• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Månedens klassiker

En studie av konformitet

Hvordan reagerer folk når meningene og vurderingene deres ikke stemmer overens med flertallets? Solomon Asch sjekket i et klassisk eksperiment.

DEN ENESTE ENE: Hvor villig er du til å skille deg ut og si fra når du oppfatter ting annerledes enn resten av flokken? Foto: James Good / Flickr.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 08.03.14

Konformitet vil si at man tilpasser holdninger eller atferd ut fra hva som fremstår som sosialt akseptabelt. Tidlig på 1950-tallet gjennomførte den amerikanske psykologen Solomon Asch (1907–1996) flere klassiske eksperimenter ved Swarthmore College for å lære mer om konformitet. Han var interessert i hvordan enkeltpersoner påvirkes og formes av sosiale grupper.

I et typisk eksperiment ble grupper med syv til ni deltakere satt sammen i et klasserom. Der fikk de i oppgave å vurdere lengden på flere linjer i forhold til en gitt standardlinje. Deltakerne skulle vurdere om hver linje var kortere enn, lengre enn eller like lang som standardlinjen. En tredel var like lange som standarden, mens resten var klart forskjellig.

STREKER: Deltakerne i Solomon Achs klassiske konformitetseksperiment skulle vurdere om strekene til høyre var kortere enn, lengre enn eller like lang som standardlinjen til venstre. Illustrasjon: Wikipedia.

Deltakerne skulle gi sin vurdering etter tur. Vurderingene ble gitt foran de andre i gruppen, og alle fikk høre hverandres svar. Én av deltakerne var imidlertid uvitende om at alle de andre hadde møtt forsøkslederen på forhånd. De hadde fått instruks om at de i flere av oppgavene skulle gi det samme gale svaret.

Hvordan ville den uinformerte deltakeren reagere når alle de andre svarte enstemmig galt på en i utgangspunktet enkel og tydelig oppgave?

I de eksperimentelle betingelsene hadde altså alle utenom én fått i oppgave å svare galt. Her oppga de intetanende deltakerne feil svar i ett av tre tilfeller. Hele 75 % av dem oppga feil svar minst en gang. Eksperimentene hadde også en kontrollbetingelse uten medsammensvorne. I kontrollbetingelsen svarte tilnærmet alle riktig.

At så mange svarte feil i de eksperimentelle betingelsene, ble forklart på to måter. Den første forklaringen handler om tilpasning til flertallet, altså konformitet. I tillegg viste det seg at graden av avvik mellom standardlinjen og linjen deltakerne skulle bedømme, virket inn på vurderingene. Hvis avviket var tilstrekkelig stort, ble majoritetens innflytelse redusert.

Deltakerne ble intervjuet i etterkant for å finne ut hvordan de tenkte om sine egne svar. Deltakerne som tilpasset seg majoriteten, uttrykte tvil og usikkerhet om sin egen vurdering. Flere svarte at de trodde synet deres var dårlig, eller at det ville være flaut å svare noe annet enn de andre.

Se videoen fra en versjon av eksperimentet fra 1970-tallet:

Eksperimentene til Solomon Asch viser at sosialt press kan påvirke enkeltmennesker sterkt også i en situasjon hvor det i utgangspunktet er åpenlyst hva som egentlig er det korrekte svaret. Studien har fått kritikk for at den ikke belyser hvorfor noen lar være å føye seg etter flertallet. Det har også blitt påpekt at frykt for å skape konflikt kan ha medvirket til at deltakerne tilpasset svarene. Til tross for kritikken har konformitetsstudiene fått stor betydning i sosialpsykologien og for forståelsen av sosial påvirkning i grupper.

Kilder

Asch, S. (1953). Studies of independence and conformity: A minority of one against a unanomius majority. Psychological Monographs: General and Applied, 70(9), 1–70. doi: 10.1037/h0093718.

Cherry, K. (2014). The Asch conformity experiments. Lastet ned 5. mars 2014 fra Psychology.about.com.

Siste saker

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Rasisme er ikke en del av vår natur

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hjelp! Jeg har skrivesperre

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          En kur for mental borreliose

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          En studie av glorie-effekten

                          • Månedens klassiker

                          Onkel Skrues store bekymring

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Vinterdepresjon, kan det forebygges?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Kontoen i kjærleiksbanken

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Abborterapi

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Superbrillene som redder nattesøvnen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Madeleine Dalsklev

                          Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                          Karen Eimot

                          Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021