• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Kontoen i kjærleiksbanken

Eg tippar at dei uhøgtidelege dialogane byggjer ein positiv saldo i kjærleiksbanken, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

VARIG KJÆRLEIK: Anne Marie Fosse Teigen tar denne gongen for seg ein av dei store forskarheltane sine, John Gottman. Han har studert par i over førti år, til saman over 3500 par. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 04.10.20  |  Publisert: 08.02.14

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Eg er litt misunneleg på Språkrådet. Språkrådet får lov til å boltre seg i nye ord og til og med utpeike det beste av dei kvart år. Eitt av årets nyord i 2013 var «sakte-TV». Kårfolket mitt (det vil seie dei godt vaksne foreldra mine) i Telemark storkosar seg kvar gong NRK sender sakte-TV. Då sit dei og ser og ser, og kommenterer inniblant. Og dei er ikkje plaga med misunning, minst av alt misunning på Språkrådet. Kårfolket har nemleg uendeleg mange gammalord dei kosar seg med, som dei puttar inn i setningar til glede for kvarandre, og til forvirring for dei fleste andre!

Om nokon skulle ha kåra årets gammalord der i garden i fjor, er eg temmeleg sikker på at «fubellføre» ville nådd høgt opp. Klimaendringane har nemleg leidd til at det store, flate tunet, som før om vintrane var dekt av snø (flata berre broten av ei presisjonsbrøytt rundkøyring), dei siste åra oftare og oftare har likna ein skeisebane. Og då blir det fubellføre (fubell = rompeball, for dei som lurte). Eller som dei gamle også ville ha sagt, om dei skulle forklart korleis det er når det er fubellføre: Då er det flott (uttalast med o, som i god, og betyr glatt)!

Ein relasjonell invitasjon

Meir enn ein gong har det slått meg at sjølve leiken med språket er viktigare enn innhaldet i det dei pratar om, når dei to byrjar på denne måten. Eg kan ikkje unngå å få med meg korleis dei deler ei pitrande fryd over å kunne grave fram uttrykk som relativt få nolevande menneske forstår: Ord som garpetapp (= drøvel), muldrur (= smular) og håmmårsbøtein (= musklane på baksida av låret) kling då over kjøkenbordet, følgde av ertande blikk og krysningar av fnis og fnys. Ein kan seia mykje om ulemper ved å finne seg ektefelle ein er i slekt med, og som kjem frå grannelaget, men om ein fyrst ser potensialet i dei felles referansane, kan ein tydelegvis ha utruleg mykje moro også.

KJÆRLEIKSBANKEN: John Gottman hevdar at dei bitte små elementa av kvardagen, der vi vender oss til den andre og får – eller ikkje får – respons, fungerer som innskot eller uttak av kontoen i kjærleiksbanken. Foto: The Gottman Institute.

KJÆRLEIKSBANKEN: John Gottman hevdar at dei bitte små elementa av kvardagen, der vi vender oss til den andre og får – eller ikkje får – respons, fungerer som innskot eller uttak av kontoen i kjærleiksbanken. Foto: The Gottman Institute.

Ein av dei store forskarheltane mine er amerikansk og heiter John Gottman (fødd 1942). Han har studert par i over førti år, til saman over 3500 par. Han fann at eitt av fellestrekka ved dei para som heldt saman i varige samliv og treivst med det, var at dei såg meining med parforholdet sitt ut over berre det å trivast i selskap med kvarandre. Meininga kunne skapast av så mangt: felles livsprosjekt eller felles verdiar, ulike personlegdomar som utfyller kvarandre, ei spesiell parhistorie og så vidare. Om eg skal driste meg til å analysere samlivet til kårfolket, held eg ein knapp på at desse felles språklege identitetsmarkørane har vore med på å lage den meiningsveven dei har laga seg som par. Og eg tør gjette på at desse uhøgtidelege dialogane har vore med på å byggje ein positiv saldo i det Gottman kallar kontoen i kjærleiksbanken.

Gottman hevdar nemleg at dei bitte små elementa av kvardagen, der vi vender oss til den andre og får – eller ikkje får – respons, fungerer som innskot eller uttak av kontoen i kjærleiksbanken. Slik sett er all kommunikasjon (språkleg eller ikkje-språkleg) vi produserer i nærleiken av partnaren, på eitt plan invitasjonar til emosjonell kontakt. Til dømes om eg peikar ut vindauget og seier til mannen min at «Det var ein fin regnboge!», er det på eitt plan saksinformasjon, og på eit anna plan ein relasjonell invitasjon.

Ein positiv saldo

Viss mannen min seier noko relativt hyggeleg til svar, eller til og med om han ikkje seier noko, men berre ser den vegen eg peiker, er det døme på imøtekomande svar på invitasjonen min. Ikkje fyrst og fremst fordi han gjer som eg seier, men fordi han svarar på ein måte som fortel meg at han liker at eg tar kontakt. Om han ikkje hadde hatt tid til å sjå ut, kunne han ha svara imøtekomande ved å seie at «Eg kan ikkje, eg er i ferd med å få eit gjennombrot i sudokuen her! Om du tar eit bilete, ser eg på det etterpå.»

Ein positiv saldo i kjærleiks­banken legg grunnlaget for om vi tolkar partnaren i beste meining når det er rom for tvil.

Viss han i staden hadde sagt: «Har du sett brillene mine?», ville det vore eit døme på unngåande svar, og eg ville sannsynlegvis kjent meg litt skuffa eller dum, fordi han ikkje viste noka interesse for det eg ville vise han. Og det er lite truleg at eg ville spurt på nytt. Gottman observerte at til og med nygifte, opp over øyrene forelska partnarar, ikkje vende seg til den andre på nytt om dei fekk unngåande svar. I staden lest dei som ingen ting, og dialogen døydde ut for ei stund.

Kva så om mannen min hadde vore i uvanleg dårleg lune og hadde frest: «Ser du ikkje at eg er opptatt?? Hald smella!!»? Det ville ifølgje Gottman ha vore eit avvisande svar på den relasjonelle invitasjonen. Avvisande svar representerer store uttak frå kjærleiksbanken og er den mest brutale måten å stoppe det som kunne vore ein hyggeleg dialog på. Hadde eg fått eit slikt svar, ville eg sannsynlegvis ikkje sagt eitt ord resten av dagen, om så ein sjørøvar med trebein hadde passert framfor vindauget.

Kva følgjer har slike hendingar på sikt? Analysane til Gottman viste at ein positiv saldo i kjærleiksbanken legg grunnlaget for om vi tolkar partnaren i beste meining når det er rom for tvil. Den gjer også at vi lettare klarer å reparere forholdet etter ein nedtur. Når saldoen er negativ, har vi ingen tabbekvote, og vi må trø svært forsiktig. Det er fubellføre.

Kjelder

Gottman, J. M. & DeClaire, J. (2001). The relationship cure: A 5-step guide to strengthening your marriage, family and friendships. New York, NY: Three Rivers Press.

Teigen, A. M. F. (2012). Varig kjærleik. Ei handbok. Oslo: Samlaget.

Redaksjonen anbefaler

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ved å bevisstgjøre oss våre verdier blir vi tydeligere for oss selv

  • Ytringer

Enda en nedslående studie om åpne kontorlandskap

  • Nyheter, Pluss

Vond tankevandring avtar med alderen

  • Nyheter, Pluss

«Hjernen er deg!» vant Helseprisen 2023

  • Nyheter

Badstue gjør tankene skarpere og humøret bedre

  • Nyheter, Pluss

Plantebaserte dietter gjorde godt for hjertehelsa

  • Nyheter, Pluss

Kos på jobben: En god organisasjons­kultur som fremmer lagspill

  • Ytringer

Kunstig intelligens kan se hvordan ADHD-hjerner skiller seg fra andre hjerner

  • Nyheter, Pluss

Traumatiske minner er ikke som andre minner

  • Nyheter, Pluss

Jeg pleide å like byens lyder og kaos – det er en stund siden nå

  • Ytringer

Denne bakterien finnes i mange typer mat, og kan dempe angst og depresjon

  • Nyheter, Pluss

Meningsløshet og ensomhet: Noen eksistensielle betraktninger

  • Ytringer

Livskvalitetens «fem om dagen»

  • Nyheter, Pluss

Hun var Norges første «hallo-dame» på NRK. Siden har hun kjempet for naturvern og friluftsliv

  • Nyheter, Pluss

Bredt flertall støtter forbud mot konverteringsterapi: – Kan ikke lenger sende folk på «homo-camp» i England

  • Nyheter, Pluss

Ber Stortinget overstyre regjeringen: Helse- og omsorgskomiteen krever umiddelbar stans i nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Helsetilsynet tilbakekaller autorisasjonen til psykiater

  • Nyheter

Psykisk helse i skolen: Ikke gjør verktøykassa mindre!

  • Ytringer

Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

  • Nyheter, Pluss

Ny doktorgrad: Tillit i terapi fører til bedring hos pasienten

  • Nyheter, Pluss

Bøker er langt bedre for fantasien enn TV-en

  • Nyheter, Pluss

Slik mestrer du stress i usikre tider

  • Nyheter, Pluss

Placebo-effekten påvirker hvor godt behandlingen av depresjon fungerer

  • Nyheter, Pluss

Denne planten kan ruste deg mot stress

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        – Psykisk vold dreper kjærlighet

          Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

            Sinte voksne barn

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                          De tre søylene for god psykisk helse

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023