• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

– Hver og en betyr noe i klimaspørsmålet

For å endre oss i klimavennlig retning trenger vi opplevelsen av å være med på noe som er større enn oss selv, sier Norges kanskje viktigste miljøpolitiker i øyeblikket, Ola Elvestuen.

OFFENSIV: Ola Elvestuen er leder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og arbeider for et grønt skifte i politikken. Foto: Aurora Nordnes.

Johanne Rogndal

Sist oppdatert: 17.07.17  |  Publisert: 22.02.14

Ola Elvestuen (46) er blitt en stadig sterkere stemme i norsk klimapolitikk. Som leder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget arbeider Elvestuen for et grønt skifte i politikken. Han har uttalt at vi trenger en langt mer offensiv klimapolitikk enn den som føres av regjeringen i dag, og han mener at energieffektivisering, kollektivtransport og grønne avgifter kan bringe oss nærmere målet om redusert drivhuseffekt. Vi møtte Venstre-politikeren for å høre hva han tenker om psykologiens plass i møte med klimautfordringene.

Hvor kommer klimaengasjementet ditt fra?

– Jeg har vært opptatt av miljø og klima hele livet, lenge før jeg ble engasjert i politikken. Jeg meldte meg inn i Venstre relativt sent, først i 1995, da jeg var i slutten av tyveårene. Det er viktig å gjøre noe i klimasaken. For meg personlig er det også et moralsk spørsmål. Klimaendring er den største utfordringen vi står ovenfor i vår generasjon.

Psykologiforbundet tildelte klimastiftelsen GreeNudge prisen Årets nyvinning for måten de har tatt i bruk psykologisk kunnskap på i klimaspørsmålet. Hva tenker du om prisvinneren?

– Jeg kjenner til at GreeNudge har «puffet» folk i miljøvennlig retning med gode resultater. For eksempel i studien der de reduserte tallerkenstørrelsen i buffeen og sparte Choice-hotellene for en haug med penger. Denne tilnærmingen kan ha en enorm innflytelse på mange områder. Det er fasinerende hvilken effekt man kan få av å tenke litt annerledes!

Har du gjort lignende grep selv, som politiker?

– Det er ikke er den samme tilnærmingen som ligger bak, men jeg jobbet med et lignende tiltak i Oslo kommune, innføring av sanntidssystemer for trikk og T-bane. Det har hatt stor virkning på valgene folk tar i hverdagen. Man trenger ikke å følge med på rutetabellene lenger. Det blir enklere å ta valget om å vente eller gå videre, og det øker sannsynligheten for at man velger kollektivtransport som fremkomstmiddel. Da jeg arbeidet som byråd i Oslo, handlet mye om å omstille seg fra å snakke om organisering, strukturer og økonomi, til å se for seg hvordan det hele fungerer for den som står på perrongen; han som bare bryr seg om trikken og bussen kommer når den skal, om det er rent og behagelig der han står. De færreste bryr seg om hvor mye vi arbeider bak kulissene.

Storbritannias statlige Behavioural Insights Team (BIT) er en inspirasjonskilde for norske GreeNudge. Men hos britene har dytt i statlig regi ført til bekymringer for at staten innskrenker individets muligheter til å ta opplyste valg på egne vegne. Bør vi være på vakt?

– Det er en tallerken, sier Elvestuen med et lurt smil. Han viser til at det foreløpig har vært gjennomført svært beskjedne dytt i Norge.

– Kritikken i Storbritannia går også på individualisering. Det er sant at vi bør være oss bevisst farene ved at stadig flere samfunnsutfordringer defineres på individnivå. I forbindelse med klimautfordringene er det likevel viktig at hver og en tar sin del av ansvaret. Det kan godt hende at det ville være lurt med en BIT-enhet her i Norge også. I Storbritannia ble tiltakene iverksatt i en periode da staten måtte spare penger. Men mange gode tiltak kommer jo nettopp når man legges under press. Vi kan lære av de erfaringene som er gjort der borte. Samtidig må vi ikke slå oss til ro med denne tilnærmingen som den eneste.

I hvilken grad kan mobilisering av enkeltindividet ha betydning?

– Det er få som har tro på at vi klarer dette uten å ta store strukturelle grep. Det som ofte er motargumentet til endring på individnivå, er at du kan endre ganske mye, men hvordan få det opp i volum? Hovedmålet må fremdeles være den store oppslutningen vi trenger om tyngre grep på vegne av samfunnet. Samtidig må vi klare å motivere enkeltpersoner til å ta sine valg i samme retning som de strukturelle grepene skal føre oss i. Det handler blant annet om å vite hvilken atferdsendring som gir reell effekt. Her kan psykologene bidra med sin kunnskap og med nyskapende ideer.

Et konkret eksempel på individuell handling med reell effekt er innføringen av kildesorteringsystemet i Oslo kommune.

– Ja, på kort tid har dette systemet faktisk blitt såpass robust at det skal mye til før enkeltindivider kan ødelegge for flertallet. Vi kan ikke få med oss alle, men vi kan forsøke å motivere så mange som mulig til å slutte opp om klimatiltakene og ta grønne valg i hverdagen. Kanskje også Renovasjonsetaten kan ha nytte av innspill fra psykologene… Hvordan kan man utvikle kampanjer, motivere til å ta miljøvennlige valg? Vi ser jo for eksempel at terskelen for å hive fra seg avfall på bakken har endret seg drastisk over tid.

Hvordan kan man motivere til å handle nå selv om effekten kommer langt frem i tid?

På forhånd mente ekspertene at pris ikke ville ha noen betydning for folks valg av fremkomst­middel, men vi viste det motsatte.

– Det er helt klart at tidsaspektet påvirker viljen til å handle miljøvennlig. Kanskje kan psykologene bidra med enda mer innsikt i disse prosessene. Utfordringer med det lange tidsperspektivet gjør seg gjeldende på flere områder, også i spørsmålet om folkehelsen. Hvordan kan vi motivere folk til å leve sunnere i praksis, over tid? Man må klare å kommunisere budskapet til personer som helst ikke vil forholde seg til det, nettopp fordi de tror at de aldri vil kunne påvirke noe som helst. Selv om 97 % av alle ekspertene er enige om at vi står overfor alvorlige menneskeskapte klimaendringer, treffer det ikke befolkningen i stor nok grad. Tvert imot virker det som om helt andre ting avgjør hvor mange som oppfatter klimaendringene som en trussel. For denne andelen varierer over tid. Vi trenger en annen tilnærming og en annen kommunikasjon for å få flere til å velge miljøvennlig, til å ta sine hverdagsvalg i riktig retning. Vi må klare å treffe en langt bredere målgruppe enn de få som har et personlig engasjement for klima og miljø. Dette er en politisk utfordring.

Kan man i større grad belønne folk for å ta miljøvennlige valg?

– Vi hadde en diskusjon i Oslo før prisene på kollektivtrafikk ble satt ned. Det var en skikkelig kamp, dette. Til slutt fikk vi gjennomslag for en prisreduksjon på 20 % for månedskort. På forhånd mente ekspertene at pris ikke ville ha noen betydning for folks valg av fremkomstmiddel, men her så vi det motsatte. Prisreduksjon var et grep med en betydelig effekt på atferd. Mer generelt tror jeg at man trenger en opplevelse av å være med på noe som er større enn en selv. En må få opplevelsen av at det er positivt å gjøre de riktige tingene. Så får sånne som meg forsøke å sørge for at de riktige tingene gir en effekt som er synlig for flere. Det er jeg opptatt av i politikken.

Redaksjonen anbefaler

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025