• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Ei ulik hand å halde i

Etter hundre år med forsking på kjønnsforskjellar veit vi at menn har større hender enn kvinner. Så – kva gjer vi med det? spør Anne Marie Fosse Teigen.

KJØNNSFORSKJELLAR: I bokhylla til Anne Marie Fosse Teigen tronar ein murstein av ei bok. Den inneheld samandrag av all forsking som er gjort på kjønnsforskjellar dei siste vel hundre åra. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 10.03.17  |  Publisert: 01.03.14

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

I bokhylla mi står det ein fantastisk murstein av ei bok. Den heiter Sex differences og inneheld samandrag av all forsking som er gjort på kjønnsforskjellar dei siste vel hundre åra (fram til 2008). Atten tusen studiar! Og her er det mykje snadder: Fleire studiar har dokumentert at kvinner blir raudare i fjeset enn menn blir når dei drikk alkohol. Og om du har ei favorittfarge, er det stor sjanse for at du er dame (fleire kvinner enn menn seier nemleg at dei har ei favorittfarge). Fleire kvinner enn menn drøymer om klede (om natta!). Menn på si side har større tendens enn kvinner til å drøyme om kvinner utan klede (ja, om natta også..!). Sannsynlegvis medan dei snorkar, for det finst studiar som dokumenterer at menn snorkar meir enn kvinner.

Elles kan boka fortelje at amerikanske gutar i skulealder er meir interessert i jakt og fiske enn amerikanske jenter er. Tilsvarande studiar frå Kongo og Sør-Afrika viser derimot ingen kjønnsforskjell på jakt- og fiskeinteressa. Og som ein kommentar til den heimlege debatten finst det ei amerikansk undersøking frå 1982 som viste at kvinner har lettare enn menn for å tru på englar. Menn tar det likevel att ved at dei har lettare for å tru at jorda har hatt besøk av romvesen.

Nokre studiar framkallar meir gjesp enn diskusjon og gir vatn på mølla til dei som meiner at forsking berre stadfester det vi visste frå før: Ein kanadisk studie frå 1995 kunne fortelje at menn har lengre fingrar enn kvinner. Og som om ikkje det var nok: Ti år etter vart det publisert ein amerikansk studie som kunne dokumentere at menn også har større hender! Eureka! Diverse undersøkingar frå ulike delar av verda konkluderer med at menn et meir enn kvinner, og at foreldre gir meir mat til sine små gutebarn enn til jentebarna.

Dei verkelege gåvene

Trass i slike funn må eg vedgå at eg har litt moro – og iblant litt nytte – av å kjenne til noko av det vitskapen har funne ut om skilnader mellom menn og kvinner. Nokre gonger kan kunnskapen koma godt med når eg arbeider med par. I tilfelle der folk kjenner seg att i forskingskonklusjonane, verkar det som det er ei lette for dei å oppdage at dei kan identifisere seg med den typiske kvinna eller den typiske mannen. Dei får endeleg hengt bjølla på katten (som like gjerne kan vera dei sjølve som partnaren). Og blir det ikkje også litt lettare å leva med skilnadene når desse er stadfest av forskarar? I alle fall så lenge det ikkje blir brukt som ein måte å fråskrive seg ansvar på. For sjølv om ein er kjønnstypisk på eit område, utelèt jo ikkje det at ein prøver å strekkje seg etter å koma den andre i møte. Tvert imot! Då er det til og med meir sannsynleg at partnaren byrjar å setje pris på dei små tilløpa til at den andre kryp ut av sitt eige skinn.

Den amerikanske parterapeuten Michele Weiner-Davis kallar slike tilløp for «real giving». Ho seier at dei verkelege gåvene i parforholdet er når den eine prøver å gi til den andre noko som denne ynskjer seg, men som ikkje kjennest naturleg for givaren å gi. Ho illustrerer dette med å fortelje om korleis ho sjølv kom frå ein familie som, straks dei møttest etter ein arbeids- eller skuledag, ivrig og interesserte spurde kvarandre ut om korleis dagen hadde vore for kvar av dei. For henne var desse stundene noko av det som definerte samhaldet og kjærleiken i familien ho kom frå, og som ho sjølv (utan å vera heilt klar over det) drøymde om å attskape når ho sjølv fekk familie.

Ei utstrekt hand

Haken var at ho fann seg ein mann som berre hadde ein ting i hovudet når han kom heim frå jobb, og det var å få nokre minutt i fred før nokon blanda seg inn. Tida gjekk (som den ofte gjer før ein oppdagar at partnaren ikkje er vondsinna, men berre forskjellig frå ein sjølv!) før Michele forstod at ektefellen ikkje oppførte seg unnvikande fordi han gav blaffen i henne, men fordi han desperat trong eit pustehol av tid åleine, før han kunne vera til stades med henne. Ho fortel korleis ho gradvis lærte seg å gi han den tida, og at det kravde at ho måtte gjera det motsette av det som var naturleg for henne – ho måtte rett og slett praktisere «real giving».

Menn har lettare for å tru at jorda har hatt besøk av romvesen.

Nokre gonger møter eg par der ein eller begge har ei oppfatning av at partnaren si gåve berre har verde om den er gitt spontant og kjem «naturleg». Då plar eg spørje kva som er mest verdt: Det som er lett å gi, eller det ein må anstrenge seg litt for å gi? Noko meir nølande kjem då spørsmålet om det ikkje burde vera slik i gode parforhold at ein spontant forstår og har lyst til å gi det partnaren treng. I det er sjølvsagt eg heilt samd: Det ville vore så inderleg fint om det var slik!

Etter kvart som kloneindustrien skyt fart, kan det jo hende vi kjem dit. Inntil det hender, veit eg ikkje anna råd enn at vi får utforske kvarandre og skilnadene våre som best vi kan. Om ikkje anna, kan vi by partnaren ei utstrekt hand. Stor eller lita.

Kjelder

Davis, M. W. (2001). The divorce remedy: The proven 7-step program for saving your marriage. New York: Simon & Schuster.

Ellis, L., Hershberger, S., Field, E., Wersinger, S., Pellis, S., Geary, D., Palmer, C., Hoyenga, K., Hetsroni, A. & Karadi, K. (2008). Sex differences: Summarizing more than a century of scientific research. New York: Psychology Press.

Redaksjonen anbefaler

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025