Konformitet vil si at man tilpasser holdninger eller atferd ut fra hva som fremstår som sosialt akseptabelt. Tidlig på 1950-tallet gjennomførte den amerikanske psykologen Solomon Asch (1907–1996) flere klassiske eksperimenter ved Swarthmore College for å lære mer om konformitet. Han var interessert i hvordan enkeltpersoner påvirkes og formes av sosiale grupper.
I et typisk eksperiment ble grupper med syv til ni deltakere satt sammen i et klasserom. Der fikk de i oppgave å vurdere lengden på flere linjer i forhold til en gitt standardlinje. Deltakerne skulle vurdere om hver linje var kortere enn, lengre enn eller like lang som standardlinjen. En tredel var like lange som standarden, mens resten var klart forskjellig.
Hvordan ville den uinformerte deltakeren reagere når alle de andre svarte enstemmig galt på en i utgangspunktet enkel og tydelig oppgave?
I de eksperimentelle betingelsene hadde altså alle utenom én fått i oppgave å svare galt. Her oppga de intetanende deltakerne feil svar i ett av tre tilfeller. Hele 75 % av dem oppga feil svar minst en gang. Eksperimentene hadde også en kontrollbetingelse uten medsammensvorne. I kontrollbetingelsen svarte tilnærmet alle riktig.
At så mange svarte feil i de eksperimentelle betingelsene, ble forklart på to måter. Den første forklaringen handler om tilpasning til flertallet, altså konformitet. I tillegg viste det seg at graden av avvik mellom standardlinjen og linjen deltakerne skulle bedømme, virket inn på vurderingene. Hvis avviket var tilstrekkelig stort, ble majoritetens innflytelse redusert.
Deltakerne ble intervjuet i etterkant for å finne ut hvordan de tenkte om sine egne svar. Deltakerne som tilpasset seg majoriteten, uttrykte tvil og usikkerhet om sin egen vurdering. Flere svarte at de trodde synet deres var dårlig, eller at det ville være flaut å svare noe annet enn de andre.
Se videoen fra en versjon av eksperimentet fra 1970-tallet:
Eksperimentene til Solomon Asch viser at sosialt press kan påvirke enkeltmennesker sterkt også i en situasjon hvor det i utgangspunktet er åpenlyst hva som egentlig er det korrekte svaret. Studien har fått kritikk for at den ikke belyser hvorfor noen lar være å føye seg etter flertallet. Det har også blitt påpekt at frykt for å skape konflikt kan ha medvirket til at deltakerne tilpasset svarene. Til tross for kritikken har konformitetsstudiene fått stor betydning i sosialpsykologien og for forståelsen av sosial påvirkning i grupper.
Kilder
Asch, S. (1953). Studies of independence and conformity: A minority of one against a unanomius majority. Psychological Monographs: General and Applied, 70(9), 1–70. doi: 10.1037/h0093718.
Cherry, K. (2014). The Asch conformity experiments. Lastet ned 5. mars 2014 fra Psychology.about.com.
