Den amerikanske psykologen Walter Mischel regnes av mange som selve pioneren bak studier på selvkontroll. Selvkontroll er evnen til å styre seg selv – til å regulere egne tanker og endre egen atferd slik at man nærmer seg et mål eller en ønsket standard.

Evne til selvkontroll er opplagt en viktig ferdighet for mennesker, blant annet fordi det bidrar til at vi kan motstå impulser og kortsiktige fristelser som kan være skadelige og usunne på lengre sikt. Selvkontroll tas for eksempel i bruk hvis man prøver å motstå fristelsen til å ta en røyk i håp om å oppnå bedre helse i fremtiden, eller hvis man lar være å handle impulsivt i butikken for å redusere risikoen for å havne i økonomisk uføre.

I marshmallow-studien, som startet i slutten av 1960-årene, ønsket Mischel og kollegene å undersøke en bestemt form for selvkontroll – evnen til å avstå fra en mindre belønning her og nå til fordel for en større belønning i fremtiden. Voksne personer møter til stadighet slike situasjoner. Et av spørsmålene forskerne stilte seg, var om barn også har denne formen for selvkontroll. De ønsket å se på hvilke underliggende prosesser evnen kan henge sammen med, og hvilke følger individuelle forskjeller i selvkontroll har på sikt.

Barna i eksperimentet var i alderen fire til seks år. De ble plassert ved et bord i et rom med en marshmallow eller en kjeks foran seg og en voksen person til stede. De fikk deretter beskjed om at den voksne personen ville forlate rommet, og de fikk to valgmuligheter. Dersom de klarte å vente med å spise godbiten til den voksne personen var tilbake, ville de få to stykker istedenfor en. Hvis de ikke klarte å vente, kunne de ringe i en bjelle. Da ville den voksne umiddelbart komme tilbake, men da ville barnet bare få én marshmallow. De fleste barna ønsket å vente til de kunne få to, men bare mindretallet greide å holde tiden ut – femten minutter.

Se denne amerikanske videoen for en populær demontrasjon av marshmallow-testen:

Mischel fulgte opp barna som deltok i studien, flere år senere. Da var de kommet i tenårene, og det viste seg at de individuelle forskjellene i selvkontroll i stor grad hadde holdt seg stabilt. De som hadde dårligere selvkontroll som barn, hadde også dårligere selvkontroll som tenåringer. Mischel fant også at de som viste best selvkontroll som barn, hadde bedre karakterer i tenårene. Andre beskrev dem som over gjennomsnittlig gode til å planlegge og konsentrere seg om oppgaver.

I en nyere versjon av marshmallow-studien viste den amerikanske forskeren Celeste Kidd og medarbeidere at det har stor betydning om barna stolte på forsøkslederen eller ikke – det påvirker om barna er villige til å vente på en større godbit. Det tyder på at det ikke bare er mangel på selvkontroll, men også strategisk tenkning som får barn til å sikre seg umiddelbar belønning. Likevel har Mischels studier bidratt til viktig kunnskap om utvikling av selvkontroll. Studiene hans ga ny innsikt i hvor stor betydning denne evnen kan ha for mennesker gjennom et livsløp.

Se videoen om forskergruppen til Celeste Kidd ved University of Rochester i USA:

Kilder

Kidd, C., Palmeri, H. & Aslin, R. N. (2013). Rational snacking: Young children’s decision-making on the marshmallow task is moderated by beliefs about environmental reliability. Cognition, 126(1), 109–114. doi:j.cognition.2012.08.004

Mischel, W., Shoda, Y. & Rodriguez, M. L. (1989).
Delay of gratification in children. Science, 244(4907), 933–938.

Mischel, W; Ebbe B. E. & Raskoff Zeiss, A. (1972). Cognitive and attentional mechanisms in delay of gratification. Journal of Personality and Social Psychology, 21(2), 204–218. doi:10.1037/h0032198