk senter i Helse Nord-Trøndelag. Han er også aktiv blogger og en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Elisenbergveien 20
                            0265 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Annonsørkontakt
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f Twitter Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2019